De som har opplevd et klassisk nyresteinsanfall vil aldri glemme det. Faktisk har studier vist at dette er en av de få tingene kvinner rangerer som mer smertefullt enn en fødsel. Det er imidlertid langt fra alltid at en nyrestein presenterer på denne måten. Mange vil kun få lette symptomer og en god del av oss går rundt med stener i nyrene i årevis uten å merke noe til det.
Hva er nyrestein?
Nyrestein dannes vanligvis i nyrebekkenet, og kan minne om steinlignende klumper. De består av salter som feller ut og danner stein i urinen. Steinene kan også befinne seg i urinblæren eller urinlederne.
Vet du hva nyrenes oppgaver er?
Mange ulike stener
Det er som oftest svært kompliserte mekanismer som ligger bak dannelsen av nyresteiner. Men kort forklart er det en ansamling av ulike mineraler som ligger løst i nyren. Nyrene våre er to ekstremt effektive renseanlegg. Alt blodet vårt er innom nyrene hvert femte minutt og avfallsstoffer blir da fjernet fra blodet og overført til urinen. I tillegg til slike stoffer bruker også kroppen nyrene til å kvitte seg med ulike mineraler som vi har for mye av. Det er disse mineralene som i noen tilfeller kan klumpe seg sammen og danne nyresteiner. Totalt finnes det svært mange ulike typer stein, men noen få utgjør den store majoriteten.
Kalsiumstener
Dette er klart den vanligste typen nyrestein og det er de vi finner i over 80 prosent av tilfellene. Denne gruppen har flere undergruppen alt etter hvilket stoff som danner sten sammen med kalsium. Det klart vanligste er oksalat som gir kalsiumoksalat stener. Oksalat er et stoff som finnes i svært mange næringsmidler, spesielt grønnsaker, nøtter og sjokolade.
Infeksjonsstener (Struvitt)
Struvittstener dannes i forbindelse med infeksjoner i nyrene av bakterier som danner stoffet protease. Dette stimulerer utvikling av stener. Det som er spesielt med disse stenene er at de kan oppstå og vokse svært raskt.
Urinsyrestener
Denne typen stener dannes når det skilles ut for mye urinsyre i urinen i forhold til mengden vann. De oppstår gjerne i forbindelse med at man har fått i seg for lite væske over lang tid. Personer som har en diett som stort sett består av rødt kjøtt og andre proteinrike matvarer, har også økt risiko for denne typen nyrestein.
Polycystisk nyresykdom
Nyreskade og diabetes
Årsaker
I Norge vil omtrent 15 prosent av alle menn og 10 prosent av alle kvinner utvikle nyrestein en eller flere ganger i løpet av livet. I de aller fleste tilfellene finner man ingen klar årsak til steindannelsen. Det er imidlertid enkelte sykdommer og tilstander som gir en klart økt risiko.
Tarmsykdommer
Flere tilstander som påvirker tarmfunksjonen har vist å gi en økt risiko for nyrestein. Dette gjelder spesielt de kroniske betennelsessykdommene Morbus Crohn og ulcerøs kolitt. I tillegg ser man økt forekomst av nyrestein hos personer som har gjennomgått større tarmoperasjoner, for eksempel fedmeoperasjoner eller kreftoperasjoner. Det samme gjelder hvis man lider av kronisk diaré. Alle slike sykdommer vil påvirke hvordan kroppen tar opp og behandler forskjellige mineraler og dette vil igjen endre sammensetningen av urinen.
Dehydrering
Får man ikke i seg nok væske vil kroppen vår forsøke å spare på vannet ved å skille ut mindre urin. Dette har de fleste av oss opplevd mange ganger og merkes ved at urinen blir konsentrert og mørk gul på farge. Skjer dette over lang tid vil konsentrasjonen av mineraler i urinen kunne bli så stor at stener dannes i nyrene.
Matvarer
Det første mange nyresteinspasienter spør om er ofte hvilke endringer i kostholdet de bør gjøre. Imidlertid har hvilken mat vi spiser i de fleste tilfellene lite å si. Men i noen tilfeller kan man se en sammenheng. Dette gjelder de som har et kosthold som består av svært mye proteiner, i første rekke rødt kjøtt. Et høyt saltinntak over tid øker også risikoen for nyrestein betydelig.
Hva er normal farge på urin?
Glomerulonefritt
Overvekt
Flere studier har de senere år vist at overvektige personer har en økt sjanse for å utvikle nyrestein. Hva som ligger bak denne sammenhengen vet man ikke het enda, men mye tyder på har med insulinbalansen å gjøre.
Arv
Har man nære familiemedlemmer som har eller har hatt nyrestein, så har du også økt risiko for å utvikle stener i urinveiene. Det er derfor tydelig at genetikk spiller en viktig rolle i enkelte tilfeller. Spesielt gjelder dette de som utvikler mange og stener over tid.
Andre årsaker
Faktorer som urinveisinfeksjoner, enkelte medisiner og hormonsykdommer kan også øke risikoen for nyrestein. Det samme gjelder kroniske nyresykdommer. Dette er imidlertid relativt sjeldne årsaker, men bør undersøkes hos personer som er mye plaget med nyrestein.
LES OGSÅ: Nyresykdommer
Symptomer
Et klassisk nyresteinsanfall er ikke til å ta feil av, i hvert fall hvis man har sett eller opplevd det før. Det karakteriseres av plutselige, sterke smerter i en av flankene. Smertene kommer som oftest uten forvarsel og kan stråle ned til lysken og kjønnsorganene. Den som opplever det vil som oftest ha det som kalles for bevegelsestrang, det vil si at de ikke greier å ligge i ro men hele tiden prøver å finne stillinger som minsker smertene. Dette skiller seg fra de fleste andre tilstander som gir sterke magesmerter, for eksempel blindtarmsbetennelse, hvor det gir smertelindring å ligge stille. De fleste som opplever et slikt anfall opplever også ofte en sterk kvalme og mange kaster opp.
Det er langt fra alle nyresteiner som gjør seg gjeldende på denne måten. Ofte kommer symptomene mer snikende og kan strekke seg over lang tid. Det vanligste er nok svake til moderate smerter som kan komme og gå med ujevne mellomrom. Andre opplever at de til stadighet får urinveisinfeksjoner, eller ser blod i urinen. Nyresteiner kan gi en rekke mer uspesifikke symptomer som følelse av at man stadig må på toalettet eller at urinen kan skifte litt farge og lukt.
Nyrestein symptomer
Blod i urinen - hva kan årsaken være?
Hva er det som gjør så vondt?
Årsaken til smerter fra nyrestein er ikke det at selve steinen skraper opp eller på annen måte direkte skader nyren. En stein kna ligge i ro i en nyre i årevis før man merker det. Smertene oppstår først når den ligger seg slik til at den blokkerer urinen fra å renne ned til blæren. Dette kan enten skje ved at den legger seg foran åpningen ut av nyren, eller at den går ned i urinlederen og setter seg fast der. År dette skjer vil trykket oppe i nyren raskt stige og nyren blåser seg opp. Det er denne trykkøkningen som gir de voldsomme smertene. Blokkeres urinen helt får man det klassiske nyresteinsanfallet. Men hvis stenen kun gir en delvis blokkering, kan smertene være mye mildere.
Diagnose
Spesielt ved et klassisk, kraftig nyresteinsanfall kan man mer eller mindre stille diagnosen ut ifra symptomene alene. Det vil imidlertid alltid bli gjort en CT. Denne røntgenundersøkelsen vil gi et helt sikkert svar på om der foreligger stener i nyre eller urinleder. Tidligere ble det ofte brukt vanlig røntgen, men siden en stor andel stener ikke er synlige på slik undersøkelse, har man gått bort fra dette. Ultralyd brukes av og til, men først og fremst hos pasienter som ikke kan ta CT, for eksempel gravide.
I tillegg til CT tas det en del blodprøver for å sjekke at ikke nyrefunksjonen er påvirket og at det ikke foreligger en samtidig infeksjon.
Når bør en gå til lege?
Ved et akutt nyresteinsfall vill de fleste automatisk søke legehjelp. I noen tilfeller er det så kraftig at man må hentes av ambulanse. Slike sterke smerter skal alltid undersøkes, så selv om noen kanskje ønsker å se om det går over, så bør man ha lav terskel for å dra på legevakten.
