Nyresykdommer kan ha forskjellige symptomer, ut fra hva den underliggende årsaken er.

Slik fungerer nyrene

Nyrene våre renser blodet for avfallsstoffer og skiller de ut gjennom urinen, mens viktige stoffer som kroppen trenger tas vare på. Nyrene har mange andre viktige funksjoner, blant annet er de viktige for blodtrykksregulering og kroppens produksjon av røde blodceller. Vi kan klare oss greit med bare én nyre, men vi kan ikke klare oss uten nyrer i det hele tatt.

Årsaker til nyresykdom

Det er mange ulike grunner til at man kan få problemer med nyrene, alt fra medfødte tilstander til medikamentutløste nyreproblemer, eller sykdom i nyrene som følge av en annen underliggende sykdom, for eksempel diabetes. Nyresykdommen kan begrense seg til nyrene, eller den kan være utløst av såkalte systemsykdommer, sykdommer som rammer en bestemt type vev, uansett hvor dette vevet befinner seg i kroppen.

Nyresykdommen kan komme akutt, eller ha et mer snikende og gradvis forløp over flere år. I denne artikkelen skal vi ta for oss hva akutt og kronisk nyresvikt er, samt se på noen av de vanligste nyresykdommene.

Akutt eller kronisk nyresykdom?

Det er ofte litt ulike årsaker som gir akutte og kroniske nyresykdommer. Behandlingen og prognosen er selvsagt også forskjellig, og en akutt nyresykdom kan alltids utvikle seg videre til en kronisk nyresykdom.

En åpenbar måte å skille mellom akutt og kronisk nyresykdom er å lytte til sykehistorien. Har symptomene kommet raskt, eller gradvis over lang tid? Man kan se etter om det foreligger blodmangel, som er et tegn på at nyrene over lang tid ikke har fungert slik som de skal.

Opphør av urinproduksjon kan sees både ved akutt nyresykdom, men også over lengre tids nyresykdom, men da skjer dette mer gradvis.

Hevelse i kroppen grunnet opphopning av vann er et typisk tegn på nyresvikt som har kommet raskt.

Ultralyd (og andre bildeundersøkelser) av nyrene er også til stor hjelp - er nyrene blitt små og ruglete tyder dette på langtkommet sykdom som har gitt synlige endringer i nyrenes struktur. Det finnes også en rekke blodprøver man kan ta, der kreatinin er den vanligste. Kreatinin er en blodprøve som sier noe om nyrenes funksjon - dersom nivået av kreatinin i blodet er for høyt, tyder det på at nyrene ikke skiller ut så mye av det som det skal. Av og til er å ta en biopsi den aller beste måten å finne ut hva årsaken til en nyresykdom er - da henter man ut en liten bit av nyrevevet, for så å studere denne nærmere i mikroskop.

Akutt nyresvikt

Nyresvikt er en tilstand der nyrenes funksjon er nedsatt eller opphørt. Ved akutt nyresvikt deler man opp tilstandene etter hvor problemet sitter anatomisk. Sitter problemet før nyrene (prerenalt, altså utenfor nyrer og urinveiene - som regel relatert til sirkulasjon og blod), i selve nyrene (renalt), eller sitter problemet som gir nyresvikt lengre ned i urinveiene (postrenalt, altså i urinledere, blære eller urinrør)? Det vanligste symptomet på akutt nyresvikt er mangel på urinproduksjon, og veldig høy kreatinin er ofte et målbart tegn. Akutt nyresvikt der man fortsatt produserer urin er mulig, men dette er noe mer sjeldent.

• Prerenal nyresvikt: Ved prerenal nyresvikt er det ikke noe galt med selve nyrene, men det er tilstander andre steder i kroppen som påvirker dem. Eksempler på dette er et for lavt blodtrykk grunnet en blødning - nyrene krever et visst blodtrykk for å kunne utøve sin funksjon. Dehydrering vil også kunne påvirke nyrene negativt og vil i alvorlige tilfeller kunne gi en akutt nyresvikt. Legemidler kan påvirke blodgjennomstrømningen i nyrene, og kan også gi nyresvikt. Behandlingen i disse tilfellene er å forsøke å rette opp de underliggende problemene.
• Renal nyresvikt: Ved renal nyresvikt sitter årsaken i selve nyrene, renalt. Dette er ofte betinget for lavt oksygennivå i nyrevevet grunnet dårlig blodsirkulasjon. Årsaken til dårlig blodsirkulasjon kan for eksempel skyldes blodpropp.
• Postrenal nyresvikt: Postrenal nyresvikt er når noe “etter” nyrene i urinveiene skaper problemer, altså enten i urinlederne, blæren eller urinrøret. Eksempler på dette er obstruksjoner i blæren slik som en stor prostata eller blærekreft, eller steiner i urinveiene, slik at urinen hindres å renne videre i systemet og hoper seg opp over denne hindringen.

Akutt nyresvikt skal alltid behandles på sykehuset. Nyresvikten kan i verste tilfelle bli så alvorlige at det går ut over mange organer, som nerver, det kan gi betennelser i hjerteposen, og det kan påvirke hjernen - riktig behandling er derfor viktig! Mer om akutt nyresvikt finner man i denne artikkelen.

LES OGSÅ: Musepest kan forårsake nyresvikt

Kronisk nyresvikt

Kronisk nyresvikt kommer ofte etter flere år der nyrefunksjonen gradvis har tapt seg. Etterhvert vil den tilgrunnliggende sykdommen bli mindre dominerende (eksempelvis høyt blodtrykk) og den kroniske nyresvikten blir mer framtredende. Årsaker til kronisk nyresvikt deles grovt i diabetisk nyresykdom og ikke-diabetisk nyresykdom. I Norge er nefrosklerose (grunnet høyt blodtrykk) den vanligste årsaken til kronisk nyresvikt. En tilstand som kan sees ved nyresvikt og som skyldes opphopning av avfallsstoffer som man ikke får skilt ut via nyrene, kalles uremi - disse plagene komme fra mer eller mindre alle plasser i kroppen, i form av kvalme, oppkast, kløe, tretthet, lav blodprosent, med mer. Hvor alvorlig uremien er kan man måle med å sjekke konsentrasjonen av urea (urinstoff) i blodet.

Behandlingen av kronisk nyresvikt består i å senke blodtrykket, og behandle komplikasjoner som væskeansamlinger, økt surhet i blodet, lav blodprosent og andre tegn. Endestadiet av kronisk nyresykdom er at nyrene fungerer så dårlig at de ikke lengre klarer gjøre sin funksjon selv, og man trenger dialyse (kunstig rensing av blodet) - eller nyretransplantasjon. Mer om kronisk nyresvikt kan man finne i denne artikkelen.

Videre følger noen av de vanligste sykdommer som kan ramme nyrene, og som kan gi et bilde av akutt eller kronisk nyresvikt.

Diabetisk nefropati

Diabetisk nefropati er en tilstand som kan komme som en komplikasjon til både diabetes type 1 og diabetes type 2 der nyrene tar skade over tid. Tegn på dette er utskillelse av proteinet albumin i urinen, høyt blodtrykk og etterhvert også en økning i kreatininkonsentrasjonen i blodet. Behandlingen består i å ha god kontroll over grunntilstanden - diabetesen, samt spesielt behandling av blodtrykket. Hos enkelte kan nedsatt inntak av proteiner være en del av behandlingen.

Nefrosklerose

Nefrosklerose er en viktig komplikasjon til høyt blodtrykk der nyrene tar skade og får bindevevsinnvekst og forkalkninger i nyreblodkarene. I Norge er høyt blodtrykk med påfølgende nyrekomplikasjoner den vanligste årsaken til nyresvikt i endestadiet. Nyresykdom grunnet høyt blodtrykk er økende i vår del av verden, og dette relateres til økt hjerte-kar sykdom, der en inaktiv livsstil og mat er av stor betydning. Tilstanden vil ofte utvikle seg langsomt, og behandlingen er senking av blodtrykket.

Pyelonefritt

Pyelonefritt, eller nyrebekkenbetennelse, er ofte en følgetilstand av en bakteriell infeksjon i de nedre urinveier (urinrøret og urinblæren) , en blærekatarr som har spredd seg oppover til nyrene. Symptomer er vanligvis høy feber med dårlig allmenntilstand, kvalme, hodepine, oppkast og magesmerter. Smertene i magen sitter ofte litt ut på siden, eller bak mot ryggen. Hyppig og smertefull vannlating kan forekomme. Legen vil ved undersøkelse ofte ta blodprøver som inkluderer infeksjonsparametre som CRP, urinstix og dyrkning av urinen, måle temperatur og banke over nyrelosjene for å se om dette er smertefullt. Enkelte er mer utsatt for denne tilstanden, slik som gravide, mennesker med misdannelser i nyresystemet, immunsupprimerte, de med diabetes og hvis man har obstruksjoner i urinveiene slik som forstørret prostata eller steiner i urinveiene. Barn og eldre kan ofte ha nyrebekkenbetennelse med få symptomer. Behandlingen av pyelonefritt er antibiotika. Tilstanden kan utvikle seg videre til blodforgiftning, og noen ganger er derfor innleggelse i sykehus nødvendig, spesielt hvis man har alvorlig sykdom fra før eller disponerende faktorer. Barn under 2 år skal alltid legges inn på sykehus ved pyelonefritt.

LES MER:

Urinveis-infeksjoner

Polycystisk nyresykdom

Polycystisk nyresykdom, eller cystenyrer, utgjør den største delen av arvelige nyresykdommer. Sykdommen gir flere cyster av varierende størrelse, som rammer begge nyrene. Årsaken til sykdommen, som er arvelig, er en genetisk feil i kromosom 16. Symptomer kan være økt blodtrykk, magesmerter, blod i urinen, samt hyppige urinveisinfeksjoner.

Nyresvikten kommer først etter flere år, som regel rundt 30-40 års alder. Ofte vil man til slutt få behov for transplantasjon eller dialyse, men sykdommen utvikler seg ofte veldig sakte, så dette kan ta flere år. Sykdommen påvises med bildeundersøkelser slik som ultralyd av nyrene. Cyster kan også utvikle seg i bukspyttkjertelen og leveren, men her vil de ikke påvirke funksjonen slik de gjør i nyrene.

Les mer om polycystisk nyresykdom

Nyrecyster

Det er viktig å skille vanlige nyrecyster fra den genetiske tilstanden polycystisk nyresykdom, da det er to helt forskjellige sykdommer, med helt forskjellig prognose. Nyrecyster er cyster som oppstår i ytterste del av nyrevevet - nyrebarken. Nyrecyster er ganske vanlig hos de aller fleste, og tallet på slike cyster øker med alderen. Rundt 50% av alle 50-åringer har nyrecyster, og det er vanlig at nyrecyster er et tilfeldig funn på bildeundersøkelser av nyrene. Disse cystene krever normalt ingen behandling og er vanligvis ikke farlige. Symptomer er det som regel få av, men man kan oppleve smerter i flankene som kan komme og gå. En sjelden gang kan cyster begynne å blø som kan gi smerter som kommer akutt og er ganske kraftige. Ved blødninger i nyrecyster kan behandling bli aktuelt.

Les mer om cyster i nyrene

LES OGSÅ:

Nyrekreft

Immunologisk systemsykdom og glomerulonefritt

Sykdommer som kan påvirke hele kroppen kalles systemsykdommer. Slik sykdommer er ofte autoimmune, altså at kroppens eget forsvar (immunsystemet) feilaktig angriper sine egne celler og organer. Disse sykdommene kan også ramme nyrene, der spesielt såkalte vaskulitter (gruppe autoimmune sykdommer som angriper blodkar), og tilstanden systemisk lupus eryttematosus (SLE) kan gi nyresykdom. Etter infeksjoner andre plasser i kroppen kan det dannes immunkomplekser som også vil kunne slå seg ned i nyrene og gjøre skade. Eksempler på dette er etter en streptokokkinfeksjon (bakterie som ofte sees ved vanlig bakteriell halsbetennelse), der kroppen ved en feil tolker deler av vevet i nyrene som en del av streptokokkbakterien, og så angriper seg selv. Dette kalles akutt glomerulonefritt (eller poststreptokokk glomerulonefritt). Behandlingen ved autoimmune sykdommer er som regel å dempe immunsystemet med eksempelvis steroider, og i noen tilfeller gis det cellegift. Når bakterier slik som streptokokker gir sykdom, behandles dette med antibiotika.

Nyreskade forårsaket av medisiner

Det finnes mange medikamenter som enten virker på nyrene, eller filtreres via nyrene på tur ut av kroppen. Flere av disse medisinene kan være skadelig for nyrene, spesielt hvis man allerede har nedsatt nyrefunksjon eller andre sykdommer fra før. Noen medisiner påvirker blodgjennomstrømningen til nyrene og kan på denne måten skade nyrene ved å endre blodmengden som går til nyrene. Eksempler på slike legemidler er ACE-hemmere og angiotensin II blokkere som ofte brukes mot høyt blodtrykk, og ved rett bruk også for å forhindre videre nyreskade. NSAIDs, vanndrivende medikamenter og noen immundempende stoffer vil også kunne påvirke blodgjennomstrømningen i nyrene.

Andre medisiner er direkte toksiske for nyrene - her er riktig dose viktig da nyrene ofte tåler en lav til moderat dose av det aktuelle medikamentet. Eksempler på disse er litium, røntgenkontrastmidler, og noen former for antibiotika.

Nyrearteriestenose

Nyrearteriestenose er en forsnevring av blodårene inn til én eller begge nyrer. Nyrearteriestenose er en viktig grunn til det som kalles sekundær hypertensjon - altså høyt blodtrykk på grunn av en underliggende årsak. Dette er ikke en vanlig årsak til lett forhøyet blodtrykk, men hvis man har et svært høyt blodtrykk som er vanskelig å behandle kan nyrearteriestenose ofte være årsaken. Symptomene er et høyt blodtrykk som er vanskelig å behandle, eventuelt ser man også økning kreatinin som tyder på nedsatt nyrefunksjon. Grunnene til denne karinnsnevringen er for de fleste åreforkalkning. Hos noen få, oftest unge kvinner, kan endringer i muskel- og bindevev i blodårene være årsaken.

Diagnosen stilles med bildeundersøkelser som fremstiller innsnevringen i nyrearteriene (angiografi). Behandling er kirurgi ved en stor, behandlingskrevende innsnevring, og blodtrykksbehandling.

Steinsykdommer i urinveiene

Stein i urinveiene er en relativt vanlig tilstand der menn er dobbelt så utsatt som kvinner. Steiner dannes i urinveiene på grunn av at stoffer som skilles ut i urinen overskrider sin maksimale løselighet, og felles ut som harde partikler, som etterhvert blir større ansamlinger - steiner, som kan sette seg fast i urinveiene, enten i nyren, urinlederne eller i blæren. Symptomer er plutselige sterke smerter som kommer i anfall. Smertene sitter ofte på siden av magen (flankene) og mot ryggen. Smertene er lokalisert til samme side som den affiserte nyren, men kan stråle ned mot lysken. Blod i urinen kan forekomme. Vanlige undersøkelser legen vil gjøre er å banke over nyrelosjene, måle temperatur, ta blodprøver med blant annet CRP og kreatinin, samt urinstix for å se etter blod, proteiner og tegn på infeksjon. Bildeundersøkelser for å påvise steinene og lokalisasjonen gjøres, der CT og ultralyd er de vanligste. Det finnes flere typer steiner, der de ulike typene kan komme av ulike årsaker. Generelt er disponerende faktorer for stein i urinveiene å være mann, høyt inntak av animalsk protein, lavt væskeinntak, overvekt og de av kaukasoide rase er noe mer disponert. Enkelte sykdommer er spesielt disponerte, slik som hyperparatyreoidisme eller ved anatomiske varianter av nyre- og urinveiene som er avvikende fra normalen.

Behandlingen inkluderer smertelindrende medikamenter samt godt inntak av vann. Størrelsen på steinen er av stor betydning for valg av behandling, samt om steinen truer nyrefunksjonen. Det kan gis medikamenter for å gjøre steinavgangen lettere gjennom urinveiene, man kan forsøke steinknusing med lydbølger, eller kirurgisk fjerning kan bli aktuelt. Ubehandlet kan steiner i nyrer og urinveier gi komplikasjoner som kan være alvorlige, for eksempel hydronefrose (utvidelse av nyrebekkenet grunnet obstruksjon), samt nyresvikt.

Kilder:

1) nhi.no 2) nhi.no 3) Lvh.no 4) Helsebiblioteket.no