Urininkontinens kalles også urinlekkasje, eller ufrivillig vannlating. Urininkontinens er ikke kun er et problem som rammer kvinner, langt ifra! Mange menn opplever også urinlekkasje.
Hvor vanlig er urininkontinens blant menn?
Man regner faktisk med at så mange som en av tre menn får problemer med ufrivillig vannlating en eller annen gang i løpet av livet, men variasjonene er selvsagt store både når det gjelder mengde og varighet. Norske studier anslår at rundt 80.000 menn, eller rundt fem prosent av alle norske menn over 20 år opplever urinlekkasjer. Urinlekkasje er ikke noe som kun rammer eldre menn; det opptrer i alle aldersklasser - men det er allikevel mer utbredt hos menn over 50 år. Om lag en av ti menn over 70 år opplever urinlekkasje.
LES OGSÅ: Symptomer på urininkontinens
Kort oversikt over urinsystemet
Dette skjer når du later vannet: Urinen lages i nyrene. Vi har to nyrer. De ligger på hver sin side i kroppen, omtrent midt i lenderyggen. Fra hver nyre går et tynt bevegelig rør ned til urinblæren. Rørene kalles urinledere. Når urinblæren er full, får vi vannlatingstrang.
Når vi tisser, trekker urinblæren seg sammen, samtidig som utgangen åpnes. Urinen presses ut av blæren og ut i urinrøret.
Hver gang vi tisser, gir hjernen og ryggmargen beskjed til nervene som går fra ryggmargen til urinblæren. Disse nervene får musklene i urinblæren til å trekke seg sammen og til å åpne seg.
LES OGSÅ: Alt om urinveisinfeksjon
Hvorfor får menn urininkontinens?
Dette kan skyldes flere forhold. Det vanligste er imidlertid problemer i forbindelse med en voksende prostatakjertel.
Forstørret prostata kan gi inkontinens
På norsk kalles prostata for "blærehalskjertelen". Den befinner seg like under urinblæren hos menn, akkurat der urinrøret går ut. Urinrøret går gjennom prostatakjertelen. Prostata lager prostatavæske, som blander seg med sædcellene ved sæduttømming.
Prostata vokser gjennom hele livet. Dette skjer hos alle menn, men i ulik grad og med ulik hastighet, forstørret prostata er derfor relativt vanlig hos eldre menn. Urinrøret går tvers igjennom et hull i prostata. Hvis kjertelen blir for stor kan den klemme sammen urinrøret, slik at det blir vanskelig å tømme urinblæren. Forstørret prostata kan også skyldes kreft. Dette er den vanligste kreftsykdommen blant norske menn, og den forekommer som regel sent i livet. Det er sjelden at man får prostatakreft før fylte 50 år, og gjennomsnittsalderen er rundt 70 år. Plagene kan være de samme som ved godartet prostataforstørrelse, eller man har ingen plager i det hele tatt.
Hvordan merkes forstørret prostata?
Du må late vannet ofte, kanskje også om natten. Det kan være vanskelig å komme i gang, slik at du må stå og vente en stund før strålen kommer. Det kan være svak kraft på strålen, og du kan få problemer med at det fortsetter å renne urindråper etter at du er ferdig ("etterdrypp"). Det er også vanlig å føle at blæren ikke er blitt helt tom etter at du har latt vannet.
Bør man oppsøke lege?
Man bør oppsøke lege ved urinlekkasje for å finne ut hva som er årsaken og om det er noe man kan gjøre. Dessuten kan det være at noen av hjelpemidlene kan fås på blå resept. Man kan spørre legen om noen av medikamentene man tar kan gi urinlekkasje. Noen medikamenter kan gi urinlekkasje eller gjøre den verre.
5 ulike typer urinlekkasje:
Kroppens signaler om å fylle og tømme blæren fungerer ikke alltid slik de skal. Når dette inntreffer vil man få problemer med å styre vannlatingen. Det finnes ulike typer urinlekkasje - og ulike former behandles på ulik måte.
LES OGSÅ: Hva er nyrestein?
1. Etterdryppsinkontinens
Etterdryppsinkontinens rammer kun menn. Problemet er at det kommer et par dråper urin noen sekunder etter at du har latt vannet. Dette er urin som har blitt liggende igjen i urinrøret fordi musklene i og rundt urinrøret etter hvert ikke klarer å "skvise" ut all urinen i urinrøret. Denne urinen kommer ut ved at bekkenbunnen beveger seg når du går.
Behandling:
Prøv dette: Når du er ferdig med å late vannet, trykk lett opp bak pungen med fingrene og stryk eventuelt litt fremover. På denne måten vil urinrøret lettere tømme seg fullstendig. Mange føler at det er lettere å tømme blæren når de sitter isteden for å stå under vannlatningen.
"Dråpesamler": Et absorberende inkontinensprodukt spesielt utviklet for menn med drypplekkasjer. Disse produktene er godkjent på blå resept.
2. Stressinkontinens
Stressinkontinens, eller anstrengelsesinkontinens/trykklekkasje, er den vanligste formen for urininkontinens blant kvinner, men den forekommer også hos menn, blant annet etter operasjon på prostatakjertelen. Symptomene er de samme som hos kvinner: Urinlekkasjer når det blir press mot urinblæren på grunn av økt trykk i bukhulen ved for eksempel tunge løft, hosting, nysing, latter eller trening.
