TVT effektivt hos overvektige kvinner

Operasjonsmetoden TVT er effektiv behandling mot stressinkontinens, også hos de overvektige kvinnene.

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Operasjonsmetoden TVT (tension-free vaginal tape) mot stressinkontinens er like effektiv på overvektige som på normalvektige kvinner, ifølge en raport i desemberutgaven av the British Journal of Urology International.

Hva er stressinkontinens?Stressinkontinens er den vanligste formen for urininkontinens. Den kjennetegnes av ufrivillige små lekkasjer urin når man hoster, ler, løfter tungt, nyser og andre aktiviteter eller bevegelser der man strammer bukpressen / magemuskulaturen.

Stressinkontinens skyldes som oftest at muskler, sener, nerver og vev i bekkenbunnsområdet som omgir urinblæren og urinrøret er blitt svekket. Graviditet, fødsel, kirurgi, overvekt og kronisk forstoppelse, kronisk hoste og overgangsalder er blant forhold som kan bidra til utvikling av stressinkontinens.

Minst 1 av 10 kvinnerMan tror at minst 1 av 10 kvinner i Norge har stressinkontinens. Men her finnes det mørketall. Mange kvinner går ikke til legen med sine problemer, men løser lekkasjeproblemet ved å skaffe seg bind eller bleier.

Hva er TVT?TVT er forkortelsen for "Tension free vaginal tape". Denne nye operasjonsmetoden har blitt nesten enerådende som operasjon mot urininkontinens ved de aller fleste sykehus i Norge.

I motsetning til tidligere operasjoner, kan denne gjøres i kun lokal bedøvelse, og det innebærer også at det kan gjøres poliklinisk (Det vil si inn og ut samme dag).

Kirurgene går inn gjennom en liten åpning i fremre skjedevegg. Bak urinrøret legger de løst inn et bånd laget av prolen. Begge endene dras opp mot buken rett bak skambenet.

Under inngrepet er pasienten våken, det har også en annen fordel: Gjennom å be pasienten hoste med full blære kan dette båndet strammes inntil full kontroll over lekkasjer er oppnådd.

Operasjonstiden er kort: kun ca. 20 minutter.

Andre undersøkelser har med denne operasjonsmetoden anslått at ca. 85% blir kvitt sine urinlekkasjer. Noen få (mindre enn 5%) får problemer med å tømme blæren etter operasjonen. Det er ellers lite komplikasjoner forbundet med operasjonen.
Operasjonen er enkel og kan utføres på de aller fleste pasienter uansett alder og helsetilstand.

Den aktuelle undersøkelsenEn engelsk undersøkelse har sett på 242 kvinner som har fått utført TVT på grunn av stressinkontinens. Kvinnene ble delt inn i tre grupper etter BMI (Body Mass Index): under 25, 25 til 29, og 30 eller høyere (fedme).

Resultatene:I alle tre grupper rapporterte kvinnene økt livskvalitet og bedring av urinlekkasjer. Når det gjaldt den overvektige gruppen spesielt, viste resultatene av livskvalitetmålingen at 89% ble kurert ved den kirurgiske prosedyren, og de resterende 11 prosentene opplevde bedring av symptomer.

Andelen kvinner som ble kurert av prosedyren var ikke signifikant forskjellige i de tre gruppene.

Vanligvis er man noe tilbakeholdne med å utføre kirurgi på svært overvektige kvinner. Men TVT ser altså ut til å være en både enkel, trygg og effektiv behandling for stressinkontinens, også hos de overvektige kvinnene.

Kilde : BJU Int 2001;88:881-883.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer