Tar ikke norske leger urinveisinfeksjon på alvor?

Spørsmål

Jeg har et spørsmål angående behandling av UVI. Hvorfor tar ikke leger i Norge dette på alvor? Noen sier til og med at man kan la det gå over av seg selv og det vet alle rammede at er totalt uaktuelt. Det er jo også risiko for verre infeksjon hvis det går ubehandlet. Man blir arrestert og livet kan ikke fortsette før man får hjelp. Når jeg selv har kommet til legekontoret får jeg håpløse råd om C-vitamin, tranebærjuice (tross mye sukker som bakterier elsker) og å drikke mye vann. Og det er det. I tillegg blir jeg sett på som om det er et skrubbsår på armen jeg kommer og sutrer for. Vi hører så mye om antibiotikaresistens og det skremmer meg også, men vi får aldri noen alternativer. Samme prosedyren hver gang. Jeg følger også alle råd om tissing, tørke riktig vei osv osv. Etter timesvis med søking hver gang jeg har fått infeksjon har jeg endelig oppdaget D-mannose og det har gjort underverker for meg. Samtidig vokser frustrasjonen over leger i Norge som enda ikke vet hva dette er selv om det i USA har vært kjent i flere år som en fullgod behandling OG forebygging av UVI uten at man trenger å røre antibiotika. Jeg vil at dere leger skal våkne opp og ta UVI-pasienter på alvor, lese alt dere kommer over om D-mannose (det er et hav av informasjon og vitnesbyrder på nett) og begynne å se mer på naturlige midler som faktisk funker. Jeg må legge til at jeg var skeptisk selv men man blir desperat når man har prøvd alt av hjemmeremedier som ikke virker. (Natron, eplesidereddikk, tranebær, C-vitamin) Jeg trodde at ikke noe annet enn gammeldags skolemedisin funket. Jeg håper også så mange som mulig som lider av UVI forskyldt av E-coli leser dette og leser seg opp på middelet selv.

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

Svar

Hei.

Spørsmålet ditt er om "hvorfor ikke leger i Norge tar urinveisinfeksjon på alvor".
I dette spørsmålet har du personlig "slått fast" eller tatt for gitt at forholdene faktisk er slik du tenker det er; at norske leger ikke tar urinveisinfeksjon på alvor, og så spør du om hvorfor det "er" slik.
Jeg har forståelse for at du spør om hvorfor det er slik, siden du tenker at det faktisk er slik at norske leger ikke tar urinveisinfeksjon på alvor. For hvis det du tenker hadde vært korrekt, så ville det jo vært svært alvorlig, og da hadde det selvfølgelig vært enhver grunn til å stille spørsmål om "hvorfor".

Men: Sett at det faktisk IKKE er slik du tenker at det er, dvs at norske leger tvert imot TAR urinveisinfeksjon på alvor. Hvis det er slik, (og slik er det) så går det ikke an å svare på spørsmålet ditt, siden premissene for spørsmålet da isåfall er feil.
En parallell og en illustrasjon: Det går ikke an å svare på et spørsmål som for eksempel "Hvorfor finnes der ikke kvinnelige rørleggere?", når det faktisk finnes kvinnelige rørleggere.

Du må naturligvis gjerne faktisk fortsette å tenke at norske leger ikke tar urinveisinfeksjon på alvor, men jeg og hele det norske og vestlige helsevesen vet at det er feil. Og akkurat det er noe mer enn en påstand, det er et faktum. Men heldigvis kan du velge om du vil tenke at et helt helsevesen, basert på vitenskap, dokumentasjon og seriøsitet, faktisk tar feil, men det blir rimelig påfallende og tankevekkende at du da faktisk tenker at du selv som enkeltperson, ved hjelp av egne erfaringer har opparbeidet deg større kunnskaper om et helt fagfelt innen medisin enn et helt samlet helsevesen har.

Derfor går det heller ikke an å svare på "hvorfor norske leger ikke tar urinveisinfeksjon på alvor", siden det faktisk ikke er slik. Jeg selv er et "bevis" på det: Jeg er lege, og jeg tar det seriøst. Jeg kjenner svært mange leger, og samtlige tar urinveisinfeksjon seriøst.

