Multippel sklerose, eller MS, er en kronisk betennelsessykdom som rammer sentralnervesystemet, altså hjernen og ryggmargen.
Rundt nervetrådene våre har vi et isolerende fettholdig lag som vi kaller for myelin, og det er dette myelinlaget som blir angrepet og ødelagt ved multippel sklerose. Til vanlig gjør myelinlaget at nervesignaler raskt blir sendt fra sentralnervesystemet ut til resten av kroppen, men når myelinlaget blir skadet, blir ikke nervesignalene ledet like raskt dit de skal. Funksjonen til den kroppsdelen eller området signalet skal til blir derfor forstyrret (2).
Tidlige tegn på MS
Forløp
Symptomene på multippel sklerose kan variere mye fra person til person og endrer seg ofte gjennom sykdomsforløpet fordi det avhenger av hvor i sentralnervesystemet sykdommen rammer til ulik tid (3).
De fleste med multippel sklerose har det man kaller relapsing remitting multippel sklerose (RRMS) eller attakkpreget MS, som innebærer at man med ujevne mellomrom får perioder med nye symptomer eller forverring av de symptomene man allerede har. Disse periodene kaller man for MS-attakker, og blir vanligvis etterfulgt av delvis eller fullstendig bedring av symptomene. Det kan hos noen gå måneder og til og med flere år uten at det kommer nye symptomer (3).
Har man hatt RRMS i flere år, går sykdommen ofte for mange over til det man kaller sekundær progressiv multippel sklerose (SPMS). Da vil man ikke lenger ha MS-attakker, men man vil i stedet få en gradvis forverring av symptomene og funksjonsnivået (2).
Den andre formen for MS-forløp innebærer at man blir gradvis verre helt fra starten av sykdommen, og heter primær progressiv multippel sklerose (PPMS). Denne formen er hovedsakelig uten attakker, og 10-20 % av de med multippel sklerose har PPMS (4).
Tidlige symptomer
Tidlige symptomer på multippel sklerose kan for eksempel være midlertidige synsforstyrrelser eller følelsestap i et område på kroppen (1).
Andre vanlige MS-symptomer
- bevegelsesrelaterte symptomer som nummenhet eller svakhet i arm eller bein på én side av kroppen
- Lhermitte`s tegn: Elektrisk sjokk-følelse i nakken, spesielt ved bøying av nakken
- underlig følelse av at man har et vått eller brennende område på kroppen
- synsforstyrrelser som tåkesyn, dobbeltsyn eller fullstendig eller delvis synstap på ett øye
- smerter ved bevegelse av øyet
- svakhet i en fot etter at man har gått lenge, men som bedrer seg med hvile
- ufrivillig beinkramper i leggen, spesielt om natten eller når man kjører bil
- fatigue (utmattelse) som man kan knytte direkte til MS-sykdommen, men som også kan bli verre på grunn av lite søvn, depresjon eller andre underliggende årsaker
- problemer med blære, seksual- eller tarmfunksjon
- spasmer eller økte muskelspenninger i beina som kan være svært smertefulle
- dårlig balanse, koordinasjon og gangfunksjon kan man ofte se ved multippel sklerose og forekommer på grunn av påvirkning av lillehjernen
(1,3)
Hva er symptomer på MS?
Diagnosen stiller man på grunnlag av nøye utspørring om symptomer, nevrologisk undersøkelse, MR-undersøkelse av sentralnervesystemet og analyse av ryggmargsvæske.
I dag har man ingen helbredende behandling for multippel sklerose, men man har medisiner som kan bremse sykdommen, dempe symptomene og forkorte lengden på attakker (2,4).
Hvordan diagnostiseres MS?
Prognose
Noen med multippel sklerose har et mildt forløp og har god effekt av medisiner, mens andre raskt får funksjonsnedsettelser. Det er derfor vanskelig å si noe om prognosen. Forskning fra tiden før man fikk medisinene man har nå, viser at det å være kvinne, sensoriske symptomer og betennelse på synsnerven som første symptomer på multippel sklerose kan bety et mer godartet forløp (1).
LES OGSÅ: Helseangst: Er du redd for kreft eller annen sykdom?
Kilder:
- BMJ Best Practice, Multiple sclerosis
- Store medisinske leksikon, Multippel sklerose
- Mayo Clinic, Multiple sclerosis
- Helse Bergen, Nasjonal standard for diagnostikk, behandling og oppfølging ved multippel sklerose
Kilder er sist hentet 8.10.21.
