Nyrene heter ren på latin.

Hvor store er nyrene?

Nyrene er to bønneformete organer på størrelse med en knyttet neve. De veier rundt 120- 160 gram, er 10–12 centimeter lange, 5 centimeter brede og 4 centimeter tykke. (2)

Hvor er nyrene plassert?

De ligger bak bukhinnen, på hver sin side av ryggsøylen, halvveis dekket av de nederste ribbeina, rett over midjen i korsryggen. Det høyre nyren sitter litt høyere enn det venstre.

Forsiden av den høyre nyren er dekket av leveren og tolvfingertarmen. Den venstre nyren ligger bakenfor magesekken, milten og tykktarmen.

Hva er nyrenes funksjon?

Nyrenes hovedfunksjon er å holde det som kalles homeostase, det vil si balansen i kroppen, i orden. De gjør det ved å kontrollere:

• Elektrolyttinnhold og væskeinnhold
• Blodtrykk
• Syre-base balanse
• Urinproduksjon
• Og ved å stimulere produksjon av røde blodlegemer og enzymer kroppen trenger.
• I tillegg filtrerer nyrene blodet og renser bort avfallsstoffer. Alt dette igjen er nødvendig for hjertefunksjon, nervefunksjon, blodvolum og hjernefunksjon.

Hva er binyrene?

Binyrene er to kjertler som ligger på toppen av hver nyre og har helt andre oppgaver enn nyrene, og må derfor ses på som separate organer. De produserer hormoner, og er nært tilknyttet sentralnervesystemet.

Les mer om binyrene

Kan man leve uten nyrer?

Nyrene våre er livsnødvendige, og vi dør hvis ingen av dem ikke fungerer. Men man kan fint leve med en fungerende nyre. Man vet at nyredonorer som har gitt bort en nyre har lite komplikasjoner etter operasjonene, og ingen økt dødelighet. (6)

Hvilke deler består nyrene av?

Nyrene er anatomisk komplekse organer. De er delt inn i to nyrepoler, en øvre og en nedre pol.

Innvendig er nyrene delt inn i:

1. En kapsel
2. Nyrebark
3. Nyremarg
4. Nyrepyramider
5. Nyrepapiller
6. Nyrekalker
7. Nyresinus
8. Nyrebekken

Disse delene har forskjellige oppgaver.

• Kapselen er en ytre membran som omsvøper nyrene.
• Nyrebekkenet er et oppsamlingsreservoar for urin fra nefroner, mikroskopiske filtreringsenheter der mye av nyrenes arbeid utføres.
• Nefronene er sammensatt av en glomerulus og et ned og oppstigende tubulusapparat.
• Nyrekalkene er kanaler som fører urin fra nyrepyramidene til nyrebekkenet. Nyrebarken er den ytre delen av nyren og hvor nefronene som filtrerer blod befinner seg.

De øvrige urinveiene

Når urinen er dannet av nyrene, renner den ferdige urinen videre ut i nyrebekkenet, en traktformet del av urinlederne som ligger omsluttet av nyrene. De øvrige delene av urinlederne er tynne, muskulære rør som slik navnet tilsier, leder urinen videre fra nyrene til urinblæren. Urinlederne er 3-4 millimeter tykke, har et S-formet forløp bak bukhulen, og er omtrent 25-30 cm lange. Urinblæren er enkelt sagt en muskulær sekk der urin oppbevares. Når den er tom, har den formen og størrelsen som en pære, men urinblæren har et stort potensiale for å strekke seg ut, og lagrer urinen inntil den er klar for å skilles ut.

I ekstreme tilfeller, som ved om noe hindrer urinblæren fra å tømmes (for eksempel en forstørret prostata hos eldre menn), kan urinblæren potensielt utvide seg så mye at den strekker seg helt opp til mellomgulvet. Ved vannlating skjer en koordinert relaksasjon og sammentrekking av muskulatur slik at urinen presses ut fra urinblæren og ut gjennom urinrøret. Urinveiene hos kvinner og menn er i all hovedsak helt like, med unntak av lengden på urinrøret. (2) (8) (9)

7 organer du kan leve uten

Hvordan lager nyrene urin?

