Medisiner mot migrene

Migrene er en tilstand som kan gi svært plagsom hodepine, som ofte kommer sammen med andre symptomer. Heldigvis finnes det flere medisiner som kan hjelpe.

MIGRENE OG MEDISINER: Migrene kan være en svært plagsom tilstand, heldigvis finnes det medisiner som kan hjelpe. Foto: fizkes / NTB
MIGRENE OG MEDISINER: Migrene kan være en svært plagsom tilstand, heldigvis finnes det medisiner som kan hjelpe. Foto: fizkes / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hva er migrene?

Migrene er en type hodepine som kan gi sterke smerter og kommer i anfall. Smertene sitter som regel på den ene siden av hode, og beskrives ofte som pulserende i karakter. Sammen med hodepinen kan man få andre symptomer slik som kvalme, oppkast, intoleranse for lyd og lys. Migrene kan komme med og uten aura.

Migrene kan være svært plagsomt og smertefullt, så hva kan man gjøre for å få migrenen til å gå over? (1, 2, 3)

LES MER OM: Migrene

Behandling mot migrene

Det finnes flere ulike typer behandling, både i form av legemidler og selvhjelpsråd. Medisinene kommer også i flere former, der tabletter er det vanligste, men det finnes også nesespray og injeksjoner.

Hva kan jeg selv gjøre?

Mange opplever at det er faktorer som kan trigge migrene, dette kan blant annet være stress, mattyper, alkohol, lite søvn med mer. Hva som trigger migrenen kan variere veldig fra person til person. Hvis man finner en faktor som trigger migrenen så bør man, så langt det er mulig, forsøke å unngå å eksponerer seg selv for den aktuelle faktoren.

Når man først har fått et migreneanfall kan det hjelpe å hvile og gjerne unngå lyd og lys. Søvn kan også hjelpe ved migrene. (1, 2, 3)

LES MER OM: Hva er migrene med aura?

Medisiner

Medisiner mot migrene kommer både som reseptfrie legemidler og som reseptbelagte legemidler som legen må skrive ut. Det finnes medisiner som hjelper ved et migreneanfall og medisiner som skal forebygge nye episoder med migrene.

Reseptfrie smertestillende

Smertestillende medisiner som kan ha god effekt på migrene er blant annet paracetamol, NSAID og aspirin. Slike medisiner kan man kjøpe uten resept i butikker og på apotek. Selv om medisinene er reseptfrie er det viktig å huske at de alltid skal brukes i henhold til pakningsvedlegg, eller som avtalt med lege. Hvis man har annen underliggende sykdom er det viktig å avklare med lege om det er trygt å bruke disse medisinene.

Reseptfrie smertestillende er ofte førstevalget ved migrene, og kan ha god effekt på smertene. Selv om medisinene er reseptfrie er det viktig at de ikke brukes for ofte, da overforbruk faktisk kan gi medikamentutløst hodepine. (1, 2, 3)

Triptaner

Hvis ikke de reseptfrie smertestillende ikke fungerer tilstrekkelig er det ofte triptaner man så forsøker mot migrene. Triptaner kan gis i både i form av tabletter, nesespray og injeksjon. Triptaner har ofte god effekt på migrene, og skal tas under fasen med hodepine, og ikke når man har aura. Medisinen bør tas som tidlig som mulig i hodepinefasen.

Akkurat som med de reseptfrie smertestillende medisinene skal heller ikke triptaner brukes for ofte da dette kan gi medikamentutløst hodepine. (1, 2, 3)

LES OGSÅ: Sumatriptan (Imigran)

Forebyggende behandling

Hvis man har hyppige anfall av migrene, kan man prøve forebyggende behandling. Effekten bør prøves over tid, gjerne noen måneder, og ved behov kan flere medisiner kombineres. I motsetning til reseptfrie smertestillende og triptaner, som man tar når man har smerter fra migrenen, vil disse medisinene forebygge nye migreneanfall. Noen av medisinene som brukes som forebyggende behandling mot migrene er betablokkere, medisiner mot depresjon og epilepsi. (1, 2, 3)

Injeksjoner

Ved alvorlig migrene der andre medisiner ikke fører frem kan det bli aktuelt å behandle med injeksjoner. Man kan enten sette injeksjoner med Botox eller såkalt CGRP. Begge legemidlene settes under huden. Behandlingene gis bare til pasienter som har kronisk migrene der andre medisiner har vært prøvd først. (1, 2, 3, 4)

HVILE: Hvile og skjerming fra lyd og lys kan hjelpe ved migreneanfall. Foto: Prostock-studio / NTB
HVILE: Hvile og skjerming fra lyd og lys kan hjelpe ved migreneanfall. Foto: Prostock-studio / NTB Vis mer

Andre tiltak

En del kvinner opplever å ha migrene regelmessig i forbindelse med menstruasjon. Dette skjer grunnet endringer i nivået av det kvinnelige kjønnshormonet østrogen. Ved slike tilfeller kan man forsøke p-piller for å se om dette hjelper. P-pillene skal da tas uten pauser, slik at nivået av østrogen blir stabilt.

P-piller som stabiliserer østrogennivået kan altså fungerer forebyggende mot migrene for noen, men andre igjen kan oppleve å få migrene av p-piller. Opplever man at p-pillene gjør migrene verre bør man heller bruke en minipille.

Koffein kan være tilsatt både i vanlige smertestillende og i medisiner mot migrene. Men det er viktig å være klar over at koffein er avhengighetsskapende og kan i den forbindelsen faktisk gi hodepine. (1, 2, 3)

LES MER: Dette hjelper ved migrene

Kilder

1) Mayo Clinic, Migraine 2) Norsk legemiddelhåndbok, Migrene 3) Helsebiblioteket, Migrene 4) Statens legemiddelverk, Nye migrenemedisiner får offentlig finansiering

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer