Glomerulonefritt

Glomerulonefritt er en betennelse i de små blodårenøstene i nyrene.

BETENNELSE I NYRENE: Symptomene ved glomerulonefritt kan variere fra ingen symptomer til mer uttalte plager, og de kan oppstå raskt eller over lengre tid.
BETENNELSE I NYRENE: Symptomene ved glomerulonefritt kan variere fra ingen symptomer til mer uttalte plager, og de kan oppstå raskt eller over lengre tid. Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Nyrene våre filtrerer blodet som går igjennom de, og produserer urin som blant annet inneholder avfallsstoffer som vi ønsker å skille ut av kroppen.

Glomerulonefritter er en kompleks gruppe nyresykdom som skader de små blodkarnøstene (glomeruli på latinsk, fra glomus som betyr “nøste”) i nyrene som er nødvendige for denne filtreringen av blodet, vanligvis gjennom en betennelsesreaksjon. Glomerulonefritter kan oppstå raskt (akutt) eller komme snikende over lengre tid (kronisk), de kan være forbigående eller permanente, og de ulike formene kan skyldes flere ulike årsaker.

I denne saken skal vi prøve få en generell oversikt over sykdomsgruppen glomerulonefritter.

LES OGSÅ: Akutt nyresvikt

Hva skyldes glomerulonefritt?

Betennelsen eller skaden av de små glomeruli i nyrene kan komme av en rekke ulike årsaker - ikke alle av disse er helt forstått. Tilstanden kan være begrenset til skade av nyrene, eller glomerulonefritten kan være assosiert med systemiske tilstander som også påvirker andre organer i kroppen.

I mange tilfeller vet man ikke hva som er den bakenforliggende årsaken til en glomerulonefritt. Videre følger noen av de kjente årsakene til ulike glomerulonefritter:

BLODKARNØSTER I NYRENE: Det er i disse nøstene glomerulonefritt oppstår.
BLODKARNØSTER I NYRENE: Det er i disse nøstene glomerulonefritt oppstår. Vis mer

Infeksjoner:

Glomerulonefritt kan oppstå etter en infeksjon. Dette gjelder særlig etter en vanlig halsbetennelse med streptokokkbakterier. Etter en slik infeksjon kan antistoffene som kroppen produserer for å bekjempe infeksjonen sette seg i glomeruli og gi betennelse der.

Alvorlige blodforgiftninger (sepsis) kan medføre glomerulonefritt, og det samme kan også noen virusinfeksjoner.

Immunsykdommer

Flere immunsykdommer der kroppens immunsystem ved en feiltagelse angriper eget vev, kan også affisere glomeruli i nyrene og på denne måten gi glomerulonefritt. Eksempler på noen av disse autoimmune tilstandene er:

BETENNELSE I NYREN: Betennelsen eller skaden av de små glomeruli i nyrene kan komme av en rekke ulike årsaker, men det er ikke alt man vet om denne tilstanden og hvorfor den oppstår.
BETENNELSE I NYREN: Betennelsen eller skaden av de små glomeruli i nyrene kan komme av en rekke ulike årsaker, men det er ikke alt man vet om denne tilstanden og hvorfor den oppstår. Vis mer

LES OGSÅ: Nyrebekkenbetennelse (pyelonefritt)

Tilstander som skader glomeruli direkte

Både høyt blodtrykk og diabetes er tilstander som kan skade små blodkar i kroppen, og de små blodkarene som utgjør glomeruli er også utsatt for slik skade ved eksponering for høyt blodtrykk eller høyt blodsukker over lengre tid.

Andre årsaker inkluderer glomerulonefritt sekundært til metabolske sykdommer, kreftsykdommer, medikamentbruk og noen arvelige tilstander. (1) (2) (3)

Forekomst

Glomerulonefritter er sjeldne tilstander. Hos voksne er såkalt mesangioproliferativ glomerulonefritt vanligst, mens hos barn er minimal change glomerulonefritt den vanligste typen.

For å stille diagnosen glomerulonefritt kreves det at det er tatt en vevsprøve av nyrene, men med tanke på at ikke alle som har glomerulonefritt får bekreftet dette med en slik prøve, er den nøyaktige forekomsten ikke helt kjent. (1) (2)

LES OGSÅ: Dette er tegnene på nyrestein

Arvelighet

Arvelighet I sjeldne tilfeller kan kroniske varianter av glomerulonefritt gå igjen i familier. Alport syndrom er én arvelig tilstand som innebærer glomerulonefritt i tillegg til syns- og hørselstap. (3)

Forløp og symptomer

Glomerulonefrittene er en relativt stor gruppe av ulike tilstander, og disse kan presentere seg svært så forskjellig.

Symptomene kan variere fra ingen symptomer til mer uttalte plager, og de kan oppstå raskt eller over lengre tid.

Noen symptomer og tegn man kan oppleve ved glomerulonefritt:

Komplikasjoner av glomerulonefritt

Akutt nyresvikt - Noen former for glomerulonefritt kan medføre et hurtig tap av nyrefunksjon. Nyrene er livsviktige organer, og når de ikke fungerer som de skal får man blant annet ikke opprettholdt en normal væske- og saltbalanse, og heller ikke kvittet seg med farlige avfallsstoffer som vil hope seg opp i kroppen. Ved akutt nyresvikt vil man kunne bli avhengig av dialyse, som er en prosedyre der en dialysemaskin renser blodet og utfører nyrenes jobb.

Kronisk nyresvikt - Noen former for glomerulonefritt kan medføre skade av nyrene over lengre tid, noe som gir en gradvis fallende nyrefunksjon og kronisk nyresvikt. Det kan ta lang tid før en slik tilstand trenger gi symptomer, men når nyrene til slutt blir så dårlige at de ikke lengre klarer å utføre et minimum av sin normale funksjon, vil man bli avhengig av dialyse eller en nyretransplantasjon. (1) (2) (3)

Når bør jeg oppsøke lege?

Man skal oppsøke lege ved bekymringsverdige symptomer eller tegn. Ved rød eller skummete urin, tegn på høyt blodtrykk eller vedvarende generell sykdomsfølelse bør man søke lege for videre utredning.

Diagnose

Presentasjonen av glomerulonefritter vil som nevnt variere; hos noen vil legen undersøke nærmere på grunn av en sykehistorie med slapphet, kløe, generell sykdomsfølelse og eventuelt urinfunn, men diagnosen vil ofte kunne stilles ganske tilfeldig ved at man først påviser en unormal urinprøve.

En urinprøve / urinstix vil kunne vise blod eller proteiner, eller man kan se såkalte urinsylindre om man undersøker urinen i mikroskopet.

Flere blodprøver vil også kunne bli aktuelle, med tanke på infeksjon, betennelse, saltbalanse og nyrefunksjon, samt påvisning av ulike antistoffer.

Ultralydundersøkelser av nyrene vil kunne vise tegn på langvarig nyresykdom (som liten nyrestørrelse).

En vevsprøve (biopsi) av nyrene er viktig, og som regel nødvendig, for å sette en glomerulonefritt-diagnose. (1) (2) (3)

Behandling

Behandlingen av glomerulonefritt avhenger av hvilken type som foreligger. Ved en akutt tilstand kan det bli aktuelt med sykehusinnleggelse for stabilisering, mens noen varianter (særlig de infeksjonsutløste) kan være forbigående.

Behandlingen av glomerulonefritt har som mål å snu en akutt tilstand, og videre forebygge en ytterligere skade av nyrene.

Avhengig av årsaken, for eksempel om det er en åpenbar bakenforliggende årsak som har medført glomerulonefritten, som høyt blodtrykk eller medikamentbruk, vil naturlig nok det første steget være å rette behandlingen mot den underliggende tilstanden.

Flere typer glomerulonefritt vil kunne respondere på immunhemmende midler. Avhengig av graden av nyreskade vil dialyse eller eventuelt nyretransplantasjon kunne bli aktuelle behandlingsalternativer. (1) (2) (3)

Kilder: 1) Uptodate 2) Indremedisineren.no 3) Mayoclinic

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer