Hva er urininkontinens?

Urininkontinens kalles også urinlekkasje, eller ufrivillig vannlating. Urininkontinens kan oppstå hos både kvinner og menn, men flest kvinner rammes.

Mellom 28 og 36 prosent av kvinnene i Norge plages med urininkontinens. Problemet rammer kvinner i alle aldre – både før og etter fødsel, med en generell økning med økende alder.

Det samme gjelder menn, flere menn får urininkontinens med økende alder. 5 prosent av menn mellom 19-44 år har urininkontinens. Etter 65 års alder har tallet økt til 21 prosent.

Vanlig tilstand

Mange med urininkontinens synes tilstanden er pinlig og tabubelagt. Det er vanskelig å snakke om, både til venner og til helsepersonell.

På tross av at urininkontinens er veldig vanlig, er mange motvillige til å ta opp problemet med lege på grunn av forlegenhet, og mange er dessverre heller ikke klar over at det finnes effektiv behandling. Du bør vite at dette er et svært vanlig problem, og at ved behandling kan urininkontinens bedres og ofte helbredes.

Halvparten av alle kvinner får underlivs-fremfall

Blæresyndrom: Rammer flest kvinner over 30 år

Årsaker til inkontinens

Hos kvinner er den vanligste årsaken svakhet i bekkenbunnsmuskulaturen. Andre årsaker til ufrivillig vannlating kan være sykdom eller skade i blære, urinveier, nyrer, forstørret prostata hos menn eller vaginal atrofi hos kvinner etter overgangsalderen. Årsaken kan også ligge i nervesystemet. Det er flere ulike typer urininkontinens med ulike årsaker.

Inkontinens kan også komme av urinveisinfeksjoner, etter skader i bekkenområdet etter stråleterapi eller som følge av nevrologiske sykdommer.

Noen medisiner kan være årsaken til inkontinens eller forverre din inkontinens. Derfor bør du snakke med din lege om problemet.

Ulike typer urininkontinens og symptomer

Hvilke symptomer urinkontinens gir, kommer an på hvilken type inkontinens du har.

• Stressinkontinens: ufrivillig tap av urin under fysisk anstrengelse. Vanligst hos kvinner. Oppstår når du hoster eller ler, eller ved at du gjør spesielle kroppsbevegelser som presser på blæremuskulaturen, som for eksempel hopp eller tunge løft.
• Overaktiv blære: Kalles også Urgeinkontinens og er ufrivillig tap av urin assosiert med plutselig, sterk vannlatingstrang.
• Overløpsinkontinens: Vanligst hos menn. Hvis du går med en konstant full blære som renner over, har du overløpsinkontinens. Du vil ha en følelse av at blæren ikke blir skikkelig tømt. Overløpsinkontinens kan skyldes svakheter i musklene i blæreveggen eller at passasjen av urin fra blæren er blokkert.
• Etterdryppsinkontinens: rammer kun menn. Problemet er at det kommer et par dråper urin noen sekunder etter at du har latt vannet. Dette er urin som har blitt liggende igjen i urinrøret fordi musklene i og rundt urinrøret etter hvert ikke klarer å "skvise" ut all urinen i urinrøret. Denne urinen kommer ut ved at bekkenbunnen beveger seg når du går.
• Blandingsinkontinens er som regel en blanding av stressinkontinens og overaktiv blære. Som regel er den ene formen mer fremtredende enn den andre, og da settes behandlingen i gang utfra denne typen.

Bør jeg oppsøke lege?

Ja. Din lege kan finne ut hva som kan være årsaken til inkontinens, og gi deg råd om behandling.

LES OGSÅ: Gode råd ved overgangsalder

Tester og undersøkelser ved urininkontinens

Etter å ha stilt deg spørsmål, vil legen undersøke deg fysisk for å se etter tegn til medisinske årsaker til urininkontinensen. Først vil man se på om det finnes enkle forklaringer på urinlekkasjen, slik som urinveisinfeksjon, som lett kan behandles. Legen vil også se etter forstoppelse eller svulster som klemmer på urinblæren eller urinrøret, og undersøke følsomhet og reflekser i bekkenbunnsområdet, for å se etter tegn til nerveskader.

Det finnes flere ulike måter å undersøke og stille diagnosen for ulike urininkontinens-diagnoser.

• Urinanalyse:
  Sjekker urinen for eventuelle infeksjoner, blod og andre avvik. Urinen kan undersøkes på legens laboratorium, og/eller sendes eventuelt til dyrkning av bakterier.
• Blodprøver :
  Blodprøver som kanskje kan avsløre om det ligger noen sykdom bak urinlekkasjen. Det tas generelle prøver, og spesialtester for urinveier og nyrefunksjon. Blod tas som vanlig blodprøve fra hånd eller albue.
• Bleietest:
  Du kan også bli bedt om å gjennomføre bleietest: Da skal du gå med bleier 1 døgn. Disse blir veid før og etter bruk, og slik kan din ufrivillige vannlatning registreres.
• Blærekapasitet:
  Det er vanlig å måle blærekapasiteten, altså hvor mye urin du kan ha i blæren, samt såkalt residualurin, det vil si hvor mye urin som er igjen i blæren etter at du har latt vannet. Vanligvis skal blæren tømme seg helt, og residualurin tyder på at muskulaturen i blæreveggen ikke fungerer som den skal. Et tynt gummikateter føres inn i blæren og urinen tappes og måles.
• Stresstest:
  I denne testen skal du først slappe helt av, og så hoste kraftig flere ganger. Legen ser etter om det lekker fra urinrøret når du hoster. Dette tyder på at blæren lekker urin når trykket på blæren øker.
• Ultralyd: Lydølger lager «bilde» av nyrene, urinblæren og urinrøret.
• Cystoskopi: Dette gjøres for å avdekke eventuelle forandringer i blæren. Med lokalbedøvelse føres et optisk metallkateter gjennom urinrøret til blæren. Legen kan da se direkte på innsiden av urinrøret og urinblæren og vil kunne finne eventuelle polypper, utposninger eller betente områder i blæren, samt se om urinlederne fra nyren fungerer som de skal.
• Urodynamiske undersøkelser: Måler blæretrykket mens urinblæren fylles opp, og mens den tømmer seg. Dette gjøres med et opplegg med kateter til blæren og tilkoblet måleinnretninger.

Behandling - hva kan hjelpe?

Du trenger ikke å leve med inkontinens! Urinlekkasje er ikke "normalt", og det vil si at det finnes alltid en årsak til det. Det er vanlig, men det betyr ikke at du trenger å leve med det. Kanskje du kan bli helt kvitt problemene!

Trening av bekkenbunnsmuskulaturen hjelper for å forebygge inkontinens hos kvinner i forbindelse med graviditet, både før og etter fødsel.

Forsker: Slik trener du bekkenbunnen riktig

Hvilken behandling som kan hjelpe deg kommer an på hva slags inkontinens du har, og om du er en mann eller en kvinne. Noen av behandlingstilbud omfatter:

• Legemidler
• Kirurgi
• Elektrostimulering

Hvis du trenger hjelpemidler i form av bleier og kateter får du dette på blå resept, der du kun må betale en egenandel.

LES MER: Behandling av urninkontinens

Kilder:

Denne saken ble i en kortere versjon opprinnelig skrevet av lege Ann Cathrin Reichelt 24.04.2008, saken ble oppdatert i sin helhet 05.12.2016 og 11.06.2020. Kilder ved oppdatering: Uptodate.com, Helsenorge.no, Uptodate.com og Lommelegen