Behandlingen av ADHD må alltid skreddersys. ADHD er en tilstand med sammensatte vansker, og det er vanligvis behov for flere ulike tiltak. Noen greier seg med enkel hjelp, mens andre trenger mer omfattende tiltak.
Ikke-medikamentelle tiltak vil alltid være aktuelt å forsøke først. Denne saken fokuserer imidlertid på de medikamentelle behandlingsalternativene ved ADHD. For mer informasjon om ADHD generelt, samt de ikke-medikamentelle behandlingsalternativene, se her: ADHD: Symptomer, årsaker og behandling.
Hva er ADHD?
Hvilke medikamenter benyttes til behandling av ADHD?
Metylfenydat (som Ritalin® og ®), atomoxetin (Strattera®) og amfetamin-preparater, som inkluderer deksamfetamin, er alle sentralt virkende stoffer som kan brukes mot ADHD. Preparatene virker godt på kjernesymptomene ved ADHD, som er uro, konsentrasjonsproblemer og impulsivitet.
Størsteparten har nytte av medisiner, men effekten kan være veldig god hos noen, og mindre tydelig hos andre. Metylfenydat-preparater er de aller hyppigst brukte i Norge. (1)
Mange kan få stor hjelp av medikamentell behandling av ADHD, men som ved all annen medisinbruk vil det alltid foreligge potensiale for bivirkninger. Videre følger noen fordeler og ulemper ved medikamentell behandling av ADHD.
LES OGSÅ: Det er forskjell på symptomene hos gutter og jenter med ADHD
Fordeler med bruk av medikamenter mot ADHD
Medikamentell behandling av ADHD er et godt supplement til miljøtiltakene, og vil hos noen være et naturlig valg å forsøke, avhengig av symptomene. En rekke undersøkelser har vist at medikamentell behandling med de medisinene som er i bruk er effektivt, trygt, og at denne behandlingen drastisk kan endre livssituasjonen for dem det gjelder til det bedre. 70-80% av alle med ADHD har nytte av medisiner, og dette stemmer med erfaringen fra mange som arbeider innen barnepsykiatrien. Det er også vist i store undersøkelser at de med ADHD som får god behandling, blant annet med medisiner, har bedre framtidsutsikter. Risiko for å utvikle rusmisbruk er sannsynligvis ganske liten - tross hva noen foreldre frykter blir en altså ikke rusmisbruker av denne medisineringen, heller tvert imot!
Fire ulike typer ADHD
Ulemper med bruk av medikamenter mot ADHD
edikamentell behandling har alltid potensiale for bivirkninger, og dette gjelder også ADHD-behandling. Bivirkningene er avhengig av hvilket preparat som benyttes, og vil også variere fra person til person.
De vanligste bivirkningene ved medikamentell behandling av ADHD generelt er redusert appetitt, magesmerter og kvalme. Medikamentene kan også ha bivirkninger som affiserer søvn og våkenhet. Som regel varer bivirkningene i et par uker, men de kan også vare lengre. Noen barn kan bli triste eller få svingende humør, eller de kan bli mer passive. For noen få er bivirkningene varige og så plagsomme, eller den positive effekten så begrenset, at ulempen ved medisinering blir større enn fordelen. For å redusere faren for bivirkninger starter man alltid forsiktig og trapper opp når man vet at vedkommende tåler det - særlig må man gå forsiktig fram ved behandling av de yngste barna. (1)
LES OGSÅ: OCD: Tvangslidelser kan starte allerede i barnealder
Farlige bivirkninger?
Noen undersøkelser har tydet på at barn og ungdom kan få flere triste tanker under medisinering av ADHD, og noen ganger kan dette også inkludere selvmordstanker. Dette er viktig å fange opp, og slike tanker hos barn og ungdom må følges nøye opp og de må snakkes med underveis - man vet at dette i utgangspunktet er en ganske belastet ungdomsgruppe.
Det har også vært stilt spørsmål om et par beskrevne tilfeller av hjertestans hos unge kunne skyldes ADHD-medisinering, men uten at en vitenskapelig sammenheng kunne påvises. Et par tilfeller av leversykdom som følge av medisineringen har også blitt rapportert, men disse ansees som ekstremt sjeldne bivirkninger. (2)
Hvilke symptomer har en person med ADHD?
Diskusjon - for eller i mot medisinering?
ADHD kan potensielt være en alvorlig tilstand som kan medføre mye lidelse og et stort funksjonstap. Medisinering er vist å være effektivt - medisinene tolereres ofte godt, men som andre preparater er de ikke helt frie for bivirkninger.
For å avgjøre om vedkommende skal starte på medisiner, må det alltid gjøres en totalvurdering: Hvor store er vanskene, hvor nyttige er medisinene, og hvilke ulemper medfører de eventuelt? Før man bestemmer seg for varig medisinering, må medikamentet, eller eventuelt flere medikamenter, forsøkes.
Medikamentene kan brukes så lenge de trengs og fortsetter være nyttige. De medikamentene som er nevnt i denne saken er de vanligst brukte, men det finnes noen andre alternativer som kan forsøkes sjelden eller unntaksvis - disse kan være aktuelle hvis man ikke kommer til målet med de vanligste preparatene.
De minste barna
Vi mangler systematiske erfaringer når det gjelder barn under 6 år. Unntaksvis forsøker man likevel å medisinere yngre barn, men dette må være etter en helhetlig vurdering i samarbeid mellom foreldre og legen. (2)
Saken har vært til revisjon og ble oppdatert i sin helhet i januar 2018 av lege Rune Erlandsen. Kilder brukt til revisjon: 1) Uptodate.com 2) Felleskatalogen.no
Saken ble opprinnelig skrevet av Ida Garløv, barne- og ungdomspsykiater, 2006.