Hva er normal vannlating
Normalt kan vi etter de første leveår bevisst kontrollere vannlatningen. Når blæren fylles opp med urin, oppstår vannlatningstrang, men normalt kan vi holde igjen til vi er på toalettet.
Bekkenbunnen
Bekkenbunnen består av flere lag med muskler som ligger som et segl i nedre del av bekkenet. Gjennom muskellagene går urinrøret, endetarmsåpningen og skjeden ut. Musklene i dette området kalles bekkenbunnsmuskulatur. Når bekkenbunnsmuskulaturen er sterk og frisk, holder den blæren godt på plass.
Blæren
Blæren består også av muskulatur. Den er formet som en ballong/pose og ligger bak skambenet. Blæren fylles langsomt med urin gjennom urinlederne fra nyrene. Muskulaturen i blæreveggen er avslappet mens den fylles, men en stram lukkemuskel i bunnen av blæren, der blæren munner ut i urinrøret, holder urinen på plass inne i blæren. Bekkenbunnsmusklene hjelper også til med dette.
Urin
Urin er et normalt avfallsprodukt, som dannes og skilles ut gjennom nyrene. Derfra føres urinen ned i de to urinlederne - en fra hver nyre - og til blæren. Denne fungerer som et depot/reservoar. Ved vannlatning tømmes blæren gjennom urinrøret, som går fra blærebunnen til utløpet fortil i skjedeåpningen.
Vannlatingstrang
Når blæren er fylt til et visst nivå, sendes det signaler fra blæreveggen til hjernen om at den er full. Dette kjennes som vannlatingstrang. Normalt klarer vi å holde igjen til vi kommer på toalettet.
Hva er normal farge på urin?
Komplisert samspill
Selve vannlatningen, miksjonen, er egentlig et komplisert samspill av muskler og nerver.
Når du kommer på toalettet og bestemmer deg for å late vannet, sender hjernen beskjed til bekkenbunnen og lukkemuskelen om å slappe av, slik at urinen kan flyte ut. Samtidig sendes det signaler om at musklene i blæreveggen skal strammes. Dette presser urinen ut av blæren og ned i urinrøret.
Å ha blærekontroll vil si at du bare later vannet når du bestemmer deg for det. For å ha god blærekontroll, må alle delene i det kompliserte samspillet samarbeide:
- Bekkenbunnen må holde oppe blæren og urinrøret.
- Lukkemuskelen må åpne og lukke for urin fra blæren
- Nervene som kontrollerer blæren og bekkenbunnen må virke
Når man ikke klarer å holde på urin
Forstyrrelser kan inntreffe, og det kan oppstå ufrivillig urinlekkasje - inkontinens. Dersom blæren plutselig strammer seg når den ikke skal, eller bekkenbunnsmusklene eller lukkemuskelen plutselig slakkes når de ikke skal, får man ufrivillig lekkasje av urin.
Urinretensjon - hvis man ikke klarer å tisse
Det finnes også andre sykdommer som kan påvirke vannlatingen. Hvis man ikke klarer å late vannet i det hele tatt, kalles det urinretensjon - eller blokkert vannlatning.
Når det har gått lang tid siden du har tisset, merker du kraftig vannlatningstrang. Hvis du likevel ikke klarer å tisse, kan du etter hvert får du smerter i nedre del av magen, og det kan bli veldig vondt. Noen ganger kan smertene stråle til sidene i livet eller bak til ryggen. Smertene gjør at det blir vanskelig å sitte eller ligge stille.
Noen årsaker til dette:
- Forstørret prostata.
- Innsnevret urinrør. Kan skyldes arr etter skade eller operasjon.
- Levret blod i urinrøret (urinveistamponade)
- Urinveisinfeksjon
- Svulst i urinblæren eller andre steder i bekkenet. Svulsten presser mot urinblæren eller urinrøret og stanser passasjen av urin.
- Lammelse av urinblæren, slik at den ikke kan trekke seg sammen å tømme seg. Kan skyldes skade i ryggmargen, f.eks på grunn av prolaps, multippel sklerose eller brudd i ryggraden. Kan også skyldes hjerneskade.
Hvis man ikke klarer å tømme blæren, på tross av at det har gått lang tid siden du tisset sist, og du føler blæren er full, bør du raskt kontakte lege.
Kilder:
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert 22.11.2005 av Ann Cathrin Rechelt, lege.
Revisjon: 08.11.2018 av Elisabeth Lofthus, sykepleier. Medisinske illustrasjoner lagt til, samt info om urinretensjon.