Urinblærens lukkemuskel og bekkenbunnsmusklene er svekket og klarer derfor ikke å stå mot det økte trykket, og urin lekker ut. Det dreier seg heldigvis bare om små mengder. Lekkasjen skjer uten at en på forhånd kjenner trang til å tømme blæren.
Behandling
Den enkleste behandlingsformen er opptrening av bekkenbunnsmuskelaturen gjennom knipeøvelser. Det er veldig viktig å finne de riktige musklene, og i begynnelsen vanskelig for noen. For å finne de riktige musklene kan du øve deg på å stoppe urinstrømmen når du tisser. Greier du dette, bruker du de riktige musklene. Tenk deg at du må slippe ut luft fra endetarmen, og må prøve å holde den inne. Kjenn på de musklene du da ville bruke. Dersom du kjenner en følelse av at du trekker området oppover, bruker du de rette musklene. Ikke stram andre muskler samtidig. Dette kan være litt vanskelig, men prøv å ikke stramme magemusklene, setemusklene eller lårmusklene, men bare bekkenbunnsmusklene. Dersom du strammer magemusklene, øker det presset på blæren, og du får ikke så god effekt av treningen. Pust rolig og ikke hold pusten!
I sjeldne tilfeller kan kirurgen operere inn en falsk lukkemuskel, en smultringformet pose rundt urinrøret. Det fylles væske inn i posen, som da klemmer igjen urinrøret. Når man skal late vannet klemmer man på en ventil som er operert inn under huden. Da tømmes væsken ut av den falske lukkemuskelen, og urinblæren tømmes. Dette er mest aktuelt for menn som får problemer med lekkasje etter operasjon for forstørret prostatakjertel.
3. Overaktiv blære
Overaktiv blære er også kalt hastverksinkontinens eller urgeinkontinens, og kjennetegnes av plutselig, sterk vannlatingstrang. Vanligvis fører dette til ufrivillig vannlating av større mengder dersom man ikke kommer seg på toalettet i tide. Vanligvis er det nødvendig å gå på toalettet ofte. Det kalles også overaktiv blære når man får denne sterke vannlatingstrangen uten at man har lekkasjer.
Noen menn som har lignende symptomer som ved overaktiv blære har forstørret prostatakjertel. Dette har ikke noe med blæren å gjøre, og skal behandles annerledes.
Behandling
På behandlingssiden brukes først og fremst medikamenter som demper aktiviteten i blæremuskelaturen, men også blæretrening kan ha god effekt. Blæretrening går ut på at man går på toalettet til faste tider, og håper således å få til en rutine hvor det går 3-4 timer mellom hver gang. Elektrostimulering kan også være et alternativ. Man tyr sjeldnere til kirurgiske inngrep for overaktiv blære enn ved stressinkontinens.
4. Overløpsinkontinens
Hvis du går med en konstant full blære som renner over, har du overløpsinkontinens. Du vil ha en følelse av at blæren ikke blir skikkelig tømt. Overløpsinkontinens kan skyldes svakheter i musklene i blæreveggen eller at passasjen av urin fra blæren er blokkert.
Svakheter i blæreveggen kan komme av nerveskader, for eksempel på grunn av diabetes. Stor prostata eller svulster kan presse urinrøret sammen og blokkere for skikkelig utløp gjennom urinrøret. Blæremuskelen må da arbeide mot et forhøyet trykk for å kunne tømme seg. Blæren kan til slutt bli så full og trykket kan bli så høyt at urinen presses ut på tross av motstand. Denne typen inkontinens er vanligst hos menn.
Behandling
Behandlingen består i å fjerne avløpshinderet ved operasjon der dette er mulig, eventuelt benytte kateter. Det er også mulig å benytte medikamenter.
5. Blandingsinkontinens
Blandingsinkontinens er som regel en blanding av stressinkontinens og overaktiv blære. Som regel er den ene formen mer fremtredende enn den andre, og da settes behandlingen i gang utfra denne typen.
Hva mer kan du gjøre selv?
Andre tiltak man kan forsøke selv
- Dersom det er lekkasje om natten, forsøk å ikke drikke mye vann rett før leggetid.
- Noen syns at kaffe, alkohol og sterkt krydret mat gjør det verre ved å irritere blæren.
- Dersom man er overvektig er det lurt å gå ned i vekt
- Dersom du har diabetes, bør blodsukkeret holdes så nært normalt som mulig.
- Noen medikamenter er vanndrivende, såkalte diuretika. Disse vil gjøre at man må tisse. Man kan forsøke å planlegge at man tar disse på et tidspunkt av døgnet hvor man vet at man er i nærheten av et toalett de neste timene, eller dersom man er veldig plaget, kan man høre med legen om det er mulig å bytte til et annet medikament eller redusere dosen.
- En kondom kan tilpasses for å fange opp lekkasje.
Denne saken ble skrevet opprinnelig av 30.05.2008. Saken er i sin helhet gjennomlest og oppdatert av lege Katharina Eimid, 02.12.2016. Kilde for oppdatering: uptodate.com.
Revisjon 21.12.2018 av Elisabeth Lofthus, sykepleier