Nevropati

Nevropati er fremdeles et mysterium for forskerne, og sykdommen er derfor vanskelig å behandle.

SYMPTOMER PÅ NEVROPATI: Plager som smerte, kulde, stikk, brenning eller kløe– særlig i føttene. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
SYMPTOMER PÅ NEVROPATI: Plager som smerte, kulde, stikk, brenning eller kløe– særlig i føttene. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Nevropati er kjent som «lillebroren» til Multippel sklerose (MS) som er en kjent sykdom for de fleste. Ved MS skjer nemlig det samme med nerver i hjernen og ryggmargen som det som skjer med nervene i resten av kroppen ved nevropati.

Hva er nevropati?

Nevropati er fremdeles et mysterium for forskerne, og sykdommen er derfor vanskelig å behandle. Årsaken til symptomene er at myelinet, som er et lag av celler fulle av fett som ligger rundt nervene våre, blir borte. Normalt isolerer myelinet nervecellene, slik at de kan sende signaler raskt og langt, men uten myelin mister de signalet raskt. De tynneste nervene, som har lite eller ikke noe myelin, blir rammet først. Dette dreier seg gjerne om smerte- og følelsesfibre.

Ulike typer nevropati

Det finnes ulike typer nevropati, og de får navn etter hvilke eller hvilken type nerver som blir skadet:

  • Ved polynevropati blir flere nerver skadet, gjerne symmetrisk. Da blir for eksempel følelsen i begge føttene borte omtrent samtidig.
  • Mononevropati betyr nevropati der bare én nerve er skadet, for eksempel på grunn av en skade eller kirurgi.
  • Ved tynnfibernevropati er særlig tynne nerver med og uten myelin rammet. Dette dreier seg gjerne om nerver som sender sanseopplevelser fra armer og bein.

En annen måte å skille ulike nevropatier på er hvilken type nerver som er skadet. Vi har flere ulike typer nerver, som sender ulike signaler til eller fra hjernen og ryggmargen:

  • Motoriske nerver sender signaler til musklene om å trekke seg sammen
  • Sensoriske nerver sender signaler om smerte, smak og andre sanseopplevelser
  • Autonome nerver sender signaler til og fra våre indre organer

Symptomer

Som nevnt er nervene som sender ut smerte og andre sanseinntrykk spesielt tynne, og de blir derfor raskt skadet hvis man får nevropati. Det er derfor vanlig at folk går til legen med plager som smerte, kulde, stikk, brenning eller kløe uten noen spesiell grunn – særlig i føttene, fordi nervene der er lange og tynne.

Årsaken til plagene er trolig at nerver som er skadet sender ut signaler de ikke skal sende ut. Siden smertenervene er skadet, sender de ut signaler av smertetypen. Når følelsen i fotsålen er helt borte vil det etter hvert kjennes ut som om man går på luftputer.

Da kommer også problemet med sår på føttene, for eksempel ved bading. Når smertenervene er ødelagt, vil man naturlig nok ikke så lett merke det hvis man får et sår, og derfor heller ikke rense det. Dermed øker faren for infeksjoner, spesielt for personer med diabetes som har høyt blodsukker.

Årsak

En av de store utfordringene med nevropati er at vi ofte ikke vet akkurat hva som forårsaker sykdommen. Mange sykdommer gir imidlertid økt risiko for å utvikle nevropati, og sammenhengen mellom nevropati og noen av dem er i ferd med å bli kjent. Metabolske forhold som høyt blodsukker, tilgang på vitaminer og hormoner er viktig for nervecellenes funksjon og overlevelse, og ubalanse ved sykdommer som diabetes og vitamin B12- mangel kan dermed bidra til utvikling av nevropati.

Hvem har økt risiko?

Siden det ennå ikke finnes noen kur for nevropati, er det viktig at personer som har økt risiko for å få sykdommen er oppmerksomme på symptomer på nevropati. Du bør være ekstra vaktsom hvis du har:

Personer med diabetes type to, har spesielt høy risiko for å utvikle nevropati. Ved denne sykdommen er blodsukkeret unaturlig høyt over lang tid, og ofte i flere år før man oppdager sykdommen og kommer under behandling. Utviklingen av nevropati så vel som andre følgetilstander som nyresykdom, høyt blodtrykk og åreforkalkning har derfor kunnet utvikle seg uten at pasienten selv var oppmerksom på problemet og tok tak i det.

Behandling og diagnose

Siden dette er en nervesykdom som rammer bestemte nerver, vil en nevrolog (en lege som er spesialist på nervesykdommer) kunne gi god hjelp til å stille en diagnose. Symptomene og pasientens sykehistorie er også ganske klassiske for personer som får nevropati, så enhver lege kan hjelpe med å påvise sykdommen.

Siden vi ikke vet nok om de konkrete årsakene til hvordan sykdommen utvikler seg, tar behandlingen av nevropati sikte på å stoppe prosessen og hemme symptomene. Dersom legen finner ut hvilken annen sykdom som er årsaken til at man har fått nevropati, kan behandling av den bidra til å bremse utviklingen av nevropati.

Det er for eksempel viktig at diabetikere kontrollerer blodsukkeret ofte, og ved alkoholmisbruk kan tilskudd av vitamin B12 hjelpe. Medisiner mot kroniske smerter kan også hjelpe mange, selv om de ikke kurerer sykdommen. Antidepressiver, antiepileptika, pregabalin og gabapentin kan hjelpe her, eventuelt også opiumrelaterte stoffer ved store smerter.

Det aller viktigste er uansett å forebygge. Straks skaden på nervene er skjedd, har de svært liten evne til å rette den opp igjen.

Kilder:

Revisjon 19.11.2018 av Johannes Rolin.
Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet 23.06.2008 av samme forfatter. Originalkilder:

  • http://www.diabetesinfo.no/website/content/living-with-diabetes/living-with-type-2/your-nerves.aspx
  • http://www.pasienthandboka.no/default.asp?mode=document&documentid=2453
  • http://www.lofric.no/Main.aspx/Item/643825/navt/75745/navl/75775/nava/75779

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer