Hvordan diagnostiseres MS?

Det er ikke én enkel prøve som kan vise om man har multippel sklerose, men en samlet vurdering av sykehistorie og resultatet av flere undersøkelser er nødvendig for å stille diagnosen.

NEVROLOGISK UNDERSØKELSE: Grundig nevrologisk undersøkelse er en viktig del av utredningen ved multippel sklerose. Foto: HENADZI KlLENT / Shutterstock / NTB
NEVROLOGISK UNDERSØKELSE: Grundig nevrologisk undersøkelse er en viktig del av utredningen ved multippel sklerose. Foto: HENADZI KlLENT / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Hva er multippel sklerose?

Multippel sklerose er en kronisk betennelsessykdom som rammer sentralnervesystemet, altså hjernen og ryggmargen.

Symptomene man får kommer fra nervesystemet og varierer etter hvor i hjernen eller ryggmargen betennelsen rammer. Synsforstyrrelser, bevegelsesrelaterte symptomer som svakhet i et ben eller en arm, nummenhet, følelse av elektrisk støt i nakken, koordinasjonsproblemer og ustødig gange er alle eksempler på symptomer på multippel sklerose (3).

Man vet ikke årsaken til multippel sklerose, men man antar at en kombinasjon av miljø og arv hos genetisk disponerte personer kan være utløsende. Har man en nær slektning med multippel sklerose, er det noe økt sjanse for å få sykdommen (2, 5).

Hvordan utreder man multippel sklerose, og hvem gjør det?

Har man symptomer eller funn på MR-undersøkelse som gir mistanke om multippel sklerose, vil legen henvise videre til nevrolog (spesialist på nervesykdommer) for videre undersøkelser.

Nevrologen kan stille diagnosen ut ifra det hun eller han finner i sykehistorien, på nevrologisk undersøkelse og på MR-bilde av sentralnervesystemet (hjernen og ryggmargen).

Ved nevrologisk undersøkelse undersøker legen blant annet hjernenerver, reflekser, sensibilitet i huden (følsomhet for diverse stimuli), balanse, kraft og stivhet. Hvis man har multippel sklerose, kan flere av disse funksjonene være nedsatt eller endret.

MR-UNDERSØKELSE: MR-bilder av hodet og ryggmargen blir vanligvis tatt som en del av MS-utredningen. Under undersøkelsen skal man ligge i ro i det som ser ut som en liten tunnel med åpning i begge ender. Foto: gwolters / Shutterstock / NTB
MR-UNDERSØKELSE: MR-bilder av hodet og ryggmargen blir vanligvis tatt som en del av MS-utredningen. Under undersøkelsen skal man ligge i ro i det som ser ut som en liten tunnel med åpning i begge ender. Foto: gwolters / Shutterstock / NTB Vis mer

Ofte tar man også en prøve av ryggmargsvæske. Ryggmargsvæskeprøven kan støtte diagnosen om man finner typiske funn for multippel sklerose (oligoklonale bånd og/eller forhøyet IgG-indeks), men prøven er også viktig for å utelukke andre sykdommer som kan ha veldig like symptomer som multippel sklerose.

Noen ganger gjør man også en synsstimuleringstest (VER, visuelt fremkalte responser) for å se om synsnervene er involvert (1,4).

Diagnosekriterier

Ut ifra hvordan sykdommen multippel sklerose arter seg, kan man dele den inn i to former.

Den ene formen heter relapsing-remitting multippel sklerose (RRMS) eller attakkpreget MS, og innebærer at man med ujevne mellomrom får det man kaller for «MS-attakker» med nye symptomer eller forverring av symptomer man allerede har.

Den andre formen heter primær progressiv multippel sklerose (PPMS) og betyr at det skjer en mer gradvis utvikling av symptomer helt fra starten av sykdommen. Denne formen er som regel uten attakker, men enkelte kan også ha det (1).

For å stille diagnosen attakkpreget multippel sklerose (RRMS), må man kunne påvise sykdomsaktivitet som har vært spredt i tid og sted i sentralnervesystemet uten at en annen sykdom er mer sannsynlig enn multippel sklerose.

«Spredt i tid» betyr egentlig at man har hatt to eller flere attakker, og «spredt i sted» betyr at man har hatt lesjoner (et område med betennelse) to forskjellige steder i hjernen eller ryggmargen og som derfor gir forskjellige symptomer.

For at det skal være tellende som et nytt MS-attakk, må attakket komme minst 30 dager etter forrige MS-attakk. Det er anbefalt at man uansett gjør MR- og ryggmargsvæskeundersøkelse for å bekrefte diagnosen. MR kan også støtte diagnosen i de tilfellene hvor man mistenker multippel sklerose, selv om det ikke har vært to attakker eller to kliniske lesjoner (1,2).

For å stille diagnosen primær progressiv multippel sklerose (PPMS), må man ha hatt minst et års sykehistorie med gradvis forverring av symptomer fra sentralnervesystemet, i kombinasjon med typiske funn for multippel sklerose på MR-undersøkelse og eventuelt ryggmargsvæskeanalyser (1).

LES OGSÅ:

Kilder:

  1. Helsedirektoratet, Diagnostisk utredning av multippel sklerose
  2. Norsk MS-veileder
  3. Mayo Clinic, Multiple sclerosis
  4. Oslo universitetssykehus, Klinisk nevrologisk undersøkelse
  5. BMJ, Best Practice, Multiple sclerosis

Kilder er sist hentet 12.10.21.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer