Kirurgisk behandling av inkontinens

De fleste tilfeller av inkontinens behandles med relativt enkle metoder (væskekontroll, blæretrening, bekkenbunnsøvelser og medisiner). Hvis slike metoder ikke fører frem, hender det imidlertid at det er fornuftig å operere. I denne artikkelen får du vite mer om noen av de mulige operasjonsmetodene.

Operative inngrep ved stressinkontinensEn av de kirurgiske metodene for denne lidelsen hos menn er å injisere et stoff i lukkemuskelen som øker muskelens størrelse, og derved også lukkeevnen. Disse injeksjonene gjøres i lokalbedøvelse og kan gjentas senere. Dessverre er det kun 10 til 30 prosent som blir kvitt problemet på denne måten. Det er også mulig å operere vev ned mellom urinrøret og endetarmen for å øke trykket på urinrøret fra omgivelsene. Foreløpig er resultatene av denne metoden begrensete og anses som eksperimentelle.

Den mest effektive operasjonsmetoden på menn er å sette inn en kunstig lukkemuskel. Utstyret implanteres under huden og består av en ring rundt urinrøret, en trykkregulerende ballong i buken og en pumpe i pungen som pasienten regulerer selv. Væsken i bukballongen overføres til urinrørsringen når pasienten trykker på en knapp under huden i pungen, dette fører til at urinrøret lukker seg og forhindrer lekkasje.

Hos kvinner behandles stressinkontinens først med enklere metoder og bekkentrening. Biofeedback eller elektrisk stimulering av bekkenmusklene kan hjelpe. Hvis disse konservative metodene ikke fører fram kan man foreta operative inngrep. Noen får injisert stoff i lukkemuskelen for å øke tykkelsen på denne, men som hos menn er suksessprosenten relativt lav ved denne prosedyren.

Det finnes kirurgiske teknikker som fikserer vagina til symfysen eller som strammer opp vevet rundt urinrøret, men den vanligste og mest populære metoden består i å legge vev rundt urinrøret for å øke trykket på det og lukkemuskelen. Denne slyngen som legges rundt urinrøret kan være vev fra bukveggen, eventuelt et syntetisk materiale. Dette er et lite inngrep og pasienten kommer seg raskt igjen. Metoden kalles:

  • TVT: Tension free vaginal tape
    Denne nye operasjonsmetoden har blitt nesten enerådende som operasjon mot urininkontinens ved de aller fleste sykehus i Norge. I motsetning til tidligere operasjoner, kan denne gjøres i kun lokal bedøvelse, og det innebærer også at det kan gjøres poliklinisk (Det vil si inn og ut samme dag). Kirurgene går inn gjennom en liten åpning i fremre skjedevegg. Bak urinrøret legger de løst inn et bånd laget av prolen. Begge endene dras opp mot buken rett bak kjønnsbenet. Under inngrepet er pasienten våken, det har også en annen fordel: Gjennom å be pasienten hoste med full blære kan dette båndet strammes inntil full kontroll over lekkasjer er oppnådd. Operasjonstiden er kort: kun ca. 20 minutter. Undersøkelser med denne operasjonsmetoden har anslått at så mange som ca. 85% blir kvitt sine urinlekkasjer. Noen få (mindre enn 5%) får problemer med å tømme blæren etter operasjonen. Det er ellers lite komplikasjoner forbundet med operasjonen. Operasjonen er enkel og kan utføres på de aller fleste pasienter uansett alder og helsetilstand.

Urge-inkontinensUrge-inkontinens kalles også overaktiv blære. Pasienter med urge-inkontinens bør forsøke konservative metoder først; drikke mindre, unngå koffein, alkohol eller sterkt krydret mat, ikke drikke om kvelden, tisse på faste klokkeslett. Bekkenøvelser og medisinering kan også hjelpe.

En ny metode for å behandle urge-inkontinens er ved hjelp av en pacemaker til blæren. Denne teknologien bestrå i at det innsettes en elektrode i pasientens rygg nær nervene som kontrollerer blærefunksjonen. Elektroden kobles til en pulsgenerator og de elektriske impuslene kontrollerer blærefunksjonen. Mer enn 60-75% blir bedre eller helbredet med denne metoden. I noen vanskeligere tilfeller kan blæren gjøres større ved å bruke en del av tynntarmen. Denne teknikken, kalt cystoplastikk, fører til gode resultater, men 10 til 30% av pasientene må kateterisere seg selv for å få tømt blæren.

OverløpsinkontinensBehandlingen for disse pasientene er å tømme blæren helt og å forhindre urinlekkasje. Pasienter med diabetisk blære eller med prostataproblemer kan utvikle slik inkontinens. Hvis problemet er dårlig avløp bør medisiner eller kirurgi benyttes for å bedre avløpet, for eksempel en prostataoperasjon.

Hvis det ikke kan påvises noe passasjehinder, bør pasienten læres opp i å selvkateterisere seg selv noen ganger hver dag. Ved å tømme blæren regelmessig forsvinner inkontinensen og nyrene beskyttes.

Hva kan forventes etter behandlingen?
Målet med inkontinensbehandling er å bedre pasientens livskvalitet. I de fleste tilfeller er det mulig å oppnå store forbedringer og noen ganger også helbrede pasienten. Medisinsk behandling er vanligvis effektiv, men krever at pasienten må legge om drikke- og urinerings-vaner. Stor vektøkning og aktiviteter som fører til økt trykk i mage og bekken kan forverre symptomene igjen

Medisinsk behandling av urgeinkontinens kan ha stor suksess, men faktorer som tidligere inngrep, manglende hormoner, nevrologiske lidelse og alder kan gjøre behandlingen mindre effektiv. Medisinene har også bivirkninger, som forstoppelse og munntørrhet som pasientene finner plagsomme. Kirurgi, som å sette inn en blærepacemaker kan føre til en forbedring eller helbredelse hos 50 til 70% av pasientene. Forstørrelse av blæren har også relativt gode resultater, men selvkateteriseringen som 10 til 30% ender opp med er et negativt punkt ved dette inngrepet. Noen ganger er imidlertid slik kirurgi eneste effektive hjelpemiddel.

Kunstige lukkemuskler har god suksessprosent, mellom 70 til 80% hos menn. Imidlertid kan en slik mekanisk innretning trenge noe vedlikehold etter en stund.

Operasjon for stressinkontinens hos kvinner kan også være svært vellykket, men det er viktig å velge riktig prosedyre. Mange pasienter med stressinkontinens har også andre lidelser som fremfall av blære, endetarm eller livmor. Disse tilstandene må behandles samtidig når det gjøres inngrep. Hvis det også foreligger urgeinkontinens må disse først behandles medisinsk. En slynge rundt urinrøret som beskrevet ovenfor, kan føre til forbedring eller helbredelse for over 80-90% av kvinenne. Injeksjoner kan kurere opp mot 30% av kvinnene, men må ofte gjentas flere ganger.

Kirurgi ved inkontinens kan ha svært gode resultater og gi pasienter et nytt liv. Imidlertid er det fornuftig å prøve enkle metoder først, før man griper til kniven.