Hukommelsessvikt, hukommelsestap eller bare vanlig glemsomhet? Det er vanlig å glemme ting – det skjer alle. Man kan glemme hvor man la fra seg husnøklene, passord, eller til og med navn på personer man egentlig burde ha husket navnet på. Dette vil skje oftere desto eldre man blir. Men for noen kan det være et symptom på underliggende sykdom.
– Graden av en slik normal, kognitiv aldring vil variere fra person til person, og avhenger av mange faktorer slik som genetikk, erfaring og livsstil, sier Nenitha Dagslott, stipendiat ved Kavli-instituttet ved NTNU i Trondheim.
De fleste av oss har god hukommelse til vi blir 70 år. Mange 40-50-åringer mener at de husker dårligere enn før, men det kan komme av stress. Men når er glemsomhet grunn til bekymring?
– Fra en klinikers ståsted er det vanskelig å skille mellom en naturlig nedgang i visse kognitive funksjoner, som hukommelse og hvor fort hjernen prosesserer informasjon, og tidlige symptomer på kognitiv svikt relatert til for eksempel Alzheimers sykdom.
LES OGSÅ: Hjernerystelse kan gi forvirring
Dårlig hukommelse kan kobles til Alzheimers sykdom
Ifølge Dagslott finnes det studier som viser at en subjektiv opplevelse av at det kognitive svikter oftere enn før, selv om dette ikke slår ut på kognitive tester, er assosiert med økt risiko for fremtidig kognitiv svikt eller Alzheimers sykdom.
– Selv om det er helt normalt å være glemsom fra tid til annen, vil en med tidlige tegn på demens glemme oftere enn før. Det kan være at avtaler gjentatte ganger blir glemt, eller at man har problemer med å huske hva man gjorde i går, mens ting som skjedde for lenge siden er uproblematisk å huske, forklarer Dagslott.
Det kan også være vanskelig å planlegge frem i tid eller å lære seg nye ting. Familie og venner kan etter hvert merke at noe er galt, og oppleve at personen prøver å skjule sine forglemmelser.
– Etter hvert vil tydeligere symptomer som forvirring og problemer med stedssans oppstå. For eksempel kan man glemme veien hjem fra butikken, og dagligdagse gjøremål som å lage mat kan bli problematisk.
LES OGSÅ: Hva kan være årsaken til konsentrasjonsvansker?
Andre sykdommer som kan påvirke hukommelsen
Alt som skader hjernen kan gi hukommelsesproblemer – det kan være hjerneslag, blødninger, infeksjoner, hjernesvulster og lignende.
– Hukommelsessvikt er en del av sykdomsbildet til Alzheimers sykdom, men det finnes flere nevrodegenerative sykdommer hvor dette oppstår. Parkinsons sykdom rammer hovedsakelig det motoriske systemet i hjernen vår, men demens oppstår vanligvis i sene stadier av sykdommen, sier Dagslott.
Huntingsons sykdom rammer flere områder i hjernen som er viktige for koordinasjon av bevegelse og kognitive funksjoner som språk og evnen til å bedømme, samt at det gir stemningslidelser som depresjon. Forverring av kognitive evner vil etter hvert gi demens, ifølge Dagslott.
– Virale infeksjoner forårsaket av for eksempel herpes simplex-viruset, kan gi herpes simplex encefalitt, som i noen tilfeller kan gi vanskeligheter med å skape nye minner, samt å huske bakover i tid på grunn av lesjoner i hjerneområder som er viktige for dette.
Noen former for epilepsi som oppstår i temporallappen, hovedsete for vår episodiske hukommelse, kan også gi hukommelsessvikt.
Hvordan diagnostiseres demens?
Hva er unormal glemsomhet?
Ifølge Peter Bekkhus-Wetterberg, overlege ved hukommelsesklinikken ved Oslo Universitetssykehus, er det noen ting man bør være obs på.
Det er ikke normalt å ha glemt allerede etter noen minutter hva man akkurat har snakket om, og så spørre igjen som om man aldri hadde fått svar. I hvert fall ikke om det gjentar seg hele tiden, og om man faktisk var oppmerksom på svaret.
Han påpeker også at man normalt sett skal kunne gjøre rede for i store trekk hva man gjorde dagen i forveien.
Hvilke legemidler kan påvirke hukommelsen?
Noen legemidler kan også føre til at man får dårligere hukommelse, ifølge Bekkhus-Wetterberg.
– Av legemidler er det hovedsakelig beroligende medisiner av benzodiazpintype, som diazepam og oxazepam, samt legemidler med antikolinerg effekt som gir hukommelsesproblemer.
Alle midler som svekker oppmerksomheten og gjør at man blir trett og sløv, vil også påvirke hukommelsen. Hverdagsstress kan også være en faktor.
– Særlig når man har mange ting i hodet samtidig, er det lettere at man glemmer.