Blod i urinen

Hva gjør du hvis du oppdager blod i urinen?

TISSER DU BLOD? Blod i urinen bør alltid undersøkes av en spesialist i urolog. Foto: Scanpix
TISSER DU BLOD? Blod i urinen bør alltid undersøkes av en spesialist i urolog. Foto: Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Blod i urinen kalles hematuri, et symptom som kan indikere sykdom i urinveiene.

– Det kan enten være makroskopisk hematuri, det vil si at man ser det med det blotte øye, eller mikroskopisk hematuri, som man ikke ser med øyet, og det må påvises med stix, eller det kan sees i et mikroskop, sier Lommelegens sjefsvarlege, allmennlege Brynjulf Barexstein.

Cirka 15-20 prosent av befolkningen har fysiologisk mikroskopisk hematuri, ifølge Helse-Bergen.no. Det skilles mellom de med symptomer og de som er asymptomatiske.

Hyppige årsaker til blod i urinen

– Noen mennesker har mikroskopisk hematuri livet gjennom, uten at det har noe med sykdom å gjøre, opplyser Barexstein.

Blod i urinen kan komme fra nyrer, urinleder, urinblære, prostata eller urinrøret. Ofte kan blod i urinen sees ved uskyldige tilstander:

  • Blodforurensning av urinprøven (f eks menstruasjonsblod hos kvinner).
  • Fysisk aktivitet (tunge løft, jogging).
  • Urinveisinfeksjon
  • Bruk av blodfortynnende medisiner.

Vær oppmerksom på at urinen kan farges rød av rødbeter og av medisinen metronidazol (Flagyl®) uten at den inneholder blod.

URINPRØVE: Når du leverer inn en vanlig urinprøve hos legen undersøkes det om det er blod, proteiner, sukker eller nitritt i urinen. Nitritt er en indikator på bakterier.  Foto: NTB Scanpix
URINPRØVE: Når du leverer inn en vanlig urinprøve hos legen undersøkes det om det er blod, proteiner, sukker eller nitritt i urinen. Nitritt er en indikator på bakterier. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Sjeldnere årsaker til blod i urinen

  • Kreft - Synlig blod i urinen kan være et tegn på kreft i nyrene, urinblæren eller prostata.
  • Forstørret prostata: Hos eldre menn begynner ofte prostatakjertelen å vokse. Den ligger rett under urinblæren og omgir den øverste delen av urinrøret. Prostata kan bli kledd innvendig av tynnveggede blodårer som kan blø spontant.
  • Nyreinfeksjoner - Ofte medfører nyreinfeksjoner blod i urinen. Symptomene kan minne om en urinveisinfeksjon, men også feber og smerter i siden.
  • Slag mot nyreregionene kan også gi blod i urinen
  • Stein i urinveiene (Blæresten eller nyresten) Begge tilstandene kan medføre blod i urinen. Stein som passerer fra nyren til urinblæren kan også forårsake uttalte smerter.
  • Nyresykdommer - Mikroskopiske blødninger i urinen er et vanlig symptom på sykdommen glomerulonefritt (betennelse i nyrens blodårer). Sykdommen kan for eksempel være en del av diabetes, eller den kan komme av seg selv.
  • Gjennomgått urinkateterisering.
  • Gjennomgått operasjon i urinveiene

LES OGSÅ: Urinprøve - dette kan den fortelle deg

Blod i urinen - hva gjør jeg?

Blod i urinen bør alltid undersøkes av en lege, siden det er viktig å finne årsaken til blødningen.

Dersom fastlegen finner ut at blodet i urinen skyldes for eksempel blærebetennelse/cystitt, behandles dette med antibiotika.

– Hvis pasienten blir frisk og blodet forsvinner som følge av denne behandlingen, er det ingen grunn å henvise til urolog, forklarer Barexstein.

Pasienter med makroskopisk hematuri (synlig blod), hvor antibiotikakuren eller behandlingen ikke har virket, skal alltid henvises til urolog for utgreiing med cystoskopi og CT-urografi.

Det er vanlig å gjøre en ultralyd-undersøkelse av urinveiene ved funn av mikroskopisk blod i urinen, spesielt hvis det er symptomatisk og pasienten er eldre enn 40 år.

I mange tilfeller er det ikke nødvendig med behandling av små mengder blod i urinen. Hvis det derimot er påvist sykdom, som for eksempel kreft, må behandlingen rettes mot den aktuelle sykdommen, ifølge Aleris.

LES OGSÅ:

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer