Hvem får MS?

Omtrent 12 000 mennesker har den kroniske betennelsessykdommen multippel sklerose (MS) i Norge. Men hva vet vi egentlig om hvem som får MS?

ÅRSAKEN TIL MS: Årsaken til MS er ukjent, men man har kjennskap til flere av risikofaktorene. Hvorfor noen med én eller flere risikofaktorer for MS ikke utvikler sykdommen mens andre gjør det, er fortsatt usikkert. FOTO: S_L / Shutterstock / NTB
ÅRSAKEN TIL MS: Årsaken til MS er ukjent, men man har kjennskap til flere av risikofaktorene. Hvorfor noen med én eller flere risikofaktorer for MS ikke utvikler sykdommen mens andre gjør det, er fortsatt usikkert. FOTO: S_L / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Multippel sklerose, forkortet MS, er en kronisk betennelsessykdom som rammer sentralnervesystemet som består av hjernen og ryggmargen.

Symptomene på MS kan være svært forskjellige etter hvor i sentralnervesystemet sykdommen rammer, men symptomene kan for eksempel være svakhet i en kroppsdel, nummenhet, koordinasjonsvansker eller synsproblemer. Ofte starter MS de første årene med såkalte attakker, som betyr anfall med nye eller økende MS-symptomer som går delvis eller helt tilbake (2).

Hva vet vi om dem som får MS?

Rundt 12 000 mennesker i Norge har MS, og flere kvinner enn menn har sykdommen. Årsaken til MS er ikke kjent, men man tror at både arvelighet og miljøfaktorer har betydning for om man utvikler sykdommen eller ikke (2).

Noen risikofaktorer for MS er kjente, men man er ikke sikker på hvor stor betydning hver enkelt risikofaktor har å si for utvikling av sykdommen. Å ha risikofaktorer er ikke ensbetydende med at man kommer til å utvikle sykdommen.

Alder

De fleste som får diagnosen MS er mellom 20 og 40 år, men sykdommen kan oppstå i alle aldre (1,2).

Arv

Har man en nær slektning med MS, har man en litt økt risiko for å få MS selv. Et barn som har én forelder med MS, har 2-3 % risiko for å utvikle MS i løpet av livet (1).

Kjønn

Det er flere kvinner enn menn som får MS (1).

Å bo på den nordlige delen av kloden

Man ser oftere MS hos mennesker som bor nord i Europa, men også i andre land med temperert klima som i Canada, New Zealand og i nordlige deler av USA. Årsaken tror man at er en kombinasjon av genetikk, eksponering for mindre sollys, lavere vitamin D nivå og andre miljørelaterte årsaker (1,3).

Lavt nivå av vitamin D

Lave nivåer av vitamin D og lite sollys knytter man til økt risiko for utvikling av MS, og da spesielt lite sollys i barneårene og lave nivåer av vitamin D målt på tidspunktet diagnosen blir stilt. Forskning har også vist at lave nivåer av vitamin D hos dem som allerede har MS, kan gi økt risiko for å få MS-attakk. Personer med MS er derfor anbefalt tilskudd av vitamin D og kontroll av D-vitaminnivået jevnlig (1,2).

D-VITAMIN OG SOLLYS: I nordlige strøk er vi i vinterhalvåret utsatt for mindre sollys. Sollys øker dannelsen av D-vitamin i kroppen. Foto: FotoHelin / Shutterstock / NTB
D-VITAMIN OG SOLLYS: I nordlige strøk er vi i vinterhalvåret utsatt for mindre sollys. Sollys øker dannelsen av D-vitamin i kroppen. Foto: FotoHelin / Shutterstock / NTB Vis mer

Røyking

Røyking kobler man til både høyere risiko for utvikling av MS og høyere grad av sykdomsforverring og funksjonsnedsettelse hos dem som allerede har MS. Årsaken er man ikke helt sikker på, men en teori er at røyking påvirker immunsystemet vårt, i tillegg til å gjøre en mer mottakelig for virusinfeksjoner, noe som kan spille en rolle i utviklingen av MS (1,2).

LES OGSÅ: Slutt å røyke på 10 dager

Autoimmun sykdom

Har man MS, er det ofte slik at andre i ens familie har autoimmune sykdommer. Man er også mer utsatt for å få autoimmune sykdommer selv (1).

Les mer om hva autoimmune sykdommer er her.

Epstein-Barr virus

Epstein-Barr virus (EBV) er viruset som forårsaker kyssesyke, mononukleose, og er et veldig vanlig virus i befolkningen. Over 90 % av friske voksne mennesker har antistoffer mot Epstein Barr virus, som betyr at man har vært smittet av viruset tidligere. Epstein-Barr virus er det viruset som man knytter sterkest til utvikling av MS. Blir man smittet med Epstein-Barr virus i ungdomsårene, er sjansen noe større for å utvikle MS enn om man ble smittet med Epstein-Barr virus som barn (1,2).

Overvekt i barne- og ungdomsårene

Man tror at det kan være en sammenheng mellom overvekt i barne- og ungdomsårene og senere utvikling av MS, og da spesielt for jenter (1).

Kilder:S

  1. BMJ Best Practice, Multiple sclerosis
  2. Norsk MS-veileder
  3. Mayo Clinic, Multiple sclerosis

Kilder er sist hentet 10.11.21.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer