Urinveisinfeksjoner hos barn

Symptomene på urinveisinfeksjon hos barn, kan være annerledes enn hos voksne, og derfor vanskeligere å oppdage.

URINPRØVE: Legen bruker en urinstix for å teste om barnet har urinveisinfeksjon.
URINPRØVE: Legen bruker en urinstix for å teste om barnet har urinveisinfeksjon. Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Urinveisinfeksjon hos barn kan ha den medisinske betegnelsen cystitt (blærekatarr) eller det kan være en pyelonefritt (Urinbekkenbetennelse).

Urinveisinfeksjoner hos barn er enkle å behandle, men kan være vanskelige å oppdage. I spedbarnsalderen er urinveisinfeksjon hyppigst hos gutter, senere forekommer det hyppigst hos jenter.

Alt om urinveisinfeksjon hos voksne

Årsak til at barn får urinveisinfeksjon

En urinveisinfeksjon forårsakes av bakterier som har spredd seg fra urinrøret og opp til urinblæren. Infeksjonen kan gi blærekatarr. Andre ganger vandrer bakteriene opp urinrøret til nyrebekkenet. Nyrebekkenbetennelse er mer alvorlig enn blæreinfeksjon.

Hos barn kan medfødte misdannelser i overgangen mellom urinlederne og blæren. For eksempel kan urinen hos noen barn strømme baklengs mot nyrene når blæren trekker seg sammen. Det kalles refluks, og øker risikoen for gjentatte urinveisinfeksjoner. Dette medfører også risiko for kroniske betennelsesforandringer i nyrene. Hvis et barn får gjentatte urinveisinfeksjoner, kan det være tegn på at barnet har en slik medfødt misdannelse i urinveiene. Flere gutter enn jenter har slike avvik i urinveiene.

URINBLÆRE OG NYRER: Plassering av organene i kroppen. Illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock
URINBLÆRE OG NYRER: Plassering av organene i kroppen. Illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Smitte?

Urinveisinfeksjon skyldes de bakteriene vi har i tarmen eller omkring urinrørets munning i underlivet. Det er altså ikke egentlig snakk om smitte, urinveisinfeksjon smitter ikke fra en person til en annen.

Symptomer

Barn kan ha andre symptomer enn voksne på urinveisinfeksjon. Det kan derfor være vanskelig å oppdage urinveisinfeksjon hos barn.

Vanlige symptomer er:

  • feber
  • oppkast
  • diaré
  • manglende matlyst.
  • Noen barn får grumsete eller illeluktende urin
  • vanskeligheter med å tisse eller tisser svært ofte.
  • Barnet kan også gi uttrykk for at det har vondt i magen eller vondt når det tisser.

LES OGSÅ: Blod i urinen

Oppsøke lege?

Ved mistanke om urinveisinfeksjon hos barn må lege oppsøkes.

TO ULIKE URINVEISINFEKSJONER: Blærekatarr og nyrebekkenbetennelse. Foto: NTB Scanpix
TO ULIKE URINVEISINFEKSJONER: Blærekatarr og nyrebekkenbetennelse. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Hvordan stilles diagnosen?

For at legen skal kunne stille sikker diagnose er det nødvendig med en urinprøve. Legen sjekker urinen med en urinsticks som umiddelbart gir et resultat. Ved positiv resultat sendes urinen inn til dyrkning for å påhvise hvilke bakterier som påviser infeksjonen.

CRP er en blodprøve fra en dråpe blod på finger. Den vil også bekrefte infeksjon.

Behandling av urinveisinfeksjon hos barn

Ifølge legevakthåndboken, skal alle barn yngre enn 6 måneder legges inn på sykehus ved mistanke om urinveisinfeksjon.

Antibiotikabehandling:

Urinveisinfeksjon hos barn behandles med antibiotika. Behandlingslengde 5–7 døgn. Det er ulike typer antibiotika barn kan få, antibiotikavalget justeres etter dyrkningssvar. Når svaret på hvilke bakterier foreligger, kan man velge den type antibiotika som fungerer best. Yngre får ofte flytende antibiotika (mikstur), mens eldre barn kan ta tabletter.

Aktuelle antibiotika:

  • Trimetoprim (tabletter eller mikstur)
  • Nitrofurantoin (Furadantin® tabletter)
  • Pivmecillinam (Selexid® tabletter)

Etterkontroll hos fastlege:

Urinen bør kontrolleres 3–4 dager etter avsluttet antibiotikabehandling.

Henvisning til barnelege:

Alle gutter som har hatt cystitt, alle jenter under 2 år som har hatt cystitt, og alle jenter som har hatt mer enn tre cystitter i løpet av ett år, henvises barnelege for utredning, ifølge legevakthåndboken.

Ved forverring (økende sykdomsfølelse, frostanfall, stigende feber, oppkast som ikke stopper) eller manglende bedring innen 1–2 døgn må lege kontaktes.

Kirurgi:

Ved medfødte misdannelser kan en operasjon bli aktuelt. Refluks blir ofte bedre av seg selv. Opptil 4 av 10 barn vokser det av seg uten kirurgi. Har barnet en misdannelse i urinveiene, som for eksempel alvorlig refluks, kan kirurgi være nødvendig. Under operasjonen vil kirurgen endre måten urinlederne ender i blæren. Dette kan hindre urinen i å strømme bakover mot nyrene. Operasjonen kan ha bivirkninger. Omtrent 7 av 100 barn får en blokkering i urinveiene etter operasjonen. En slik blokkering kan føre til arrdannelse i nyrene hos omtrent 8 av 10 barn.

LES OGSÅ: Enurese - ufrivillig vannlatning hos barn

Prognose

Ved en vanlig urinveisinfeksjon, blærekatarr blir barnet vanligvis bedre etter en dag eller to med antibiotikabehandling. Det er likevel viktig at barnet fullfører hele kuren, så ikke infeksjonen kommer tilbake.

En urinveisinfeksjon som har vandret opp i urinrøret og blir en nyrebekkenbetennelse kan potensielt skade nyrene. Mellom 2 av 20 barn får arrdannelser i nyrene innen ett eller to år etter sin først infeksjon. Nyreskade kan øke risikoen for å få høyt blodtrykk når man blir eldre. Barnet bør derfor undersøkes av lege etter en nyrebekkenbetennelse.

LEGESVAR OM URINVEISINFEKSJON HOS BARN:

Kilder:

Helsenorge.no, legevakthåndboken, Felleskatalogen, Helsebiblioteket

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer