Cyster i nyrene

Omlag annenhver person over 50 år har ufarlige cyster i nyrene, uten å ha noen symptomer eller plager. En sjelden gang kan de forårsake skade eller utvikle seg til kreft.

NYRECYSTER: Oppdages ofte tilfeldig ved annen bildeundersøkelse. Det aller vanligste er at nyrecyster ikke gir noen plager, men hvis det blir infeksjon i en cyste, eller den blir så stor at den trykker på omgivelsene kan den gi symptomer.
NYRECYSTER: Oppdages ofte tilfeldig ved annen bildeundersøkelse. Det aller vanligste er at nyrecyster ikke gir noen plager, men hvis det blir infeksjon i en cyste, eller den blir så stor at den trykker på omgivelsene kan den gi symptomer.Vis mer

Cyster i nyrene er svært vanlig å ha og er noe mange kan finne på å bekymre seg over etter å ha blitt opplyst om dette etter en bildediagnostisk undersøkelse av buken. De vanligste nyrecystene er helt godartede, gir som regel ingen symptomer, og er helt ufarlige.

En sjelden gang kan nyrecyster utvikle seg til kreft eller gi andre komplikasjoner. Vanlige nyrecyster må ikke forveksles med Polycystisk nyresykdom (cystenyrer), som er en relativt sjelden arvelig sykdom som innebærer tallrike store cyster i nyrene som ofte vil kunne gi symptomer og etter hvert nedsatt nyrefunksjon.

LES OGSÅ: Hva er en cyste?

Hva er nyrecyster?

Nyrecyster er væskefylte hulrom i nyrene. Cyster av ulike slag kan finnes i omtrent alle organer, men begrepet nyrecyster beskriver cyster i nyrene. Man finner vanligvis nyrecyster i den såkalte nyrebarken, som er det ytre laget av nyrene. De fleste nyrecyster oppstår uten at man vet årsaken, men noen kan oppstå som følge av en infeksjon eller skade av nyrene, og det synes noen ganger å være en arvelig disposisjon.

De fleste nyrecystene er såkalte «enkle cyster», og har en tynn vegg som omslutter et tyntflytende væskeinnhold. De fleste cystene er også små, mellom 2-5 cm, men noen kan bli opptil 10 cm store og kan da trykke på strukturer og gi symptomer.

VÆSKEFYLTE HULROM: Cyster kan oppstå nær sagt hvor som helst i kroppen. I nyrene er de oftest plassert i nyrebarken, den ytre delen av nyrene.
VÆSKEFYLTE HULROM: Cyster kan oppstå nær sagt hvor som helst i kroppen. I nyrene er de oftest plassert i nyrebarken, den ytre delen av nyrene. Vis mer

Kan nyrecyster være kreft?

De aller fleste nyrecystene er helt godartede, det vil si at de ikke har noe tegn til kreft, og trenger ikke å opereres. Men hvordan ser legene på bilder at det er en ufarlig cyste, og ikke kreft?

Nyrecysters potensiale til å utvikle seg til kreft klassifiseres utseendemessig ved bildediagnostikk etter de såkalte Bosniak-kriteriene, fra grad 1 til 4, der 1 er en enkel cyste som ikke trenger videre utredning, til grad 4 som i praksis skal behandles som kreft. Noen tegn som kan telle for at en nyrecyste virker mer ondartet er tykke vegger, skillevegger inne i cysten, tett/grumsete innhold, og kontrastoppladende (ved bildeundersøkelse med kontrastmiddel), solide eller forkalkede deler. Ved slike tegn vil man operere cysten. (1) (2)

Hvor vanlig er nyrecyster?

Nyrecyster er svært vanlige, og kan sees hos rundt 30% av middelaldrende voksne. De er litt vanligere hos menn, og forekomsten øker med alderen. Rundt 40% av alle de som får en CT-undersøkelse av magen har én eller flere nyrecyster (!), så det er omtrent like normalt å ha nyrecyster som å ikke ha det. (1) (2)

Arvelighet

Arv er ikke av veldig stor betydning, men en viss arvelig komponent er nok sannsynlig da man kan se opphopninger av nyrecyster i familier. Dette er til forskjell fra cystenyrer, som er en genetisk sykdom.

Symptomer og tegn

Det aller vanligste er at nyrecyster ikke gir noen plager, og man vet ikke at man har de før de eventuelt framstilles med bildeundersøkelser. Hos noen kan de kjennes ved undersøkelse av magen dersom de er av en viss størrelse, og da kan de også i noen tilfeller gi stumpe flankesmerter.

Dersom det oppstår komplikasjoner til nyrecysten kan man også oppleve symptomer. En infeksjon i en cyste vil kunne gi flankesmerter, feber og nedsatt allmenntilstand. Ruptur av en nyrecyste vil kunne gi flankesmerter og blod i urinen. Dersom cysten presser på urinlederen kan det forhindre at urinen som nyren produserer kommer seg videre nedover mot blæren, og det kan da oppstå en utvidelse av samlesystemet i nyrene (kjent som hydronefrose) som kanskje må avlastes. (1) (2)

Kan det være noe annet?

Ved bildeframstilling av en nyrecyste er disse noen av de viktigste tingene som man må utelukke:

  • Nyrecellekarsinom (nyrekreft) og andre kreftformer: Noen kreftsvulster av typen nyrecellekarsinom kan ha cystiske (væskeholdige) komponenter i tillegg til de solide delene av kreftsvulsten - slike svulster vil dog ikke se ut som vanlige, simple cyster.
  • Spredning av annen kreft (metastaser) til nyrene og krefttypen kjent som lymfom vil også kunne ha et cystisk utseende.
  • Nyreabscess: En avgrenset pussansamling i nyren som har oppstått i forbindelse med en infeksjon vil kunne ha et cystisk utseende, men denne væsken er typisk mer tyktflytende og det vil også normalt foreligge andre tegn til infeksjon og betennelse både symptom- og bildemessig. (1) (2)

Når bør man oppsøke lege?

I de aller fleste tilfeller vil man ikke merke noe som helst til at man har en eller flere nyrecyster. Ved funn av for eksempel oppfyllinger i buken, infeksjonssykdom med flankesmerter eller blod i urinen tenker man først og fremst ikke på nyrecyster som årsak, og man bør søke lege for videre utredning av disse symptomene.

Hvordan stilles diagnosen?

Nyrecyster påvises med bildediagnostikk. Som nevnt vil en stor andel av de som undersøkes med bildediagnostikk av buken ha nyrecyster. Siden disse som regel undersøkes for helt andre årsaker vil en stor del av nyrecystene oppdages tilfeldig. Funnet er så vanlig at noen røntgenleger ikke engang nevner helt simple, ufarlige nyrecyster i sin bildebeskrivelse. Nyrecyster kan påvises med ultralyd, CT eller MR. Blodprøver kan vise om nyrefunksjonen er påvirket av nyrecystene. (1) (2)

LURER DU PÅ NOE?

Spør en av våre leger.
Nina C. Bryhn

Nina C. Bryhn

INDREMEDISINER

Send inn spørsmål

Trenger sjeldent behandling

De aller fleste nyrecystene er helt godartede og trenger hverken oppfølging eller behandling. Symptomgivende cyster kan i noen tilfeller forsøkes dreneres. Nyrecystene på den andre enden av Bosniak-klassifiseringen som åpenbart har ondartede preg bør behandles. Denne behandlingen tilpasses hver enkelt pasient, men innebærer enten kirurgisk fjerning eller lokalisert ødeleggelse av cysten med såkalt radiofrekvensablasjon. Nyrecystene som ligger imellom de to endene av skalaen bør følges opp regelmessig med bildediagnostikk slik at man kan forsikre seg om at de ikke utvikler seg til det verre. En slik oppfølging kan vare i opptil 5 år. (1) (2)

Prognose

Prognosen er svært god da de aller fleste nyrecyster er godartede. Kun en sjelden gang kan nyrecyster gi symptomer, eller kreve videre oppfølging eller behandling.

Kilder:

1) radiopaedia.org 2) mayoclinic.org