Klasehodepine, også kalt clusterhodepine, er svært smertefullt. Det er vanlig med tilbakevendende anfall med strikt ensidig intens smerte bak eller rundt øyet, sammen med autonome symptomer i ansiktet på samme side.

Klasehodepine er en relativt sjelden form for hodepine. Anfallene rammer i perioder (klaser) som kan vare i noen uker. Tilstanden blir også kalt «selvmordshodepine» da smerten er så intens.

– Smerten er så sterk at det er vanskelig å holde seg i ro. Ledsagelsessymptomer kan være rennende øyne og nese. Øyet kan også være rødt og henge litt, sier Anne Christine Buckley Poole, allmennlege og hodepinespesialist ved Sandvika Nevrosenter.

LES OGSÅ: Migrene - symptomer og behandling

Klasehodepine gir hyppige anfall

Anfallene er hyppige, og varer normalt fra en halvtime til tre timer. Man får vanligvis opptil 5-7 anfall i døgnet. Periodene med anfall kan vare i noen uker og opptil flere måneder.

– Når klasehodepinen først utløses kommer smertene daglig i kanskje en måned, så blir det helt borte igjen. Anfallene kommer ofte på samme tid, for eksempel om våren og høsten. Noen har kronisk klasehodepine, mens andre kan leve uten i flere år før det kommer tilbake, sier Poole.

For å kunne diagnostisere klasehodepine må pasientens sykehistorie oppfylle kriteriene som beskriver tilstanden.

– Det er lurt at pasienten forbereder seg i forkant av legetimen: Tenk over hvordan du har det, hvor ofte du har anfall, hvor lenge de varer og andre symptomer som oppstår i forbindelse med anfallene.

Legen svarer: Hodepine skyldes sjelden svulst

Behandling mot klasehodepine

Ettersom smerten kommer akutt, må pasienten få behandling som virker raskt. Det er vanlig å gi sprøyter med Imigran. Nesespray og surstoff kan også ha god virkning.

Nå forskes det på en ny behandlingsmetode, hvor man injiserer botox inn i en nerve i kinnet.

– I utlandet har man innoperert en nervestimulasjon, noe vi håper blir mulig i Norge snart. Ved anfall kan man da holde et apparat inntil kinnet, som stimulerer nerven. Dette kan føre til at anfallet stopper, sier Poole.

Rundt 5000 nordmenn har klasehodepine

Antall nordmenn som har klasehodepine er vanskelig å anslå, men man tror at det kan være rundt 5000 personer som har eller har hatt det i løpet av livet, og 500 personer som har hatt det i løpet av det siste året.

Det finnes medisiner som kan virke forebyggende, men ikke i så stor grad at anfall kan unngås. Den vanligste medisinen er hjertemedisinen Verapamil.

– For pasienter som er i en anfallsperiode med mye plager kan alkohol eller stress trigge hodepinen, men ikke når de er ute av denne perioden, sier Lars Jacob Stovner, professor i nevrologi ved NTNU, og leder for Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine.

Stovner sier at det er viktig å ha god kjennskap til tilstanden for å kunne stille riktig diagnose.

– Det går ikke an å ta noen prøver, derfor må diagnosen baseres på hva pasienten forteller. Det er viktig å utelukke andre årsaker.

Klasehodepine forveksles med migrene

Klasehodepine kan forveksles med migrene (det kan også være vanskelig å skille mellom migrene og hodepine). Ved migreneanfall varer smerten lenger, og typiske ledsagende symptomer er lyd- og lysskyhet og kvalme.

En person med migrene vil gjerne ligge stille på et mørkt rom, mens en person med klasehodepine er urolig og gjerne prøver å lindre smerten ved å holde hånden på det smertefulle området.

– Klasehodepine rammer oftest menn, i motsetning til migrene der flest kvinner er utsatt. Personer mellom 20 og 50 år er mest utsatt, sier Stovner.

Har du spørsmål? Send inn spørsmålet ditt til en av våre leger.