Blod i urinen - hva kan årsaken være?

En urinprøve kan påvise blod i urinen. Det er da viktig med videre undersøkelser for å finne ut hva som er galt.

URINPRØVE: Hvis urinprøven har utslag på blod, kan det være tegn på flere tilstander. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
URINPRØVE: Hvis urinprøven har utslag på blod, kan det være tegn på flere tilstander. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Blod i urinen har den medisinske betegnelsen hematuri.

Blod kan gjøre urinen rød- eller brunfarget, men det kan også være blod i urinen selv om den ser normal ut. Da er mengden blod så liten at det ikke kan ses med det blotte øye, men legen kan opppdage blødningen ved å undersøke en urinprøve med en teststrimmel eller mikroskop.

Blod i urinen - mulige årsaker

  • Blodforurensning av urinprøven (f eks menstruasjonsblod hos kvinner).
  • Fysisk aktivitet (tunge løft, jogging).
  • Urinveisinfeksjon
  • Stein i urinveiene (nyrestein).
  • Forstørret prostata
  • glomerulonefritt (betennelse i nyrens blodårer).
  • Bruk av blodfortynnende medisiner.
  • Økt blødningstendens av annen årsak.
  • Slag mot nyreregionene.
  • Kreft i urinveiene.
  • Gjennomgått urinkateterisering.
  • Gjennomgått operasjon i urinveiene.

Vær oppmerksom på at urinen kan farges rød av rødbeter og av medisinen metronidazol (Flagyl®) uten at den inneholder blod.

Gulsott kan føre til mørk urin.

Behandling

  • Synlig blod i urinen må undersøkes videre. Legen vil vanligvis henvise deg til undersøkelse av nyrene (kan gjøres med ultralyd eller røntgen) og urinblæren (undersøkes ved hjelp et tynt kikkeinstrument som føres inn til urinblæren gjennom urinrøret). Hvis du blør mye, kan det være aktuelt å gi deg et blødningshindrende middel eller å legge deg inn i sykehus.
  • Mikroskopisk blod i urinen skyldes oftest urinveisinfeksjon. Hvis det ikke er tegn til infeksjon, vil legen ta flere kontrollprøver for å finne ut om problemet er varig. I så fall må du undersøkes videre som ved synlig blod i urinen (se over).

Kilder:

Revisjon 27.07.2021 av Elisabeth Lofthus, sykepleier.
Publisert første gang 26.11.2003 av Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer