Hvem kan få migrene?

Både kvinner og menn kan få tilstanden, men den er langt vanligere hos kvinner.

KVINNER OG MIGRENE: Migrene er langt vanligere hos kvinner enn hos menn, men tilstanden kan ramme begge kjønn. Foto: Prostock-studio / NTB
KVINNER OG MIGRENE: Migrene er langt vanligere hos kvinner enn hos menn, men tilstanden kan ramme begge kjønn. Foto: Prostock-studio / NTB Vis mer
Publisert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hva er migrene?

Migrene er en type hodepine som kan gi sterke smerter og kommer i anfall. Smertene sitter oftest på den ene siden av hode, og beskrives ofte som pulserende i karakter. Sammen med hodepinen kan man få andre symptomer slik som kvalme, oppkast, intoleranse for lyd og lys. Migrene kan komme med og uten aura. Du kan lese mer om migrene i denne artikkelen. (1, 2, 3)

Hvem får migrene?

Migrene kan ramme både voksne og barn, kvinner og menn. Men migrene er hyppigere hos voksne enn hos barn, og rammer kvinner langt hyppigere enn menn.

Ofte oppstår migrene første gang i tenårene. Men tilstanden kan også komme i barneårene. Gutter som får migrene som barn kan ofte vokse tilstanden av seg i puberteten, mens jenter dessverre ofte ikke vokser av seg tilstanden, og kan bli plaget med migrene også i voksen alder.

Hormoner kan påvirke

Hos kvinner kan man ofte se sammenheng med hormoner og anfall av migrene. Migrenen kan oppstå første gang kort tid etter første menstruasjon, og mange opplever forverring av migrene når de har menstruasjon. Dette er grunnet endringer i det kvinnelige kjønnshormonet østrogen. Av samme grunnen kan kvinner ofte oppleve å bli mindre plaget med migrene under svangerskap, samt i forbindelse med overgangsalderen. (1, 2, 3)

LES MER OM: Migrene og menstruasjon

SMERTEFULLT: Migrene kan være svært smertefullt, heldigvis finnes det medisiner som kan hjelpe. Foto: fizkes / NTB
SMERTEFULLT: Migrene kan være svært smertefullt, heldigvis finnes det medisiner som kan hjelpe. Foto: fizkes / NTB Vis mer

Spiller arv en rolle?

Ja, ved migrene tror man at gener spiller en rolle. Hvis man har et nært familiemedlem med migrene tror man at dette øker risikoen for å utvikle migrene. Dette betyr imidlertid ikke at man må ha andre i familien med migrene for at man selv skal utvikle det, man kan få migrene selv om ingen andre i familien har det. Og selv om man har et nært familiemedlem med migrene, så er altså ikke det ensbetydende med at du selv vil få tilstanden. (1, 2, 3)

LES OGSÅ: Dette hjelper ved migrene

Hva kan trigge migrene?

Mange opplever at det er faktorer som kan trigge migrene, dette kan blant annet være stress, mattyper, alkohol, lite søvn med mer. Hva som trigger migrenen kan variere fra en person til en annen. Hvis man finner en faktor som trigger migrenen så bør man, så langt det er mulig, forsøke å unngå å eksponerer seg selv for den aktuelle faktoren.

En del kvinner opplever å ha migrene regelmessig i forbindelse med menstruasjon. Dette skjer grunnet endringer i nivået av det kvinnelige kjønnshormonet østrogen. Ved slike tilfeller kan man forsøke p-piller for å se om dette hjelper. P-pillene skal da tas uten pauser, slik at nivået av østrogen blir stabilt.

P-piller som stabiliserer østrogennivået kan altså fungerer forebyggende mot migrene for noen, men andre igjen kan oppleve å få migrene av p-piller. Derfor anbefales minipille ofte som prevensjon ved migrene. (1, 2, 3)

LES MER OM: Dette trigger migrene

Kilder

1) Mayo Clinic, Migraine 2) Norsk legemiddelhåndbok, Migrene 3) Helsebiblioteket, Migrene

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer