Rehabilitering etter hjerneslag

Spørsmål

spørsmålet gjelder min mann som har fått det som er notert over.
Han er i dag på rehabilitering og gjør store fremskritt. Mye litteratur sier at de fleste kommer seg, men at mange får men resten av livet. Det er enkelt å se fremstegene som går på lammelsene, men jeg er så frustrert over det som gjelder personligheten, konsentrasjonen, neglektet og slike mer usynlige ting. Utvikler det seg på lik linje med motorrikken. Kjenner at det er vanskelig å skjønne hva han nå kan ta ansvar for selv og ikke. Er dette ting bare tiden vil vise, eller vil avsluttet rehabilitering kunne si noe om dette. Er pessimist for fremtiden og hvordan vi skal kunne leve i en mest mulig god situvasjon for oss begge. Jeg ønsker ikke å styre han, men kjenner meg matt over noen av hans prioriteringer.

Relevante sykdommer/medisiner: hjerneinfarkt i høyre frontallapp, med blødning i sentrum.

Kvinne, 42 år

Svar

Hei!

Jeg forstår at du synes dette er en vanskelig tid og at det er vanskelige valg og situasjoner du utsettes for.

Dessverre er det umulig å forutsi hvordan din mann vil utvikle seg, både motorisk og personlighetsmessig. Stedet hvor infarktet/blødningen var lokalisert i hjernen er jo nært knyttet til personligheten, og det er derfor ikke overraskende at han i tillegg til motorikken har personlighetsforandringer.

Dette bør du ta opp tidlig med de som arbeider med ham på rehabilitering, slik at det kan lages et opplegg både for nåtiden og fremtiden som tar hensyn til dine ønsker og din tilværelse. Det er ikke mannen din som skal styre dette nå, selv om han kanskje ønsker det selv. Hvordan hverdagen skal se ut for dere fremover er viktig både for din og hans psykiske helse. Det må tas stilling til grad av hjelpetjenester, om han skal bo hjemme, avlastning, psykisk omsorg og hjelpemidler hjemme.

Sannsynligvis har han en hovedansvarlig for sin behandling eller det er en lege som er ansvarlig for rehabiliteringen. Ta kontakt med disse fagpersonene og be om å få samarbeide om planer fremover. Dessverre er det fort gjort å glemme de pårørende når man steller med kronisk syke pasienter, men situasjonen til de pårørende påvirker også situasjonen til pasienten.