Slag og hukommelsesproblemer

Spørsmål

Hei, Jeg er en 65 år gammel dame som hadde et mindre slag for ca. 9 år siden. For 3 år siden begynte jeg å få problemer med kortidshukommelse og gikk igjennom en nevropsykologisk test som konkluderte med at problemene mine var overveiende sannsynlig p.g.a slag 6 år før. Hittil fungerer jeg intellektuelt stort sett bra og dette er i tråd med testresultatene, men husker lite hva dag det er..hva jeg har spist osv..hva jeg har gjort/skal gjøre..må til stadighet konsultere kalenderen. jeg har derfor 2 spørsmål... 1. Hva skyldes senvirkningene? 2. Hvis senvirkninger skyldes produksjon av de samme proteiner som ved Alzheimer..som min mann leste et sted, vil ikke da /Alzheimermedisin/ kunne være med på å dempe symtomene for en tid. Kvinne, 65 år

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

Svar

Hei.

Du har altså hatt et mindre hjerneslag for 9 år siden, og for 3 år siden merket du dårligere korttidshukommelse, ble testet nevropsykologisk og man konkluderte med at årsaken var hjerneslaget du hadde hatt.

Når man har hatt et hjerneslag, så er det så godt som alltid tegn på det som kalles generell aterosklerotisk sykdom, dvs "åreforkalkning" / tettheter i blodårer. Den viktigste behandlingen da, er å forhindre videre åreforkalkning, og på den måten forhindre nye hjerneslag.
Dette med å bremse på en åreforkalkning, er et stort kapittel innen medisinen i seg selv, og dette går jeg ut fra at din lege har tatt hånd om for ditt vedkommende, etter hjerneslaget du hadde.

Meget kort fortalt går det ut på å holde sine kolesterolnivåer nede, slutte å røyke, holde blodtrykket normalt og ofte bruke "blodfortynnende" medisin som forhindrer nye propper i blodårene (til f.eks. hjernen).

Når man har en generell aterosklerotisk sykdom / åreforkalkning, og har hatt ett hjerneslag pga dette, så får man ofte med tiden stadige små "mikroinfarkter" i hjernen, dvs "minimale hjerneslag", som man ikke merker der og da, men som litt etter litt går ut over hjernefunksjonen, f.eks. i form av stadig dårligere hukommelse. Det er dette som kalles "vaskulær demens", som er den ene hovedgruppen av demenssykdommer, i motsetning til Alzheimers sykdom.
Med "vaskulær" menes "i blodårene", dvs hjernefunksjonsforstyrrelsene kommer av årsaksforhold i blodårene.

For slik vaskulær demens har man ennå ingen god medisin, men det er svært mye å hente på å forebygge videre forverring av ens generelle åreforkalkning som ligger bak det hele, jfr over.
Det har vært forsøkt "alzheimer-medisiner" mot slik vaskulær demens, men en har ikke greid å bevise noen sikker effekt av slike medisiner.
Forklaringen er altså at det er to helt forskjellige sykdomsmekanismer inni bildet, ved vaskulær demens i motsetning til Alzheimers sykdom.

Men så er det også slik at man ikke helt sjelden har problemer med å skille mellom de to tilstandene, og ofte kan det være et "blandingsbilde", dvs at pasienten har symptomer på både Alzheimers sykdom OG vaskulær demens.
I slike situasjoner kan man ofte forsøke "alzheimer-medisiner", og få en positiv effekt.

Jeg har vel delvis svart allerede, men på dine to konkrete spørsmål, er svarene følgende:

1) Hva skyldes senvirkningene (i ditt vedkommende hukommelsesproblemer) etter et hjerneslag ?
Ved et hjerneslag, dør den delen av hjernen som har mistet blodforsyningen sin ved hjerneslaget. De hjernefunksjoner som har "tilhørt" den affiserte del av hjernen, vil da bli forstyrret. F.eks. hvis man får et hjerneslag i talesenteret, vil man miste taleevnen, men ellers være helt upåfallende, både i hukommelse, motoriske evner osv. Og hvis man får et hjerneslag i den delen av hjernen som styrer venstre side av kroppen, så kan man bli lam i venstre kroppshalvdel, mens taleevnen og intelektuelle evner er 100% normale. Osv.
Og i tillegg kommer dette med "mikroinfarkt", dvs stadige helt minimale blodpropper til forskjellige deler av hjernen, som man ikke merker for hver gang det skjer, men som gjør at hjernefunksjonen, f.eks. hukommelsen gradvis blir dårligere. Jfr over.

2) Dette spørsmålet faller egentlig litt vekk, da sykdomsmekanismene altså ikke er de samme som ved Alzheimer.

Konklusjon / råd:
Da det altså ganske ofte foreligger såkalt "blandingstilstander" hvor der er elementer av både Alzheimer og vaskulær demens, så er det vesentlig å bli grundig utredet for dette, inkl. angående muligheter for evt medikamentell behandling. Be din fastlege ta fatt i dette, inklusiv evt henvisning til spesialistutredning av tilstanden.

Forøvrig er det glimrende å være så engasjert i egen tilstand og helse som du er, da har du de beste forutsetninger for å håndtere din situasjon på en optimal måte.
Det å holde tankevirksomheten igang, "trene" hjernen på alle måter, både hukommelse, innlæring, lesing osv osv, er meget viktig og effektivt i forhold til å hindre forverring av hjernefunksjonen !

Håper du er fornøyd med svaret, lykke til !

Har du spørsmål om Allmennmedisin?

Spør en av våre spesialister og få svar innen 1 – 3 virkedager.

  • Få skriftlig legesvar på mail
  • 100 % anonymitet
  • 30 leger fra 10 ulike fagfelt
Still et spørsmål
Brynjulf Barexstein ALLMENNLEGE
Pris fra 259,-