Rykninger og angst

Spørsmål

Det startet rundt midten av april i år med at tommelen rykket til når jeg skulle ta en powernap. Snart etter begynte det også i venstre fot også når jeg var våken, og fra ca 13 mai har jeg merket kraftige muskelrykninger over hele kroppen: føtter, legger, mage,overarm, hender og spesielt i fingrene. Jeg kan ha rolige dager hvor det går timer mellom hver gang det rykker til, og jeg kan ha forferdelig slitsomme dager hvor det pågår konstant. Har så langt ikke merket noe når jeg først sovner eller er veldig fokusert med en oppgave som krever fysisk oppmerksomhet:tegner jeg så merker jeg f.eks ingenting i hender eller armer; går jeg tur er det ingenting i beina, selv om fingrene danser vals.
Fastlegen min konstanterte i mai at det var på grunn av stress, og siden jeg har slitt med depresjon og svært mild angst siste to-tre årene og hadde en del å tenke på med innleveringen av mastergraden min, så stilte jeg ikke noe spørsmål ved det.
Siden har jeg fått kraftig angst og flere panikkanfall på grunn av disse rykningene, og for ca to uker siden startet noen "nye" rykninger som er mye mindre, men mye hyppigere (noen ganger er det snakk om sekunder mellom hvert rykk), og sentrert til hodet og overkropp.
Den siste uken har jeg også merket at huden min har vært veldig sensitiv, omtrent som når jeg er solbrent. Har også veldig stiv nakke, følelse av å være fatigued og noen mindre tilfeller av leamus her og der, men de er sjeldnere.

Dette begynner å bli veldig mye, og jeg veksler mellom å noenlunde avslappet skylde på angst og stress (for jeg er langt mer stresset nå enn jeg var for tre måneder siden) og være hellig overbevist om at det er noe nevrologisk galt.
Jeg har bestilt time hos fastlege i slutten av neste uke når jeg er tilbake der jeg bor og kommer til å be om henvisning til nevrolog (og sannsynligvis psykolog), men jeg regner med at det kommer til å ta sin tid, så derfor skriver jeg her i håp om at du kan gi din vurdering og anbefaling for hva jeg kan gjøre videre.

Svar

Hei,
De plagene du beskriver høres ut som følge av angst, så det er viktig at du får korrekt behandling for denne, og det er hos psykolog og/eller starte med tabletter. For meg høres det ikke ut som noe nevrologisk lidelse. Jeg forstår at det er plagsomt, men med riktig behandling av angsten pleier disse plagene å avta. Lykke til!