– Migrene er den vanligste hodepinetypen som fører til legebesøk, men likevel anslås det at over halvparten av dem som har sykdommen, ikke har fått stilt diagnosen hos lege. Sykdommen rammer 10-12 % av befolkningen, det vil si at anslagsvis en halv million nordmenn lider av migrene, forteller allmennlege , forteller Anne Christine (Tine) Buckley Poole ved Oslo Migreneklinikk.
Det er flere kvinner enn menn som rammes. Dette gjør at det er om lag 18 % av kvinner og 6 % av menn som har migrene. Migrene rammer hver femte kvinne.
Test deg selv
Mange er ikke sikre på om det de opplever kan være migrene eller hodepine. Buckley Poole forteller at du via en enkel test med stor sannsynlighet kan avdekke dette.
Christine, Ragnar og Vibeke forteller: - Få forstår hvor hardt sykdommen rammer
>For å avgjøre om din hodepine kan være migrene, kan du stille deg selv tre enkle spørsmål. Vi kaller dem PIN-koden:
- P Photophobia. Blir du ømfintlig for lys under hodepine?
- I Indisposed. Fører hodepinen til at du har vært borte fra jobb eller har vært indisponert en dag eller mer, de siste tre månedene?
- N Nausea. Blir du kvalm eller uvel når du har hodepine?
<– Dersom du svarer ja på to av tre spørsmål, er det 93 % sannsynlighet for at du har migrene. Dersom svaret er ja på alle tre spørsmålene, er det 98 % sannsynlighet for migrene.
Buckley Poole mener denne PIN-koden kan brukes som en pekepinn, men det er imidlertid viktig å få stilt riktig diagnose, og dersom du mistenker at du har migrene, bør du snakke med legen din om det, oppfordrer hun.
LES OGSÅ: Når bør jeg gå til gynekologen?
Før dagbok!
For å få stilt riktig diagnose, kan du med fordel på forhånd fylle ut en hodepinedagbok.
– Med en slik dagbok vil det være lettere for legen din å stille riktig diagnose, og skille mellom de vanligste hodepinetypene: spenningshodepine, migrene, medikamentoverforbrukshodepine, samt klasehodepine. Dette har igjen betydning for å kunne finne riktig behandling for akkurat deg og dine plager, sier legen.
Unngå triggere
Siri Amundsen er lege i spesialisering i klinisk farmakologi ved avdeling for Laboratoriemedisin, UNN Tromsø. Hun forteller at det er viktig å legge vekt på ikke-medikamentelle tiltak, og i første omgang forsøke å unngå eller redusere anfallsutløsende faktorer (triggere) der det er mulig, som for eksempel stress, lite søvn eller sterke sanseinntrykk.
Hun kan også bekrefte at hormoner spiller en viktig rolle ved migreneanfall.
– Kvinnelige kjønnshormoner antas å være en medvirkende faktor for migreneanfall da det er kjent at migrene påvirkes av menstruasjon, graviditet og overgangsalder.
Eksempler på triggere:
- Stress
- Alkohol - spesielt rødvin
- Sjokolade, sitrusfrukter, ost, nitritt/nitrat, natriumglutamat
- For mye koffein (kaffe) eller plutselig koffeinavbrudd
- Høyt blodtrykk
- Menstruasjon
- P-piller
- Tannpine eller andre lokale smerter i hodet (bihule, øyne, hals)
- Hoppe over måltider/sult
- Tung parfyme, sterke lukter
- Væromslag
- Følelsesmessige påkjenninger
Kilde: Migrene.no
Behandling for migreneanfall
Med økt kunnskap om sykdommen, og riktig og individualisert behandling vil de aller fleste kunne leve et godt og tilnærmet normalt liv, selv med alvorlig migrene.
– Hvilke medisiner som er effektive ved et migreneanfall, vil variere fra person til person. Ved milde og sjeldne anfall kan reseptfrie smertestillende som paracetamol (Paracet, Pinex), eller betennelsesdempende legemidler, såkalte NSAIDs, som ibuprofen (Ibux, Ibumetin) og naproksen (Naprosyn, Ledox) være nok til å lindre anfallene. Noen har bedre effekt av disse legemidlene i form av stikkpiller, spesielt dersom de er kvalme og kaster opp. Det er også mulig å kombinere disse med et kvalmestillende medikament, Afipran, som man får på resept, forteller Buckley Poole.
– Dersom ikke vanlig smertestillende har tilstrekkelig effekt, finnes det mer spesifikke migrenemidler. De mest brukte anfallsmedisinene er såkalte triptaner.
Buckley Poole forteller at medisinene finnes i ulike former, og det kan være en fordel å benytte ulike typer til ulike situasjoner etter hvert som man lærer sine migreneanfall og medisiner å kjenne.
– I de tilfellene der anfall er ledsaget av kvalme som kan gjøre det vanskelig å ta medisinen i form av tabletter kan nesespray, stikkpille eller injeksjon være at hensiktsmessig alternativ.
LES OGSÅ: PCOS - vanlig kvinnesykdom som få kjenner
Forebyggende behandling
Anfallsmedisiner skal ikke brukes mer enn åtte dager per måned i gjennomsnitt.
– Dersom man har mer enn to-tre migreneanfall i måneden og disse går ut over yteevne og livskvalitet, kan det være aktuelt å starte med forebyggende behandling. Hvilke medisiner som kan være aktuelle vil avhenge av hvilke andre legemidler man bruker og om man har andre sykdommer ved siden av migrenen. Som oftest vil det være aktuelt å forsøke blodtrykksmedisiner, antidepressiva eller legemidler mot epilepsi. Ingen av disse er opprinnelig utviklet for å forebygge migrene, men effekten er tilfeldig funnet når medisinen er benyttet for andre sykdomstilstander, avslutter Buckley Poole.
Revisjon 19.12.2018