Hvert døgn passerer totalt 1500 liter blod gjennom nyrene. (2) Alt blodet i kroppen blir filtrert i løpet av 45 minutter, men bare mellom 0,5 og 2 liter urin dannes i døgnet fordi mesteparten av filtratet gjenopptas av kroppen. (7)

Nyrene samler og blir kvitt avfall i tre steg, slik du ser på figuren ovenfor.

1. Først filtrerer glomerulus blodet
2. Deretter sender tubulusapparatet tilbake det filtrerte blodet (reabsorberer blodet).
3. Deretter utskiller tubulusapparatet urin som ble skilt ut fra blodet til urinblæren.

LES MER:

• Slik fungerer normal vannlating
• Hva er normal farge på urin?

Hvordan kan man måle nyrenes evne til å filtrere blod?

Leger måler ofte noe som heter GFR, eller “glomerular filtration rate.” Denne forteller hvor mye blod nyren filtrerer i minuttet. Vanlig rate er ca. 120 ml/minutt. Hvis denne er lavere enn forventet, kan det tyde på sykdom i nyren og det må utredes.

LES OGSÅ: Stor urinproduksjon – hva kan årsaken være?

LES OGSÅ:

Den kalles «mesterkjertelen». Dette gjør den i kroppen din

Hva består urin av?

Urin er laget av vann, karbamid, natrium, klorid, kalium, fosfat, sulfat, kreatinin og urinsyre.

Hvor mye er normalt å tisse hver dag?

Mellom 0,5 og 2 liter urin dannes i døgnet. (7)

Hvis du tisser 3 liter eller mer hver dag regnes det som en sykelig tilstand – polyuri

Hvordan og hvorfor regulerer nyrene urinmengden?

Hvis vi er dehydrerte, holder nyrene vann tilbake og lager mindre urin, hvis vi har drukket mye, produserer vi mer urin.

Hvis vi har for mye syre i blodet, eller kalium, da fjernes de også via urin. I tillegg metaboliserer nyrer visse medisiner, og mange medisiner skilles ut i urinen.

Symptomer som kan være relatert til nyrene

Det kan være mange symptomer og tegn som indikerer at det er noe galt med nyrene. Her er noen eksempler:

• Smerter i midtre del av ryggen, vondt bak ribbeina.
• Økt vannlating – man tisser mer enn vanlig
• Blod i urinen
• Vansker med å late vannet, eventuell helt blokkert vannlating (kontakt lege eller legevakt raskt)
• Høyt blodtrykk
• Hevelser i kroppen

Symptomene trenger ikke være tegn på at det er noe feil med nyrene, det kan også være andre årsaker.

Hvilke sykdommer og tilstander kan ramme nyrene og urinveiene?

Nyrene og de øvrige urinveiene kan potensielt bli rammet av mange ulike sykdomstilstander. Infeksjoner og stendannelse i urinveiene er vanlige. Nyrene filtrerer enorme mengder blod hver dag, og er også spesielt utsatt for tilstander som påvirker denne prosessen, for eksempel ved skade av de bittesmå blodkarene som forsyner hvert enkelt nefron.

Urinveisinfeksjon:

Urinveisinfeksjoner er svært vanlige og de fleste kvinner vil før eller siden oppleve dette - kvinner er mer utsatt, hovedsakelig grunnet et kortere urinrør. Infeksjonen skyldes i all hovedsak bakterier som kommer inn i urinveiene og opp i blæren (cystitt), ved en såkalt nedre urinveisinfeksjon. Ved urinveisinfeksjoner gjør det vondt når man tisser, og mange føler også de må tisse hele tiden. En nedre urinveisinfeksjon kan være svært plagsom, men er som regel ufarlig og forbigående. Ved øvre urinveisinfeksjoner, som særlig rammer spesielt utsatte personer, sprer infeksjonen seg videre opp til nyrene (pyelonefritt). Man blir da gjerne betydelig sykere, med høy feber og sykdomsfølelse, kvalme, og eventuelt ømhet over flanken. (4)

Stein i urinveiene:

Stener kan dannes i urinveiene. Disse stenene kan oppstå på ulike steder i urinveiene, men dannes hovedsakelig i nyrebekkenet, og består av utfellinger av salter som har hopet seg opp over tid. Å drikke for lite væske vil kunne bidra til slike utfellinger. Sten i urinveiene er et vanlig problem, og 5-10% opplever symptomer på dette i løpet av livet.

Stenene i seg selv er ikke farlige, men dersom de løsner og kiler seg fast på et trangere sted, typisk i urinlederen, vil de kunne gi kraftige symptomer, hovedsakelig i form av sterke, skarpe smerter i ryggen, magen eller lysken. Mange stener passerer av seg selv om de ikke er for store, og medikamentell behandling med smertestillende medikamenter og medikamenter som relakserer urinveiene vil ofte kunne være nok. Mer alvorlig er det om det oppstår en samtidig infeksjon eller om stenene obstruerer for urinstrømmen - da vil innleggelse på sykehus for videre behandling være aktuelt.

LES MER: Nyrestein

Flere sykdommer som kan ramme nyrene og urinveiene:

• Nefritt
• Nefrose
• Glomerulonefritt
• Akutt nyresvikt
• Kronisk nyresvikt
• Nyresvulster
• Nyrecyster
• Høyt blodtrykk i nyren
• Nyrearteriestenose
• Nyreinfarkt
• Blodpropp i nyrevener

LES MER: Nyresykdommer – en oversikt

Hvilke andre sykdommer kan indirekte påvirke nyrefunksjonen?

I tillegg kan mange andre sykdommer påvirke nyrene og nyrefunksjonen. Her er noen eksempler:

• Høyt blodtrykk
• Autoimmune sykdommer som lupus og diabetes
• Vaskulitt
• Hepatitt
• HIV
• Revmatisme
• Kreft

Nyreskade som følge av diabetes:

Nyreskade er en fryktet langtidskomplikasjon av diabetes, og opptil 40% av de med diabetes vil til slutt utvikle nyresykdom. Ved en dårlig regulert diabetes vil det høye blodsukkeret over tid kunne bidra til å skade de små, delikate strukturene i nyrene, noe som blant annet skader filtrasjonsbarrieren og gjør at proteiner som normalt ikke skal slippe ut i urinen, likevel gjør det. Over tid kan skaden på nyrene bli så stor at nyrenes funksjon blir såpass dårlig at man blir avhengig av dialyse eller av å få en nyretransplantasjon. (10)

Smertestillende uten resept: Hva er trygt å bruke?

Kan noen medisiner skade nyrene?

Vannløselige medisiner skilles i hovedsak ut gjennom nyrene. De vanligste medisinene som kan påvirke nyrene og føre til nedsatt nyrefunksjon er som følger:

• ACE-hemmere (en spesiell type blodtrykkssenkende medisiner)
• Smertestillende som IBUX, men også andre NSAIDs (eks. Voltaren, Naproxen og Brexidol) kan påvirke nyrene.
• Medisiner mot magesår og sure oppstøt/reflux, såkalte protopumpehemmere som for eksempel Somac, Nexium og Losec
• Antibiotika (spesielt såkalte aminoklykosider som brukes ved alvorlige infeksjoner)
• Litium (medikament brukt i behandlingen av bipolar lidelse)

Kilder:

1) Umich.edu Kidney Function 2) Store Medisinske Leksikon – Nyre 3) Uptodate.com The aging kidney 4) Uptodate.com Kidney stones in adults 5) Uptodate.com Cronic Kidneydisease 6) Tidsskriftet for leger, Hvordan går det med dem som har donert en nyre 7) Anatomisk atlas, Kunnskapsforlaget 2010, red. Caroline Fortin. 8) Medscape.com 9 Medscape.com 10) Mayoclinic Diabetic nephropathy