Hadde det vært slik du tenker at det er, så hadde det teoretisk sett vært mulig å svare på ditt spørsmål. Men som jeg håper at jeg har klart å forklare deg, så er det både språklig og logisk umulig og svare på ditt spørsmål, siden du spør om årsaken til noe som ikke finnes; norske legers mangel på kunnskaper og seriøsitet angående behandling av urinveisinfeksjoner.

Jeg tror du tenker det du gjør her, pga at du dessverre har hatt lang og dårlig erfaring med dine egne tilbakevendende urinveisinfeksjoner, noe som selvfølgelig er både slitsomt og frustrerende. Urinveisinfeksjoner kan avgjort gå over av seg selv, det er det mye god og ny forskning på. Skolemedisiner er ikke "gammeldags", slik du tenker, heller ikke når det gjelder kunnskaper om urinveisinfeksjon og behandling av dette. Det er tvert imot stadig ny og stadig bedre viten og kunnskaper om dette, basert på forskning og statistikk.
Pga at urinveisinfeksjoner kan gå over av seg selv, og at noen perioder i livet så kan man ha mange urinveisinfeksjoner, mens så kan det komme perioder uten UVI, så vil mange ofte trekke konklusjoner om at "et eller annet" de har prøvd mot UVI, faktisk har virket. Mens forklaringen ofte kan være at man helt tilfeldigvis sluttet å få urinveisinfeksjoner akkurat samtidig med at begynte med et eller annet middel. Da ser det selvfølgelig ut som, for den det gjelder, som at det var det aktuelle middelet man begynte med, som virket, mens det faktisk er tilfeldig sammenfall i tid.

Akkurat dette er årsaken til at mange opplever at kjerringråd, alternative medisiner, homeopatiske midler m.m. "virker", dvs at man trekker konklusjoner om årsakssammenheng og "virkning", mens det faktisk skyldes at mange sykdommer har et naturlig svingende forløp, og at man blir god tilfeldigvis samtidig med at begynner med det ene eller annet. Dette er det særdeles viktig å være klar over.

Når det gjelder d-mannose, som forøvrig er et sukker, så har du åpenbart lest selektivt på nettet. Der finnes masse reklame, som gir seg ut for å være seriøs og objektiv informasjon. Reklame kan og bør vi som kjent ikke stole på, for det er skrevet av noen som har økonomiske interesser i å få deg til å tro det de ønsker, for derved å kjøpe deres produkter. Slik fungerer jo reklame, i motsetning til objektiv informasjon. Og vitnesbyrdene som du viser til, gir heller ingen informasjonsverdi. Det vet vi, blant annet ut fra placebo og ut fra dette jeg ovenfor forklarte, om at mange sykdommer har et svingende forløp og kan forsvinne av seg selv, tilfeldigvis samtidig med at begynner med "et eller annet", og så trekker man feil konklusjoner.
Det finnes vitnesbyrd om masse tilsvarende: Eks: Masse mennesker kan bekreft at i det de gravde ned et stykke bacon under en stein i hagen, så forsvant vortene de hadde hatt i ti år. Dette er helt seriøst, og et ikke uvanlig virkemiddel mot vorter. Mange opplever faktisk og utvilsomt at vortene forsvinner etter at de har lagt et stykke bacon under en stein. Men det betyr ikke at der er noen årsakssammenheng, eller at det er baconet eller steinen som virker. Vortene forsvinner av seg selv nå og da, og det vil da for noens vedkommende tilfeldigvis være etter at de gravde ned et stykke bacon.

Det seriøs vitenskapelig medisin gjør, til pasientenes gode og for å sikre pasienter mot de mange som prøver å gjøre økonomisk gevinst på syke og fortvilede mennesker, er å teste ut om preparater faktisk har noen gunstig effekt eller ikke. Det gjøres ofte ved "dobbel-blind"-metoden, dvs at verken lege eller pasient vet hvem som får det aktuelle preparat man ønsker å teste, for eksempel d-mannose, mens andre får medisin uten virkestoff. Så lar man disse to gruppene gå over lang tid med enten d-mannose eller medisiner uten virkestoff, og å teller man opp etter en viss tid, hvor mange som har fått tilbakefall av urinveisinfeksjon med for eksempel d-mannose, om det er det man tester, sammenlignet med de som fikk juksemedisin. Og verken pasient eller lege vet hvem som har fått hva, så da utelukkes placebo.

Ved slike forsøk får man objektiv informasjon uten bakenforliggende økonomiske motiver, om et preparat virker eller ikke.

Når det gjelder d-mannose, så har dette ikke redusert tilbakefallsprosenten av urinveisinfeksjon i slike forsøk, sammenlignet med "juksemedisin" uten innhold. Der foreligger mao. ingen objektiv eller seriøs informasjon som bekrefter at dette skulle ha den virkning du tenker og har lest at det har.
Derfor benyttes det heller ikke av helsevesenet. Vi ønsker jo ikke å narre pasientene våre med å gi medisin som ikke har noen dokumentert virkning. Det ville vært uhørt.
Og om en ser dette fra en annen side:
Der finnes mennesker som ser ut til å tenke at leger og helsevesenet faktisk LAR VÆRE å gi pasienter, syke mennesker, medisiner som "virker". Du tenker jo at norske leger ikke gir d-mannose pga mangel på seriøsitet osv.
La oss tenke litt videre gjennom en slik tanke: Hvis det faktisk hadde vært slik at leger lot være å ta i bruk midler og medisiner som faktisk virker, så er vi jo langt inn i en konspirasjonsteori av de helt store. Hva i all verden skulle drive leger til å la være å gi pasienter medisiner som kunne gjøre dem friske, hvilken motivasjon skulle leger ha for å gjøre det? Ønske om å la pasienter fortsette å være syke, ønske om å ikke hjelpe, ønske om å plage folk? Unødvendig å si, men for ordens skyld: Leger er faktisk ikke slik at de ønsker å la folk lide, om der finnes noe som kan hjelpe. Leger er som folk flest, de liker å gjøre sin jobb på en riktigst mulig måte, og ikke minst det å få en pasient frisk, er noe enhver lege naturligvis synes er den fineste delen av jobben, og en lar ikke være å gi medisiner som kunne ha hjulpet et sykt menneske.
Jeg synes personlig at det for enhver som tenker igjennom det litt mer grundig slik som her, burde være åpenbart at det ikke er mulig at det kan være slik du tenker, for det ville jo innebære at leger med hensikt lot være å gjøre syke folk friske, -noe som faktisk er det jobben vår går ut på.

Jeg håper å ha gitt deg litt innspill på at det går an å tenke annerledes om dette enn det du til nå har gjort, og at du ser at det faktisk ligger en del logisk svikt i det du har tenkt, ikke minst om legers motivasjon og seriøsitet. Det må du naturligvis få lov til å la være å tro på om du ønsker det, men her har du i hvert fall fått litt informasjon som kanskje kan være med å balansere din oppfatning om dette hittil.
Det er uansett kjempefint at du nå er bedre og får færre urinveisinfeksjoner!
Ha det bra.

Har du spørsmål om Allmennmedisin?

Spør en av våre spesialister og få svar innen 1 – 3 virkedager.

  • Få skriftlig legesvar på mail
  • 100 % anonymitet
  • 30 leger fra 10 ulike fagfelt
Still et spørsmål
Brynjulf Barexstein ALLMENNLEGE
Pris fra 259,-

Fikk du ikke svar på det du lurte på?

Spør vår tannlege, eller en av våre andre spesialister, og få svar innen 3 dager.

Still et spørsmål
Brynjulf Barexstein ALLMENNLEGE
Få svar innen 3 dager for 259,-

Haster det? Snakk med en lege via video .

Legetime via video
Vishal Judge
Ledig nå
Videokonsultasjon koster 350,-