Nevropatisk smerte kan stamme fra både sykdom og skade.

Nervesystemet har til oppgave å styre organismens totale atferd gjennom sin kontroll med de ulike effektorganene (muskler og kjertler), ifølge Store medisinske leksikon. Nervesystemet løser denne kompliserte oppgaven ved hjelp av sin spesielle evne til å formidle og behandle signaler. Nevropatisk smerte er definert som smerte som oppstår som en direkte følge av skade eller sykdom som påvirker sentralnervesystemet, det vil si hjerne eller ryggmarg, eller det perifere nervesystemet, det vil si nervetrådene som spres til alle deler av kroppen.

LEGEN SVARER: Hvordan skal vi hjelpe henne for å bli kvitt smertene?

Tre ulike typer smerte

Det er ifølge Norsk Helseinformatikk vanlig å inndele kronisk smerte i tre ulike kategorier:

1. Nociceptiv smerte - er smerte som skyldes skade eller smerte i vev, for eksempel ledd, muskler, hud.
2. Nevropatisk smerte - smerte som skyldes skade i det sentrale og/eller det perifere nervesystemet.
3. Blandet smertetype - nociceptiv og nevropatisk smerte.

Nevropati ved sykdom

En av årsakene til nevropatisk smerte kan være sykdom.

Nerven er syk, og man kjenner smerte der hvor nerven har som oppgave å sanse og føle.

- For eksempel starter nevropatisk smerte ved sykdom ofte i de lange nervene som går fra ryggen og helt ut i tærne. Da vil smerten oftest oppstå først i tærne, selv om hele nerven fra ryggen og ned er syk, forklarer Tjølsen.

Da heter det på fagspråket nevropati, som betyr nervesykdom.

Det er en rekke sykdommer som kan føre til nevropatisk smerte, men de vanligste er ifølge Tjølsen:

• Diabetes
• Stoffskiftesykdommer
• Alkoholisme

- For de som har hatt diabetes lenge er nevropatisk smerte en ganske vanlig komplikasjon. Det merkes ofte med nummenhet ytterst i tærne som kan utvikle seg til å bli et stort problem, men det trenger ikke å gjøre det. Personer som har misbrukt alkohol lenge kan også få nevropatiske smerter, sier Tjølsen.

Han forteller at ved sykdommer som diabetes kan alle nerver i kroppen rammes, og da kalles det polynevropati.

Andre årsaker kan være:

• Nervebetennelser eller infeksjoner som skader nerver. Eksempler er helvetesild og dype hudinfeksjoner.
• Nerveskader etter kirurgisk behandling eller etter traumer.
• Trafikkulykker og andre skader kan ødelegge nervetråder.
• Nerver kan komme i klem i nakke, skulderregion, korsrygg og seteregion.
• Noen såkalte bindevevssykdommer kan føre til nerveskade på grunn av arrdannelser og nedsatt blodtilførsel til nervetråder.
• En rekke andre sykdommer og tilstander er assosiert med smertefull nerveskade. Hyppigst er diabetes nevropati. Andre eksempler er infeksjoner som borreliose og hiv, noen medikamenter (blant annet cellegifter), og noen sykdommer som påvirker immunsystemet, eks. Sjøgren, leddgikt, cøliaki og tarmbetennelser.

LES OGSÅ: MS - Multippel Sclerose kan gi nummenhet og synsvansker

Symptomer ved nevropati

Når man har nevropatisk smerte der sykdom er årsak kalles dette polynevropati.

Sykdomsbildet varierer betydelig. De første symptomene er ifølge Norsk Helseinformatikk ofte nedsatt hudfølelse og leddsans. Dette kan gi følelse av å ha puter under føttene, og det medfører ustø gange. I tillegg opplever enkelte smertefulle prikkinger. Nedsatt leddsans oppleves som problemer med å kjenne i hvilken stilling et ledd er. Senere kommer gjerne gradvis økende lammelser. Tosidig droppfot, som vil si at man ikke klarer å bøye foten oppover, er videre typisk for denne tilstanden. Lammelsene starter ofte lengst nede i beina og medfører problemer med å gå på tærne eller hælene. Tapet av følelsen i huden følger et strømpe- og hanskemønster. Bortfall av følesansen i føttene har et strømpemønster, mens tap av følelsen i hendene vil tilsvare det området en hanske dekker.

50 prosent av alle med polynevropati finner man ikke årsaken hos.

- Man kan få det uten andre kjente sykdommer, da er det sykdom i nervesystemet i seg selv, forklarer Tjølsen.

Nevropati ved skade

Man kan også få nevropatiske smerter ved skade, og da kalles det mononevropati. Det betyr at én nervestamme eller nervegren er skadet.

- Da gir det smerter i kun den ene nerven. For eksempel hvis du har skadet nerven i pekefingeren har du kun vondt fra skaden og utover, sier Tjølsen.

Han legger til at i sjeldne tilfeller kan man få komplekst regional smertesyndrom. Da vil smerten utvide seg og omfatte en større del.

- Det er sjelden og ganske alvorlig når dette skjer, sier han.

Tjølsen sier at de vanligste årsakene til mononevropati er:

• Ulykker
• Brudd
• Operasjon

- Ved en operasjon vil man alltid skade små nervegrener. Kirurgene forsøker alltid å unngå de store. Nevropatisk smerte vil være en risiko ved nesten alle operasjoner, men noen operasjoner er mer utsatt enn andre, som brystreduksjon, brokk og lyskebrokk, sier Tjølsen.

Hvorfor noen får smerter og andre ikke, er ikke fagmiljøet sikker på.

Noen er uheldige. Du kan utsette to mennesker for akkurat den samme behandlingen. Den ene får smerter, den andre ikke. Hvorfor? Det vet vi ikke.

Prognosene for personer med nevropatiske smerter ved skade er bedre enn ved sykdom.

- Man kan ha vondt lenge, men prognosen er bedre på lang sikt. Ved sykdom er det i mange tilfeller snakk om langvarige smerteproblemer, og de kan bli varige og forverres.

Behandling av nevropatisk smerte

Smerte kan beskrives som en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som følge av faktisk eller potensiell vevsødeleggelse. Smerte er alltid subjektiv.

Ifølge Arne Tjølsen er nevropatiske smerter vanskeligere å lindre enn andre smerter.

- Det kan for noen bli et stort problem med sterke og langvarige smerter. Smerter fra nervene er vanskeligere og utfordrende å behandle. Dessverre er det ikke slik at vi alltid kan hjelpe, sier legen.

Han forklarer at mye av behandlingen ved nevropatiske smerter går ut på lindring. Men ved enkelte tilstander kan kirurgi hjelpe. Det kan også hjelpe at man sprøyter inn kjemikalier som ”lammer” nerven.

- Ved sykdom som årsak er det beste å behandle sykdommen som er årsaken. For eksempel ved diabetes vil et godt kontrollert blodsukker hjelpe.

Han forteller også at nevropatiske smerter kan gi seg av seg selv.

- Mange ganger varer det en stund før det dabber av og gir seg.

- For å forstå dette må man forstå hva nevropatisk smerte skyldes. Nervene produserer nervesignaler, og syke eller skadete nerver kan produsere nervesignaler som oppfattes som smerter. I andre tilfeller kan nervesignalene bli borte, og da vil hjernen og ryggmargen fremdeles forvente at det kommer signaler. Hjernen og ryggmargen mangler et signal og skrur opp sin sensitivitet. Da vil man kunne plukke opp mye annet støy som kan oppfattes som smerter. Etter hvert vil kroppen kunne tilpasse seg situasjonen og skru ned sensitiviteten igjen, forklarer Tjølsen.

Spør Lommelegen om nevropatisk smerte: allmennlege Brynjulf Barexstein eller nevrolog Mirza Jusufovic.