ALZHEIMERS SYKDOM: En hjernesykdom som gjør at man mister grepet på nåtid og fortid, og tap av hukommelse er et vanlig symptom.
ALZHEIMERS SYKDOM: En hjernesykdom som gjør at man mister grepet på nåtid og fortid, og tap av hukommelse er et vanlig symptom.Vis mer

Alzheimers sykdom: Årsak, symptomer og behandling

Alzheimers er en av flere sykdommer som forårsaker et gradvis tap av hjerneceller. Sykdommen kan ikke kureres, men behandling kan likevel gjøre det lettere å leve med Alzheimers.

Alzheimers sykdom er en hjernesykdom som er en av de vanligste årsakene til demens.

Hva er Alzheimers sykdom?

Demens skyldes skader i hjernen. Siden det finnes flere forskjellige hjernesykdommer som kan føre til hjerneskade finnes det mange ulike typer av demens.
Alzheimers er den hyppigste formen av demens og er oppkalt etter den tyske legen Alois Alzheimers som beskrev sykdommen for første gang i 1906.

LES OGSÅ: Ulike former for demens

Hva skjer i hjernen ved Alzheimers demens?

Ved demens skjer det en rekke forandringer i hjernen, både proteinavleiringer, biokjemiske forandringer og celleforandringer.

Hos personer med Alzheimers demens finnes det ofte økt forekomst av et protein som kalles betaamyloid. Betaamyloid finnes også i hjernen hos friske personer og antas å være et uttrykk for aldringsprosessen. Hos frisker personer er konsentrasjonen av betaamyloid betydelig mindre enn hos personer med Alzheimers demens.

Betaamyloid er giftig for hjernecellene og fører til at hjernecellene dør. Dette fører til kjemiske forandringer i hjernen der produksjonen av signalstoffer kan endre seg. Er mindre signalstoffer tilstede vil overføring av en impuls mellom to hjerneceller går langsommere og dermed blir hjernens funksjon påvirket.

LES OGSÅ: Normal glemsomhet eller tegn på sykdom?

HJERNEN ELDEST RASKERE VED ALZHEIMER: Den økte forekomsten av betaamyloid fører til at hjernecellene dør og kjemiske forandringer i hjernen Vis mer

Som følge av celledøden endrer selve hjernestrukturen seg samt at hjernen taper vekt. Når man ser på hjernen til avdøde pasienter som har hatt Alzheimers ser man at overflaten har mistet en del av sin struktur og har krympet. Disse skadene er mest utbredt i tinninglappen og i isselappen av hjernen. Hjernen av en pasient med Alzheimers sykdom veier gjerne 100 – 200 g mindre enn hos en frisk person.

Hvor utbredt er Alzheimers sykdom?

Det finnes per i dag ingen nøyaktig tall om forekomsten av Alzheimers demens i Norge. Det anslås dog at det finnes sirka 70.000 personer med demens i Norge. Rundt 60 % av demens tilfellene skyldes Alzheimers demens.

I tillegg finnes det omtrent 25.000 – 30.000 personer i Norge som har hukommelsesvansker som etter hvert kan utvikle demens.

Hvilke aldersgrupper rammes av Alzheimers demens?

Demens generell har en økt forekomst blant eldre som er 70 år eller eldre. Det anslås at forekomsten er cirka 15 % hos personer som er 75 år gammel og mer enn 20 % for de som er 80 år og eldre. 60 % av disse personene har Alzheimers demens.

Hos personer som er yngre enn 50 år forekommer Alzheimers demens sjelden. Men det finnes noen og disse pasientene finnes og bør ikke glemmes.
Demens generelt hos personer som er yngre enn 65 år har en anslått forekomst på omlag 2000 – 3000 i Norge (per 2013). Herav er det et mindre prosentantall - sirka 25 – 40 % - som lider av Alzheimer demens.

VANLIGST HOS ELDRE: Alzheimers er en sykdom flest rammes av i alderes 70 år eller eldre. Men også yngre pasienter rammes, noen under 50 år. Vis mer

Hva er årsaken til Alzheimers demens?

Per i dag kjenner man ikke til en alenestående spesifikk årsak til Alzheimers demens.
Derimot har man funnet noen risikofaktorer og genetiske faktorer.

Risikofaktorer

En stor risikofaktor for Alzheimers demens er alderen.
Dessuten foreligger det studier som viser at det er mer kvinner enn menn som utvikler Alzheimers demens.

Ellers er mulige risikofaktorer:

Genetiske faktorer:

Pasienter med Alzheimers demens kan ha mutasjoner (= avvik sammenlignet med friske personer) på kromosom 1, 14 og 21.
Det er påvist mutasjoner i de tre genene APP, PSEN1 og PSEN 2 hos Alzheimers pasienter, men disse mutasjonene forekommer sjelden (< 1 %).

Pasienter med Down syndrom (Trisomi 21) har en meget høy risiko for å utvikle Alzheimers demens.

Eldre personer med demens kan ha gener som øker risikoen for å få Alzheimers demens. Det mest kjente genet her er APO-E4.
I den senere tiden ble det funnet ti nye gener som øker risikoen for Alzheimers sykdom.

I utredningen er det per i dag ikke standard til å gen-teste, blant annet fordi 50 % av pasienten med Alzheimers demens ikke har en gen-forandringen på APO-E4.
Det er derfor fortsatt det kliniske bildet som avgjør diagnosen.

SYMPTOMER PÅ ALZHEIMERS DEMENS: Disse tegnene kan gi mistanke om utvikling av Alzheimers. Vis mer

Symptomer på Alzheimers demens

Alzheimers demens har som regel et snikende forløp der symptomene utvikler seg langsom og gradvis. Utviklingen skjer ofte over mange år.

Symptomene på Alzheimers demens kan være litt forskjellig avhengig av aldersgruppen som rammes.

Symptomer hos eldre pasienter:
Hos eldre pasienter starter Alzheimers demens som regel med redusert hukommelse.
Særlig korttidshukommelsen er rammet der pasienter har vansker med å huske ny informasjon.
Langtidshukommelsen er også berørt, men pasienten greier ofte å huske enkelte viktige hendelser som skjedde tidlig i livet.

Man kan også se emosjonelle forandringer slik som trøtthet, konsentrasjonsvansker og at pasienten mister interessen for omgivelsen.

Språkfunksjonen pleier å være påvirket særlig i den forstanden at pasienten kan få vansker med å finne ord (= ordletingsvansker).

Etter hvert kan det tilkomme problemer med hverdagslige praktiske gjøremål som for eksempel å finne frem på nye steder, å betale regninger, å lage mat, å holde styr på egne medisiner med mer. Det viser seg også vansker med å orientere seg i rommet, noe som kan føre til at pasienten kan få vansker med å parkere bilen ordentlig eller tar på seg klærne i feil rekkefølge.

Alzheimers demens fører gradvis til en nedsatt evne til å føre og/eller delta i en samtale siden pasienten klarer ikke å huske det som nettopp er blitt sagt.
På sikt fører vanskene Alzheimers innebærer ofte til at pasientene blir passive.

I tillegg plages mange pasienter av hallusinasjoner, sterk uro og mistenksomhet/paranoia og viser symptomer som irritabilitet og/eller fremstår som engstelige.
I sluttfasen av Alzheimers demens kan pasienten ha en hukommelse som bare varer i sirka 10 – 15 sekunder. På dette tidspunktet bor de fleste pasienter på en institusjon siden de har behov for å ha hjelp og tilsyn i det daglige.
Pasienten har som regel vansker å gjenkjenne personer fra den nærmeste familien og kan blande sammen levende med avdøde slektninger der for eksempel sønnen blir oppfattet som ektemannen som er allerede død.

Språkfunksjonen er på alle områder sterkt redusert eller borte slik at det meste av kontakten med omgivelsene skjer uten ord gjennom non-verbal kommunikasjon og/eller hudkontakt.

LES OGSÅ: Parkinsons sykdom

Yngre pasienter:

En tydelig mindre pasientgruppe omfatter yngre personer som kan fremstå med en annen symptomatikk.
Her kan Alzheimers demens begynne med å vise seg gjennom

  • nedsatt evne til å forstå språk
  • nedsatt evne til å skrive
  • nedsatt evne til å regne
  • nedsatt evne til å utføre praktiske oppgaver.

Studier har dessuten vist at yngre personer med demens ofte er preget av depresjon. Pasientene kan da vise mindre interesse sine sosiale kontakter og/eller omgang med venner og familie. Et varseltegn kan også være dersom pasienten plutselig slutter med aktiviteter vedkommende tidligere har vært veldig glad i.

Også mange yngre pasienter med Alzheimers demens sliter med angst og kan utvikle hallusinasjoner, sterk uro og mistenksomhet/paranoia. Dette skjer gjerne sent i forløpet.

Differensialdiagnoser

Hva annet kan symptomene ligne på?

Det er mange andre sykdommer som kan fremstå med lignende symptomer som Alzheimers demens og som bør utelukkes:

  • mild kognitiv svikt
  • andre former av demens
  • akutt forvirring (av ulike årsaker)
  • depresjon
  • stoffskifteproblemer (særlig lavt stoffskifte)
  • vitaminmangel (særlig mangel på Vitamin B12, økt Homocystein)
  • svulster
  • infeksjoner
  • andre bakenforliggende kroppslige sykdommer
  • Dessuten kan en rekke legemidler gi bivirkninger som kan ligne på demens. Her vil som regel funksjonen komme tilbake dersom inntaket av legemiddelet blir avsluttet.

Når bør man oppsøke lege?

Mange pasienter kjenner selv på svikten i hverdagen så lenge de er i en tidlig fase.

Allikevel kan pasienten oppfatte svikten og manglende mestring som et nederlag og fornekte egen sykdom. I en slik situasjon er heller symptomer som angst og depresjon fremtredende.

Dersom man både som pasient eller som pårørende legger merke til minket hukommelse eller tydelig endret atferd over tid hos pasienten bør det oppsøkes lege.

Tester som kan avdekke Alzheimers og demens

Behandling av Alzheimers demens

Det finnes per i dag ingen medikament som kan forebygge eller helbrede Alzheimers sykdom.

Det finnes dog symptomatisk behandling, det vil si behandling som lindrer symptomer uten å kunne helbrede selve sykdommen. En slik behandling er nyttig siden den kan gi pasienten en økt livskvalitet. For eksempel kan symptomatisk behandling føre til at pasienten fungerer bedre i dagliglivet. For noen pasienter kan det bety at de muligens klarer å bo litt lengre i eget hjem. Ikke minst kan et økt funksjonsnivå minke belastningen på pårørende.

Legemidler som brukes er som regel såkalte Acetylkolinesterasehemmere.
Som innledningsvis beskrevet blir noen signalsubstanser i hjernen (som trenges for å videreføre en impuls fra en nervecelle til den neste nervecellen) redusert.
Acetylkolin er en slik signalsubstans som har en spesiell betydning for hukommelse, oppmerksomhet og språk. Acetylkolinesterasehemmer hemmer nedbrytingen av Acetylkolin og sørger derfor til økt tilgang av Acetylkolin. Det har vist seg at dette kan bedre pasientens kognitive evner og kan også føre til en bedre funksjon i hverdagslivet.

Dessverre er effekten veldig varierende fra pasient til pasienten. Noen pasienter har tydelig effekt av slike legemidler, andre har beskjeden effekt og noen ingen effekt i det hele tatt.

Likeså er det stor variasjon i hvor lenge effekten vedvarer. Noen pasienter har nytte av behandlingen over flere år, hos andre er effekten bare synlig i seks måneder. Det er den kliniske vurderingen av fastlegen/sykehjemslegen under oppfølgingen som avgjør hvor lenge pasienten bør bruke medikamentell behandling.

LES OGSÅ: Rastløse ben er en stor plage

Prognose

Alzheimer demens forkorter livet, men forløpet kan dra seg i lengde over flere år.

Kilder:
- «Memory Loss, Alzheimer’s Disease and Dementia» Andrew E. Budson M.D., Paul R. Solomon M.D., 2. edition, Elsevier, 2016
- “Lærebok demens, Fakta og utfordringer” Knut Engedal og Per Kristian Haugen, Aldring og helse Forlaget, 5. Utgave, 2009
- “Hvor mange har demens I Norge?” Bjørn Heine Strand, Kristian Tambs, Knut Engedal, Espen Bjertness, Geir Selbæk, Tor Atle Rosness; Tidsskriftet av den norske Legeforeningen, Nr. 3; 11. februar 2014; 134:276-7
- «Alzheimer sykdom og genetikk» Arvid Rongve, Dag Årsland, Caroline Graff; Tidsskriftet av den norske Legeforeningen, Nr. 14; 6. august 2013; 133:1449-52
- «Når demens rammer unge» Tor Atle Rosness, Per Kristian Haugen, Knut Engedal; Tidsskriftet av den norske Legeforeningen Nr. 12, 2011; 131:1196-7
- forskning.no, alz.org, alzheimer-europe.org, helsekompetanse.no, deutsche-alzheimer.de