Parkinsons sykdom

Parkinsons utvikler seg gradvis, og kan ofte begynne ved mild skjelving i en hånd.

PARKINSONS SYKDOM: Det første symptomene kommer gjerne i hendene i form av lett skjelving. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
PARKINSONS SYKDOM: Det første symptomene kommer gjerne i hendene i form av lett skjelving. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Parkinsons er en progressiv sykdom i nervesystemet som vesentlig påvirker bevegelse og motorikk fordi en type nerveceller i hjernen ødelegges og dør. Mange av symptomene kommer fra tap av nerveceller som produserer dopamin. Parkinsons sykdom kan ikke kureres, men man kan få god symptomlindring fra medisiner, og i visse tilfeller kan en hjerneoperasjon være nødvendig.

Parkinsons utvikler seg gradvis, og kan ofte begynne ved mild skjelving i en hånd. Andre merker best stivhet og saktere bevegelser. Det er både motoriske og ikke-motoriske symptomer ved Parkinsons. Det er vanlig at man merker motoriske symptomer bedre på en side av kroppen, og selv om begge sider av kroppen etterhvert blir påvirket, er det ofte slik at den siden man først merket det på forblir verre under hele sykdomsforløpet.

De vanligste motoriske symptomene er:

Tremor: Skjelving i hender eller fingre, noen ganger i et ben. Pille-rulling skjelving, hvor pekefingeren og tommelen gnir mot hverandre, eller skjelving mens hånden hviler er to vanlige tidlige symptomer.

LES OGSÅ: Hva er årsakene til skjelving?

Bradykinesi: Saktere bevegelser hvor man etterhvert har problemer med å bevege seg, og selv enkle handlinger blir vanskelige å gjøre. Skrittlengden blir kortere, det kan være vanskelig å komme seg ut av en stol, og føttene drar under pasienten slik at det er lett å snuble og vanskelig å gå.

Rigiditet: Stive muskler kan forekomme i hele kroppen. Dette kan gjøre at man får mindre bevegelighet og at man opplever smerter.

Endret kroppsholdning: Lutet rygg, balanseproblemer, bøyde albuer, hofter og knær.

Endrete automatiske bevegelser: Øyeblinking, smile og armsving når man går blir ofte vanskeligere å utføre eller kontrollere.

Talevansker: Man kan få en svakere og lavere stemme, noen snakker fortere, andre nøler før de snakker og får en monoton stemme og uklar tale.

Skrivevansker: Skriften blir ofte mindre og det kan bli veldig vanskelig å skrive etter en stund.

Ikke-motoriske symptomer kan inkludere depresjon, apati og tretthet, tarm og vannlatingsproblemer, lukt- og smaksforandringer, søvnforstyrrelser, impulskontrollforstyrrelser, overvekt, kognitive problemer, svelgeproblemer, hudproblemer, seksuelle forstyrrelser og munntørrhet.

SYMPTOMER VED PARKINSONS SYKDOM: Sykdommen rammer hjernefunksjonen på ulike områder. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
SYMPTOMER VED PARKINSONS SYKDOM: Sykdommen rammer hjernefunksjonen på ulike områder. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

LES OGSÅ: Demens - mange med Parkinsons kan utvikler symptomer på demens

Årsak til sykdommen Parkinsons

Hjerneceller som produserer dopamin ødelegges eller dør i Parkinsons. Disse cellen finnes spesielt i et område av hjernen, substantia nigra, i hjernestammen. Når hjernen får mindre dopamin, fører det til unormal hjerneaktivitet og man får symptomene på Parkinsons. En hovedårsak har ikke blitt funnet, men det er flere faktorer som ser ut til å være viktige.

Gener:

Forskere har funnet spesifikke genmutasjoner som kan føre til Parkinsons. Disse er uvanlige bortsett fra hos de sjeldne tilfellene hvor Parkinsons angriper flere medlemmer i en familie. Visse genvariasjoner kan øke risikoen for Parkinsons selv om man ikke har den arvelige formen, men risikoen er lav selv med disse genvariantene.

Miljøfaktorer:

Visse toksiner og miljøfaktorer kan spille inn, men også her er risikoen lav.

Lewy-legemer

Man har funnet at folk med Parkinsons har noe som heter Lewy-legemer i hjernen. Dette er klumper av proteiner i hjernen. Vi vet ikke hvorfor eller hvordan de lages, men et protein som heter alfa-synuklein har blitt funnet i Lewy-legemer. Dette proteinet finnes også i normale hjerneceller, så mye forskning fokuserer på å finne ut hvorfor dette proteinet begynner å lage klumper som så fører til Parkinsons og andre sykdommer.

Utbredelse av Parkinsons

Det er rundt 8000 mennesker i Norge som lider av Parkinsons, og det oppstår ca. 200 nye tilfeller hvert år i Norge.

LES OGSÅ: Hukommelsesvikt: Vanlig glemsomhet eller sykdom

Risikofaktorer

Alder: Parkinsons er vanligere over i folk over 60, men det viser seg at mange av disse pasientene hadde symptomer lenge før.

Kjønn: Menn har en høyere sannsynlighet for å utvikle Parkinsons enn kvinner.

Giftmidler: Hvis du har vært utsatt for insektdrepende eller ugressdrepende midler er sjansen litt høyere for å utvikle Parkinsons.

Parkinsons og arv

Hvis et familiemedlem hadde Parkinsons er sjansen høyere, men den er fremdeles relativt lav hvis det kun er et medlem og ikke mange.

LES OGSÅ: Restless Legs Syndrome

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer