Ménières sykdom er en sykdom i balanseorganet. Den gir anfall med kraftig svimmelhet. Sykdommen kan utvikle seg og på sikt gi nedsatt hørsel.
Årsaken til ménières sykdom
Årsaken til sykdommen er væskeansamling i det indre øret. Sykdommen er kronisk, men behandling kan redusere symptomene. Anfallene blir i de fleste tilfeller svakere og sjeldnere med tiden. (1)
LES OGSÅ: Årsaker til svimmelhet
Utbredelse av ménières sykdom
Ménières sykdom er en sjelden tilstand. Vi regner at det finnes ca. 5.000 personer med Ménières sykdom i Norge. Tilstanden synes å være like hyppig blant kvinner og menn. Sykdommen debuterer som regel i 30-50 års alderen. Tilstanden starter gjerne på den ene siden(90%), men over tid blir begge ørene rammet i 30-50% av tilfellene. Omkring 10% vil også ha migrene. (2)
Både yngre og eldre kan få sykdommen, men det vanligste er det at den starter i 50-årsalderen.
Symptomer
Sykdommen starter ofte med rene svimmelhetsanfall, men etter hvert kommer det også kraftig øresus og dottfølelse i det ene øret under anfallene. Man kan føle at rommet roterer. Du kan også høre ringelyder og føle et press mot øret. Svimmelheten er kraftig, og man klarer vanligvis ikke annet enn å ligge i senga, med hodet helt i ro.
Anfallene kan vare fra rundt 20 minutter til flere timer. Kvalme og oppkast er vanlig. Anfallene kan være en stor påkjenning, og i etterkant er det vanlig å føle seg ustø og trøtt.
Mellom anfallene er man ikke svimmel. Sykdommen utvikler seg litt forskjellig fra person til person, men mange får nedsatt hørsel på det øret som rammes. Etter flere anfall og etter flere år, kan det bli problemer med det andre øret også. Flere andre tilstander, for eksempel blodmangel og øreinfeksjoner kan gi lignende symptomer. Det bør tas kontakt med lege for å avkrefte eller bekrefte om plagene skyldes Menières sykdom. (3)
Under anfallene er det best å ligge helt rolig.
Andre sykdommer som ménières sykdom kan ligne på (differensialdiagnoser) er: Krystallsyken, virus på balansenerven, migrene, MS, ondartet eller godartet svulst, eller hjernehinnebetennelse. (Listen er ikke komplett)
Diagnose
Kontakt lege hvis du opplever anfall av svimmelhet ledsaget av hørselstap, øresus og trykkfølelse i øret. Du bør da bli utredet for Menières sykdom. Fastlegen din kan henvise deg til utredning hos øre-nese-halsspesialist, for å bekrefte eller avkrefte diagnosen. Sykdommen gir et karakteristisk hørselstap, både i forbindelse med anfall og ved langvarig sykdom. Høreprøve kan bekrefte dette. (1)
Behandling
Kosthold
Redusert inntak av salt kan i noen tilfeller hjelpe på symptomene. (1)
Medisiner:
- Diuretika (vanndrivende midler), kan brukes for å bli kvitt overflødig væske i kroppen. Hensikten er å lette symptomene, men disse legemidlene kan gi bivirkninger.
- Betahistin. Det er lite vitenskapelig dokumentasjon for bruken av både dette preparatet og diuretika.
- Legemidler som kalles antihistaminer og phenothiaziner kan brukes under anfall mot kvalme og svimmelhet, men de er lite utprøvd ved denne lidelsen. Legemidlene kan også gi bivirkninger. (3)
Kirurgi:
Ved hyppige eller harde anfall er det en mulighet å ødelegge balanseorganet ved en operasjon. Kirurgisk behandling kan være et alternativ hvis Menières sykdom gir alvorlige plager. Det finnes flere alternativer som en injeksjon med antibiotika inn i det indre øret eller kirurgi for å drenere den overflødige væsken. Det er imidlertid sjelden med kirurgi for Menières sykdom. (3)
Prognose
Symptomene ved Menières sykdom kommer og går. Noen blir bra uten behandling - noe som gjør det vanskelig å finne ut hvor effektiv behandlingen egentlig er. Det er vanlig å ha flere anfall i året. Etter noen år opplever de fleste at svimmelheten blir bedre, men de kan få hørselstap og øresus. Et høreapparat kan være til hjelp. Noen søker også hjelp for øresus. (3)
Interesseorganisasjon
Mer informasjon finner du hos Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) som er en interesseorganisasjon blant annet for dem som har Ménières sykdom.
Kilder:
Denne saken ble opprinnelig skrevet av legene, Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen i 2009. Saken er i sin helhet oppdatert og utvidet av sykepleier og redaktør Elisabeth Lofthus 14.02.2017. Kilder ved oppdatering: 1 Helsenorge.no, 2 Nhi.no, 3 Helsebiblioteket