Urinprøve

Ved sykdommer i nyrene og urinveiene er det ofte nødvendig å få undersøkt en urinprøve.

Hvordan skal prøven taes?Vask deg først godt:

MennTrekk forhuden tilbake og vask penishodet og urinrørsåpningen med såpe og vann. Skyll deretter med rent vann uten såpe.

KvinnerVask deg rundt skjede- og urinrørsåpningen, med en hånddusj og eventuelt pH-nøytral såpe. Skyll deretter med rent vann.

Samle urinVoksne og store barn
For å få en best mulig urinprøve er det ønskelig å få tak i "midtstrømsurin". Det vil si at du først tisser litt i toalettet, deretter fører et rent glass inn i urinstrålen for å samle urin til prøven, og så lar den siste posjonen gå i toalettet igjen. Kvinner bør holde kjønnsleppene fra hverandre med fingrene mens de tisser.

Små barn
Urin fra spedbarn er ofte lettest å samle mens barnet ligger avkledt på stellebordet (spedbarn tisser ofte). Hvis dette ikke er mulig, kan urinpose brukes. Etter at du har vasket barnet godt, klebes denne posen på huden. Den tas av igjen så snart det kommer urin. Hvis posen sitter på for lenge, blir urinen forurenset med bakterier.

Hva kan urinprøven fortelle?Urin kan undersøkes kjemisk (ved hjelp av teststrimler), ved å se på urinen i mikroskop og ved dyrkning.
Undersøkelse ved hjelp av teststrimler og mikroskop gjøres ved alle legekontorer, og tar relativt kort tid. Ved slike undersøkelser kan man påvise betennelsesceller (ved urinveisinfeksjoner), blod (ved infeksjon, betennelse, nyrestein og blødning i urinveiene), proteiner (eggehvitestoffer, viktig å sjekke ved diabetes) og nyreceller (ved nyrebekkenbetennelse og enkelte andre nyresykdommer).

Dyrkning av urin gjøres ofte ved mistanke om urinveisinfeksjon. Urinen dryppes ut på et vekstmedium og settes i varmeskap. Da kan bakterier i urinen vokse og formere seg. Hvis det kommer oppvekst av bakterier, testes de med forskjellige antibiotika for å se hvilke antibiotikasorter som dreper bakteriene fullstendig. På denne måten kan man skreddersy behandlingen for den som er syk.