Musepest

Musepest er en virussykdom som kan bli overført til mennesker via avføring fra mus og gir symptomer på nyresykdom. Dette bør du vite før du rengjør hytte og loft.

SPRER MUSEPEST: Musepest smitter via avføring fra mus, via luft, til mennesker. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
SPRER MUSEPEST: Musepest smitter via avføring fra mus, via luft, til mennesker. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Musepest har den medisinske betegnelsen Nephropatia epidemica. (Nefropati betyr «nyresykdom»)

Årsaken til musepest

Musepest skyldes et virus som spres via smågnagere. I Norge er det disse museartene som kan spre smitte: Klatremus i Sør-Norge og sannsynligvis rødmus i Nord-Norge. Musepest skyldes et virus i hantavirusfamilien. Den skandinaviske varianten gir først og fremst symptomer på nyresykdom, mens Hantavirus i andre deler av verden oftest gir lungesykdom. (1)

Hvordan smitter musepest?

Man kan bli smittet ved kontakt med inntørket museavføring.

Smitte skjer ved at man inhalerer inntørket avføring i støvform fra for eksempel mus, og så inneholder denne avføringen viruset som gir musepest.

En sjeldnere smitteform er å drikke vann som inneholder viruset. Musepest kan ikke smitte fra menneske til menneske.

I Norge rammer musepest hovedsakelig personer som ferdes mye i skog og mark, spesielt landbrukere og skogsarbeidere, men i praksis så ser vi musepest oftest hos personer som har rengjort en hytte hvor der har vært museavføring, rydding i vedstabler og andre situasjoner hvor en kan komme i direkte kontakt med tørket avføring fra mus og andre smågnagere. Landbrukere og skogsarbeidere er noe mer utsatt. (2)

LES OGSÅ: Kronisk nyresvikt

Utbredelse av musepest

Musepest er relativt sjelden i Norge hos mennesker, men i 2021 var det en økning i antall tilfeller.

År Antall registrerte sykdomstilfeller i Norge (MSIS)
201726
201821
201911
202012
202138

Kilde: MISIS

I Nord-Europa forekommer flest tilfeller i perioden september-mai, og det er vanlig med større utbrudd hvert 3–4 år. Teorien er at dette skjer fordi det blir mer mus på grunn av mindre antall rovfugler enkelte år. (2)

Hvilke symptomer gir musepest?

Tiden det tar fra smitte til sykdom ligger vanligvis mellom 2 og 6 uker. Den syke får først influensalignende symptomer, og det kan da lett mistolkes som annen sykdom, for eksempel influensa. Vanlige symptomer kan være for eksempel feber, muskelsmerter, kvalme, hodepine, tørste, dårlig appetitt, brekninger og synsforstyrrelser.

Etter disse første symptomene har stått på i noen få dager, vil ofte en tilsynelatende forbigående bedring inntreffe, og deretter går sykdommen inn i en annen fase med symptomer som skyldes det at viruset forstyrret nyrefunksjonen. Da vil den syke kunne kjenne smerter over nyrene og ha lav urinproduksjon, eventuelt også lavt blodtrykk. Ved urinstix kan en da se protein og blod i urinen.

Sykdommen kan en sjelden gang gi nevrologiske komplikasjoner i form av hjernehinnebetennelse og kramper. Kan også føre til lungeaffeksjon og lett hepatitt. (2)

Kan det være noe annet?

Mange som blir smittet får sannsynligvis ingen symptomer, eller kun helt lette og uspesifikke symptomer, som kan mistolkes som en lett influensa, uvelhet eller lignende. I den andre fasen av sykdommen, med symptomer fra nyrene, vil symptomene kunne ligne det en ser ved nyresykdommen akutt glomerulonefritt.

Når bør man oppsøke lege?

Ved enhver mistanke om musepest. Uforklarlige symptomer etter rengjøring av en hytte, hvor der har vært mye støv og muselort, bør kunne lede tanken i retning av musepest. Det vil bli tatt urinprøve og blodprøver for å undersøke om det foreligger en infeksjon.

Hvordan behandles musepest?

Der finnes ingen spesifikk behandling for musepest. Pasienten skal innlegges i sykehus for observasjon og oppfølging av nyrefunksjon, blodtrykk m.v. I sjeldne tilfeller kan dialyse bli aktuelt i en periode.

Kan man forebygge musepest?

Ja, dette er viktig. Ved rengjøring av hytter og loft hvor der er eller kan ha vært museavføring, bør rengjøring skje med vann, og ikke med feiekost eller støvsuging, for å unngå å virvle opp tørket støv med muselort i luften. Ved direkte håndtering av muselort og annen avføring fra smågnagere bør man bruke munnbind og engangshansker for å unngå musepest.

Forløp

Musepest går over av seg selv og uten behandling. Akutt forbigående nyresvikt er ofte en del av forløpet, men det går tilnærmet alltid også over av seg selv når det er en del av denne sykdommen. Symptomatisk behandling i nyresviktfasen kan bli aktuelt. Det innebærer blant annet å regulere kroppens salt- og væskebalanse. Den totale varigheten av sykdommen er ofte omkring to uker.

Prognose

Prognosen er god. Det er kjent ett tilfelle av dødelig utgang av musepest her i Norge.

URIN- OG BLODPRØVE: Diagnosen musepest er sikker hvis man påviser viruset eller antistoffer mot det. Foto: Lommelegen.no
URIN- OG BLODPRØVE: Diagnosen musepest er sikker hvis man påviser viruset eller antistoffer mot det. Foto: Lommelegen.no Vis mer

Inkubasjonstid:

2–6 uker. Gjennomgått infeksjon gir livslang immunitet.

Bør den smittede holdes vekke fra barnehage/skole/jobb?

Det smitter ikke mellom mennesker, så der er ingen smittehensyn å ta. Eventuelt fravær vurderes i forhold til pasientens tilstand.

Immunitet

Gjennomgått infeksjon gir livslang immunitet. (2)

Kilder:

1) Forskning.no 2) FHI.no: Nephropathia epidemica og andre hantavirusinfeksjoner – veileder for helsepersonell 3) Uptodate 4) SNL.no

Første gang publisert i 2017. Siste revisjon 01.04.2022 av Barexstein, lege.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer