ADHD – er det forskjell på symptomene hos jenter og gutter?

Kriteriene for å kunne stille diagnosen ADHD er like for begge kjønn, men man ser ofte at symptomene hos kvinner og menn er noe forskjellige.

ADHD: Er det forskjellige symptomer hos jenter og gutter? Myte eller fakta? Foto: NTB Scanpix/Shutterstock (illustrasjonsbilde, personene avbildet har ingen tilknytning til saken)
ADHD: Er det forskjellige symptomer hos jenter og gutter? Myte eller fakta? Foto: NTB Scanpix/Shutterstock (illustrasjonsbilde, personene avbildet har ingen tilknytning til saken) Vis mer
Lege
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

ADHD står for attention deficit hyperactivity disorder. ADHD dreier seg hovedsakelig om en sykdom der pasienten lider av en forstyrrelse av aktivitet og oppmerksomhet siden barndommen. Men er symptomene for ADHD de samme for gutter og jenter?

Hvor utbredt er ADHD – Er det forskjeller i forekomst?

Epidemiologiske studier har vist en fire ganger økt forekomst hos gutter enn hos jenter.

Først av alt må man vite at det per i dag finnes to ulike diagnosesystemer: I angloamerikanske land brukes det som regel DSM-V mens det i Europa brukes ICD-10 systemet. I DSM-V er sykdommen registrert som ADHD, mens det er i ICD-10 systemet omtalt som hyperkinetisk forstyrrelse. Det er noen forskjeller i forhold til kriteriene som skal være tilstede for at en tilstand faller under sykdomsbetegnelsen. Hvor utbredt ADHD er avhenger blant annet av hvilket diagnosesystem man bruker. I tillegg viser skåringen av om symptomer gir forstyrrelser i hverdagsfungeringen stor variasjon.

ADHD: Gutter får ofte symptomer knyttet til hyperaktivitet og impulsivitet, mens jentene ofte har problemer med konsentrasjon. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
ADHD: Gutter får ofte symptomer knyttet til hyperaktivitet og impulsivitet, mens jentene ofte har problemer med konsentrasjon. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Bruker man ICD-10 systemet antas forekomsten av hyperkinetisk forstyrrelse å være cirka 1 – 3 % hos barn og unge. Ved anvendelse av DSM-V systemet blir forekomsten anslått til å være rundt 5 % i barnealder og 2,5 % i voksen alder.

LES OGSÅ: Slik stilles en ADHD-diagnose hos barn

Forskjeller i symptomene hos jenter og gutter

Kriteriene for å kunne stille diagnosen er like for begge kjønn, men man ser ofte at symptomene hos kvinner og menn er noe forskjellige.

Gutter:

  • Gutter med ADHD fremstår hyppigere med atferdsforstyrrelser enn jenter.
  • Dette kan føre til at gutter blir både hyppigere og tidligere henvist enn jenter. Dette kan være en faktor som kan ha bidratt til ovennevnte funnet fra epidemiologiske studier.
  • Gutter får fungeringsvanskene i hverdagen ofte tidligere enn jenter.


Jenter:

  • Jenter med ADHD fremstår oftere med symptomer på uoppmerksomhet sammenlignet med gutter.
  • Hos jenter med ADHD blir vansker med oppmerksomheten ofte ikke oppdaget.
  • Jenter har ofte mindre eller ingen atferdsforstyrrelse slik at de kan være mindre påfallende.
  • Jenter med ADHD får fungeringsvanskene i hverdagen ofte senere i livet enn gutter.

Det som ofte skiller gutter og jenter med ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse, er at gutter oftere har samtidige atferdsproblemer. Denne type vansker kan føre til raskere henvisning av gutter til spesialist.

LES OGSÅ: Testene som kan påvise ADHD

LES OGSÅ: OCD - tvangslidelse

Kilder: Helsedirektoratet, Helsebiblioteket REdirect: http://www.lommelegen.no/artikkel/adhd-hos-kvinner-og-jenter

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer