EPILEPTISK ANFALL: Noen kan få kraftige anfall
EPILEPTISK ANFALL: Noen kan få kraftige anfallVis mer

Epilepsi - symptomer og behandling

Epilepsi er en funksjonsforstyrrelse i hjernen, som ofte fører til epileptiske anfall. Anfallene kan variere stort, alt fra lette symptomer til kraftige anfall.

Epilepsi er en av de vanligste sykdommene i nervesystemet, og en samlebetegnelse på flere tilstander med forskjellige årsaker, ytringsformer og prognoser. Det er vanlig med tilbakevendende epileptiske anfall, for de som har diagnosen epilepsi. 0,7 prosent av befolkningen har epilepsi.

Epilepsi ble tidligere kalt "fallesyke" på folkemunne.

Symptomer ved epilepsi

– Epilepsianfall kan arte seg på mange vis, fra lette symptomer som den enkelte legger merke til selv uten at andre ser det, til store anfall med kramper, bevisstløshet, tungebitt og munnfråde. Noen anfallstyper medfører at man har redusert bevissthet, men kan bevege seg normalt. Det er et stort spenn, sier Ellen Molteberg.

Molteberg er overlege ved seksjon for voksenepilepsi og rehabilitering, ved Spesialsykehuset for epilepsi, Oslo Universitetssykehus.

– Epilepsi kan oppstå i alle aldre – det kan være et symptom på sykdom, eller komme som følge av annen sykdom, for eksempel etter hjerneblødning eller hjerneinfeksjon.

Det mest fremtredende symptomet ved epilepsi er et epileptisk anfall. Det kan vare fra et par sekunder til flere minutter. Når et anfall er over, vil enkelte være klar over at de hadde et anfall, mens andre ikke husker hva som skjedde, i følge Helsenorge.no. Det finnes mange forskjellige typer anfall som påvirker hjernen på ulik måte. De fleste med epilepsi har bare én type anfall, men enkelte kan ha flere typer. Riktig behandling avhenger av type anfall. Derfor er det viktig å finne ut hva slags type anfall du eller ditt barn har.

NEVROLOGEN SVARER: Opplevde jeg et epilepsianfall?

Fokale epilepsianfall

Helsenorge.no deler opp epilepsi i tre ulike kategorier ut fra type anfall man har. Fokale anfall berører bare en del av hjernen din. Fokale anfall kan være enkle eller komplekse.

Ved noen fokale anfall er du bevisst hva som foregår. Musklene på en side av kroppen, for eksempel armen, benet eller ansiktet, kan stivne til eller vri seg. Du kan også oppleve å kjenne rare lukter, hallusinere og få sterke følelser.
Ved andre fokale anfall kommer det ofte et forvarsel (aura). Oppmerksomheten på omgivelsene blir mindre. Enkelte begynner å fikle med hendene, smatte, kremte (automatismer) eller gå rundt. Du kan miste bevisstheten.

Fokale epilepsianfall kalles også partielle anfall, ifølge SML.no.

Generaliserte epilepsianfall

Generaliserte anfall påvirker hele hjernen, og vanligvis vil anfallet føre til bevissthetstap. De viktigste typene er:

  • Tonisk-kloniske anfall, som kan gi både tilstivning og krampetrekninger i armer og ben. Tonisk-kloniske anfall kan også gi tungebitt, ufrivillig vannavgang og bevissthetstap.
  • Absensanfall, der det ser ut som om du stirrer tomt ut i rommet, og det er umulig for omgivelsene å få kontakt med deg. Absenser varer vanligvis bare noen få sekunder.
  • Myoklone anfall, som gir rykninger i overkroppen, armer eller ben. Som oftest følger ikke bevissthetstap ved denne type anfall.
  • Atoniske anfall, der musklene plutselig mister all kraft. Dette gjør at du faller rett ned uten forvarsel og kan skade deg.

Kilde: Helsenorge.no

LES OGSÅ: Hvorfor får man kramper i beina?

Hva gjør man ved et epileptisk anfall?

Det viktigste man kan gjøre dersom en person får et anfall, er å passe på at vedkommende ikke skader seg.

– Hovedregelen er å passe på at vedkommende ikke skader seg. Pass på at personen har frie luftveier, og ikke mat i munnen. Man skal aldri putte noe inni munnen. Føler man seg utrygg, skal man ringe 113, sier Molteberg.

Slik overvåker og vurderer helsepersonell nedsatt bevissthet med Glasgow Coma Scale (GCS)

Hva forårsaker epilepsi?

Alle sykdommer, skader eller misdannelser som rammer hjernebarken, kan øke risikoen for epilepsi.

EEG-UNDERSØKELSE: For å stille diagnosen benyttes EEG-undersøkelser Vis mer

Slik stilles diagnosen

For å kunne stille diagnosen vil utredningen starte med samtale og undersøkelse hos nevrolog eller barnelege – grundig sykehistorie fra pasient og pårørende er viktig. Dersom man har korte anfall med nevrologiske symptomer (under 2-3 minutter), vil man få tilbud om en EEG-undersøkelse.

– EEG-undersøkelser foregår med EEG-elektroder plassert på hodet, som måler den elektriske aktiviteten til hjernecellene, sier Molteberg.

LES OGSÅ: Nevropatisk smerte, hva er det?

De fleste vil oppnå god anfallskontroll

GENERALSEKRETÆR I NORSK EPILEPSIFORBUND: Henrik Peersen Vis mer

70 prosent av alle med epilepsi vil oppnå god anfallskontroll ved hjelp av behandling. Den vanligste behandlingsformen er antiepileptika (medisiner), som hindrer eller reduserer hyppigheten av anfall. Medisinen skal tas regelmessig hver morgen og kveld.

– Det finnes 25 ulike epilepsimedisiner. En del personer opplever bivirkninger, men i samarbeid med lege skal det være sor mulighet for å finne frem til den medisinen som fungerer best, og gir lite bivirkninger, sier Peersen, generalsekretær i norsk epilepsiforbund.

Valg av epilepsimedisin bestemmes blant annet av din anfalls- og epilepsiform. Dosen trappes langsomt opp - under nøye overvåkning av effekt, bivirkninger og medisinkonsentrasjonen i blodet. Det er viktig å ta medisinene jevnt fordelt over døgnet og på de samme tidspunktene hver dag for mennesker med epilepsi. Den viktigste årsaken til at epilepsimedisiner ikke virker er at den ikke er tatt slik legen har angitt, ifølge Oslo Universitetssykehus.

Noen kan oppleve plager som for eksempel tretthet og svimmelhet de første dagene eller ukene av behandlingen. Som regel forsvinner disse plagene etter hvert.

LES OGSÅ: Dårlig husk - normal glemsomhet eller tegn på sykdom?

Kirurgi ved epilepsi

30 prosent vil derimot ikke få god anfallskontroll, og dermed kan det være nødvendig med andre behandlingsalternativer slik som hjernekirurgi.

Kilde: Oslo Universitetssykehus

Har du et spørsmål? Send inn spørsmålet ditt til vår nevrolog eller en av våre andre leger