Konsentrasjon er helt nødvendig for å manøvrere gjennom en stresset hverdag der vi får mye mer informasjon enn det hjernen vår er kapabel til å prosessere på en og samme tid. Konsentrasjon filtrerer vekk unødvendig informasjon, og hjelper oss med å fokusere på det som er viktig der og da.
LES OGSÅ: Ulike typer og symptomer på demens
En kognitiv prosess
– Denne kognitive prosessen kaller vi oppmerksomhet. Oppmerksomhet er ikke en enkeltstående prosess, men foregår i flere hjerneområder, og man har forskjellige typer oppmerksomhet, sier Nenitha Dagslott, stipendiat ved Kavli-instituttet ved NTNU i Trondheim.
Dagslott forklarer at oppmerksomhet ikke er en enkeltstående prosess, men noe som foregår i flere hjerneområder, og at man har forskjellige typer oppmerksomhet.
– Oppmerksomhet er en del av kognitive prosesser som utvikles og modnes gjennom hele oppveksten og inn i 20-årene, og sammenfaller med strukturelle og funksjonelle endringer i hjernen vår. Derfor vil oppmerksomheten vår og evnen til å konsentrere oss variere med alder.
HELSESØSTER SVARER: Konsentrasjonsvansker hos 9-åring
Faktorer som kan påvirke konsentrasjonsevnen
- Stress
- Lite søvn
- Dårlig allmenntilstand/sykdom
- Rusmidler
- Evnen til å regulere seg selv (handle på impulser og følelser)
- Kapasiteten til arbeidsminnet vårt (for eksempel hvor mange sifre i et telefonnummer vi klarer å huske i en avgrenset periode)
- Støy
LES OGSÅ: Aspergers Syndrom
Hvordan forbedre konsentrasjonsevnen
- God søvnhygiene
- Stressmestring
- Fysisk trening
- Fokuser på oppgaven foran deg og engasjer deg (still spørsmål, ta notater og repetér)
- Stimulere og berike hjernen (gå tur, løs kryssord/sudoku, lese bok (en fysisk bok, ikke e-bok), besøke nettsider som tilbyr hjernetrim, lære deg nye ting)
- Ta pauser innimellom fra oppgaver
- Eliminer forstyrrelser rundt deg; noen trenger å ha det helt stille for å konsentrere seg, mens andre liker å høre på musikk
- Unngå å gjøre flere ting samtidig (da må du fordele oppmerksomheten og fokuset ditt, og da er det lettere å bli distrahert)
(Kilde: Nenitha Dagslott)
LES OGSÅ: Symptomer ved depresjon
Hvilke sykdommer kan gi konsentrasjonsvansker?
Sykdommer som er assosiert med konsentrasjonssvikt er ADHD (Attention-Deficit-Hyperactivty-Disorder), autismespekterforstyrrelser og fregile x-syndrom. Sykdommer som er assosiert med en generell kognitiv svikt vil også gi konsentrasjonsproblemer, ifølge Dagslott.
Stemningslidelser som depresjon og psykiatrisk sykdom slik som schizofreni, kan også gi konsentrasjonssvikt.
Perioder med mye stress og lite søvn kan gi forbigående konsentrasjonssvikt. Nenitha Dagslott
– Alle vil oppleve konsentrasjonssvikt fra tid til annen uten at det nødvendigvis er en bakenforliggende sykdom som forårsaker det. Perioder med mye stress og lite søvn kan gi forbigående konsentrasjonssvikt, sier Dagslott.
LEGEN SVARER: Trett, slapp og dårlig konsentrasjon. Hva kan årsaken være?
Når bør man oppsøke lege?
Det kan være at man har vanskeligheter med å følge med på skolen eller i jobbmøter, problemer med å holde en samtale i grupper med flere personer, eller at man ikke klarer å fokusere på oppgaver eller gjøremål, slik at man lettere blir distrahert.
– Hvis man opplever at konsentrasjonssvikt er et varig problem, eller at det påvirker flere områder av livet, slik som jobb/skole, familie- og privatliv, samt sosiale sammenkomster, bør man oppsøke lege, sier Dagslott.
Hvis man har problemer med hukommelsen som forstyrrer evnen til å fungere i arbeid eller i dagliglivet, bør man oppsøke lege, ifølge Peter Bekkhus-Wetterberg, overlege ved hukommelsesklinikken ved Oslo Universitetssykehus.
– Jeg tror det er vanskelig å skulle avgjøre selv hva som er konsentrasjonssvikt og hva som er innlæringsvansker eller hukommelsesproblemer. Som regel er det sammensatt, og man vil merke det ved at man ikke husker så godt.
LES OGSÅ: Slik stilles en ADHD-diagnose på barn
Ikke gjør flere ting samtidig!
Det finnes legemidler som forstyrrer hukommelsen (hovedsakelig beroligende medisiner av benzodiazpintype, som diazepam og oxazepam, samt legemidler med antikolinerg), som også forstyrrer konsentrasjonsevnen.
– Bedret konsentrasjon får man om man prøver å begrense antall samtidige inntrykk, og rette oppmerksomheten spesifikt mot det man vil lære eller gjøre. Man skal altså ikke gjøre flere ting samtidig, eller høre på nyheter eller se på TV samtidig som man skal lese og lære noe, sier Bekkhus-Wetterberg.
LES OGSÅ:
Har du et spørsmål? Send inn spørsmålet ditt til en av våre leger.