Ved mer beskjedne symptomer som strekker seg over tid bør man ta det opp med fastlegen. Da kan man starte utredning for å finne ut om det virkelig er nyrestein, eller om det kan ligge andre årsaker bak smertene.
Det er spesielt viktig å kontakte lege hvis man i tillegg til de vanlige symptomene på nyrestein, også får feber. En nyrestein som stenger av for urinen ut av nyren øker sjansen betydelig for kraftige infeksjoner. Det skal også ganske lite til i slike situasjoner, at bakteriene kommer over i blodet og gir blodforgiftning.
LES OGSÅ: Akutt nyresvikt
Prognose
En stor andel av nyresteiner som gir symptomer, vil greie å komme seg ut av seg selv. Man regner med at så lenge steinen er under 4–5 millimeter så vil den forsvinne ut av seg selv i vel 80 % av tilfellene. Det er imidlertid heller ikke her noen regel uten unntak. Hos enkelte vil svært små stener ned i 2 millimeter sette seg fast et sted i urinlederen. På den annen side vil enkelte stener passere selv om de er nærmere 1 centimeter. Hvis stenen når blæren så er faren over. Siden urinrøret er mye videre enn urinlederne vil nyresteinen uten problemer komme seg ut det siste stykket. Ofte vil man merke når den kommer ut ved at man ser den i toalettskålen, men det er vel så vanlig at den forsvinner uten at man registrerer det.
Nefrotisk syndrom
7 organer du kan leve uten
Når skal nyrestein behandles?
Har man en nyrestein som ikke går ut av seg selv kan det være aktuelt å fjerne den. Det er imidlertid ikke slik at en nyrestein automatisk skal fjernes. Hvis den ligger i ro oppe i nyren og ikke gir noen symptomer kan den ofte få være i fred. Det er i hovedsak tre mulige grunnet til å behandle en nyrestein:
- Smerter: Gir stenen mye ubehag og smerter så er dette grunn nok til å fjerne den.
- Infeksjoner: Bakterier kan ofte gjemme seg inne i en nyrestein på en måte som gjør at antibiotika ikke greier å fjerne dem effektivt. Derfor vil det ofte være nødvendig å fjerne nyrestein hos personer som får tilbakevendende urinveisinfeksjoner.
- Vekst: Mens mange nyresteiner vokser svært sakte over mage år, er det enkelte som i løpet av kort tid kan bli store. I disse tilfellene er det fare for at de etter hvert vil fylle ut store deler av nyren og gradvis skade nyrefunksjonen. Ser man at en nyrestein utvikler seg på denne måten vil det også være behov for å fjerne den, helst før den er blitt altfor stor.
Behandling
Det finnes ulike måter å behandle nyrestein på, alt etter som hvor de ligger, hvor store de er og hvilke symptomer de gir.
Smertelindring
Får man et kraftig smerteanfall og får påvist en stein under 5 millimeter, holder det i ganske mange tilfeller med smertestillende medikamenter. Som nevnt tidligere så vil de fleste av disse gå ut av seg selv. Det kan uansett være behov for sykehusinnleggelse siden man kan ha behov ganske sterke medisiner i den akutte fasen.
Antibiotika
Er det tegn til samtidig infeksjon i nyren, vil man ha behov for antibiotika.
Tilbakevendende urinveisinfeksjoner hos menn
Sjokkbølgebehandling
Enkelte nyrestener kan behandles med det som kalles ESWL (Extracorporal ShockWave Lithotripsy). Her sendes sjokkbølger utenfra og inn mot stenen på en måte som får den til å pulveriseres. Fordelen med denne behandlingen er at den kan gjøres poliklinisk og man trenger ikke narkose. Det er imidlertid kun et fåtall av stenene som er aktuell for slik behandling.
Laserknusing
Dette er den vanligste metoden for å behandle nyrestein. Siden dette er et kirurgisk inngrep gjøres det på en operasjonssal under full narkose. Kirurgen går så inn med et langt og fleksibelt skop (ureterorenoskop) via urinrøret til blæren, og så videre opp til urinlederen og nyren. Når man finner stenen settes det en laserfiber opp gjennom skopet og stenen knuses ved hjelp av laserstråler. De aller fleste nyrestener kan behandles på denne måten, men hvis de er store kan det bli behov for flere operasjoner for å bli kvitt alt. Pasienten kan ofte reise hjem samme dag, men man må ta høyde for å bli på sykehuset over natten.
Nyrebekkenbetennelse (pyelonefritt)
Urinprøve - dette kan den fortelle deg
Kikkhullskirurgi
Har man nyrestener som måler over 2 centimeter, velges ofte en type kikkhullskirurgi kalt PCN (Percutan Nefrolitotripsi). Ved denne operasjonen går man inn til nyren ved å lage en liten åpning i flanken. Gjennom åpningen plasseres et rør inn til nyren slik at man kommer til med et kamera og instrumenter som knuser stenen. PCN er svært effektiv ved store nyrestener, men fører ofte til litt lenger opphold på sykehus etterpå (1-3 dager). Faren for komplikasjoner er også noe større en ved de andre behandlingsmetodene.
Medikamenter
Generelt sett kan ikke nyrestein behandles med medisiner. Unntaket er enkelte typer urinsyrestein. Disse stenene krever lav pH for å dannes, og hvis man lykkes med å gjøre urinen mindre sur kan det i noen tilfeller løse opp stenen. En slik endring av urinens surhet kan oppnås ved hjelp av tabletter, men det krever ofte store doser over lang tid.
Stent
I de tilfellene der en nyrestein gir blokkering og symptomer, men ikke kan opereres ut umiddelbart, vil det være behov for å avlaste nyren i påvente av behandling. Dette kan for eksempel være i situasjoner der man har en kraftig infeksjon. En av de vanligste måtene å avlaste på er å legge opp en stent mellom nyren og urinblæren. Dette er et tynt, mykt rør som sørger for at urinen hele tiden kan passere forbi stenen.
Hva skjer etter behandlingen?
Behandles man med laserknusing eller PCN, så vil de aler fleste få en stent mellom blæren og nyren. Denne skal ligge inne i 5–14 dager og er nødvendig for at ikke hevelse i urinrøret skal blokkere for urinen. I de tilfellene der stenen er så stor at de trengs flere operasjoner, vil som oftest stenten bli liggende til neste operasjon.
Kirurgen vil etter operasjonen sende inn prøver at stenen til analyse. På denne måten får man vite nøyaktig hvilken type nyrestein det er snakk om og om det er noe som kan gjøres for å forebygge dannelse av nye stener i fremtiden.
For dem som danner mye nyrestein, eller som har spesielle typer sten, kan de bli aktuelt med utvidet utredning for å finne mulige årsaker som ligger bak. En slik utredning består av blodprøver og avanserte urinanalyser over tid.
Uavhengig av steintype eller hvor mye stener man har, så vil man i de fleste tilfellene satt opp til en kontroll etter 6–12 uker for å sjekke at man har fått ut alt og at det ikke har dannet seg nye stener.
Et siste råd
Det er ofte frustrerende lite man kan gjøre for å forebygge dannelsen av nyresteiner, men en ting er viktig å ha i bakhodet. En nyrestein kan ikke dannes hvis ikke konsentrasjonen av mineraler er høy nok. Dette kan man selv påvirke ved å få i seg nok væske, helst vann. Hvor mye man bør drikke hver dag vil variere fra person til person, og påvirkes også av temperatur og hvor fysisk aktiv man er. Kroppen taper mye mer væske gjennom svette enn man kanskje tror. En god regel er å følge litt med på fargen på urinen. Denne skal være lys, lys gul. En mørk urin er et tegn på at kroppen har for lite vann og derfor må spare på det den har.
10 myter om ryggsmerter
Kilder
1. Guidelines on Urolithiasis. European Association of Urology. 20182. Kidney Stones. Mayo Clinic3. Renal Colic and Childbirth Pain. Journal of Pain Research. 20174. Urolithiasis: A Comprehensive History. Springer; 2014 edition (October 31, 2013)
