Smertefullt blæresyndrom: Smerter i blæra

Smertefullt blæresyndrom er en kronisk tilstand som rammer flest kvinner over 30 år.

SMERTER I BLÆRA: Smerefullt blæresyndrom gir symptomer som smerter i blæra, hyppige vannlatinger og plutselig vannlatingstrang. Foto: ANN PATCHANAN / Shutterstock / NTB
SMERTER I BLÆRA: Smerefullt blæresyndrom gir symptomer som smerter i blæra, hyppige vannlatinger og plutselig vannlatingstrang. Foto: ANN PATCHANAN / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hva er smertefullt blæresyndrom?

Smertefullt blæresyndrom blir på fagspråk kalt interstitiell cystitt. Smertefullt blæresyndrom er en sjelden, kronisk tilstand med symptomer som smerter i blære -og underliv, kombinert med plutselig vannlatingstrang og hyppige vannlatinger både dag og natt.

Symptomene kommer ofte ganske plutselig, med en utvikling over uker til måneder. Diagnosen er en utelukkelsesdiagnose. Det betyr at andre årsaker til symptomene skal være undersøkt og avvist.

90 prosent av pasientene er kvinner, og årsaken er ukjent. Mange med sykdommen har også andre smertesykdommer, som vulvodyni, migrene, fibromyalgi, irritabel tarm-syndrom eller kronisk tretthetssyndrom. Sykdommen debuterer som regel ved 30 til 40-års alderen.

Symptomene

Symptomene kan likne de ved urinveisinfeksjon. Forskjellen er at det ikke kan påvises mikroorganismer i urinen ved smertefullt blæresyndrom.

  • Blæresmerter, eller smerter i nedre del av magen og underlivet, som eventuelt stråler til ryggen, nyrene, lysken, lårene eller perineum. Smertene blir ofte bedre etter vannlating, og forverres når blæra er full.
  • Typisk sterk og smertefull vannlatingstrang
  • Hyppige vannlatinger opp til 40 ganger om dagen
  • Hyppige nattlige vannlatinger
  • Sjeldnere ses symptomer som smerter ved samleie, smerter som varierer med menstruasjonssyklusen og blod i urinen.

For å få diagnosen skal symptomene ha vært til stede i minst seks måneder, og andre sykdommer skal være utelukket.

BLÆREN: Blæren består av flere lag, deriblant muskler. Nederst finner du også en stram lukkemuskel som skal forhindre lekkasje av urin. Illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock
BLÆREN: Blæren består av flere lag, deriblant muskler. Nederst finner du også en stram lukkemuskel som skal forhindre lekkasje av urin. Illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Slik stilles diagnosen

Diagnosen stilles på bakgrunn av symptomene og ved utelukkelse av andre sykdommer.

Vanlige undersøkelser er:

  • Gynekologisk undersøkelse: for å utelukke underlivssykdom, underlivsinfeksjon eller kreftsykdom
  • Undersøkelse av urinen: med dyrkning av urinen for å se om det kan påvises mikroorganismer eller blod.
  • Cystoskopi, eventuelt med vevsprøve: for å utelukke blærekreft eller blærestein, og for å se etter tegn på små blødninger eller inflammasjon i slimhinna.
  • Urodynamisk undersøkelse: Denne undersøkelsen måler kraften av urinstrålen, og utføres blant annet for å utelukke at det er noe som hindrer avløpet eller sykdom som overaktiv blære.

Behandling

Det finnes ingen spesifikk behandling mot smertefullt blæresyndrom. Behandlingen består derfor hovedsakelig av symptomlindring med ulike smertestillende, og lokal blærebehandling. Lokal blærebehandling kan for eksempel være behandling med medisiner direkte inn i blæra via et urinkateter. Noen har effekt av injeksjoner med Botox i blæreslimhinna. Behandlingen bør ivaretas av en spesialist innenfor urinveissykdommer.

Noen opplever at symptomene blir verre etter inntak av visse typer drikke eller matvarer, og endring i kostholdet med utelukkelse av disse kan da gjøre en forskjell. Det kan for eksempel være sitrusfrukt, sterkt krydret mat, koffein og alkohol.

Fysioterapi med bekkenbunnsøvelser og avslapningsøvelser -og utstrekningsøvelser av bekkenets muskler og ligamenter kan gjøre en forskjell. Du bør også stoppe med å røyke hvis du har smerter i blære. Kjemikalier fra tobakksrøyken kan irritere blæra, og forverre symptomene.

Prognosen

Tilstanden er kronisk. Noen få pasienter kan oppleve spontan bedring, men som regel er symptomene varige. Det er imidlertid vanlig at symptomene svinger, med perioder av måneders varighet med få symptomer og andre perioder med uttalte og alvorlige symptomer.

Når skal du søke lege?

Hvis du har symptomer på smertefullt blæresyndrom bør du søke lege.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer