Cervikogen hodepine

Cervikogen betyr at hodepinen kommer fra nakken. De fleste som rammes av denne typen hodepine er kvinner, og behandlingen er forebyggende og smertestillende.

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hva er cervikogen hodepine?Man antar at smertene forbundet med cervikogen hodepine oppstår i nakken. Årsaken kan ligge i mellomvirvelskivene, skjelettet, nervene eller blodårene i nakken. Nakkesleng kan være en årsak til cervikogen hodpine, men dette er man fremdeles ikke helt sikker på. Man er heller ikke sikker på hvor mange som rammes av denne formen for hodepine, men man antar at dette er den tredje mest vanlige formen for hodepine, etter migrene og spenningshodepine.

SymptomerCervikogen hodepine gir litt andre symptomer enn migrene. Smertene sitter ofte på én og samme side (men kan også sitte på begge sider), starter i nakken og går fremover mot pannen/øyet, hvor smertene ofte er sterkest. Pasienter med cervikogen hodepine klager derfor oftere over smerter i dette området, og ikke i nakken. Hodepinen er ikke pulserende, slik som migrene er. Det er smertefullt å bevege eller å trykke på nakken, og hos noen kan smertene stråle ut og ned til skulder/arm. Smertene er konstante, og varierer gjerne i styrke. Anfallene kan vare i over tre døgn. Det er flere kvinner enn menn som har denne formen for hodepine.

Diagnose
Diagnosen settes ved å lytte til historien din, fysisk undersøkelse hos legen. Manipulasjon av nakken vil utløse hodepinen. Et ganske sikkert tegn på cervikogen hodepine vil være at smertene forsvinner ved innsprøyting av smertestillende midler lokalt i nakken, slik at man blokkerer nervene. En slik blokkering kan oppnås hos 2/3 av pasientene. Ofte må man forsøke seg litt frem før den riktige nerven settes ut av spill.

Andre undersøkelser?
Det er som regel ikke nødvendig å ta blodprøver for å stille diagnosen. Røntgen av nakken kan utelukke annen årsak til smertene.

AnfallsbehandlingDenne type hodepine blir ikke spesielt bedre av triptaner eller ergotamin. Best effekt har paracetamol for eksempel to tabletter med 500mg opptil 3 ganger om dagen i maksimalt en uke. Såkalte NSAIDs bør også forsøkes, for eksempel Brexidol.
Fysioterapi skal IKKE forsøkes, da dette kan gjøre ting verre! Da anbefales heller manipulasjonsteknikker. Når man har smerter skal man ikke belaste eller gjøre øvelser. Injeksjoner/nerveblokkader kan også være til god hjelp for mange. Botulin (botox) er blitt forsøkt, men bør kun utføres av leger med lang erfaring og kunnskap om temaet.

Forebyggende behandlingDet er viktig å gjøre avspenningsøvelser og drive variert fysisk aktivitet; dette kan minske smertene på sikt.

Operasjon?Operasjon for denne typen hodepine er sjeldent aktuelt.

Artikkelen er skrevet i samarbeid med allmennlegel Tine Poole.

Kilder:
Bansevicius D, Salvesen R; Cervikogen hodepine. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 2701-4.
Behandling av migrene: Nytt om legemidler nr. 6, 1999. Statens legemiddelverk.
Norsk Elektronisk Legemiddelhåndbok

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer