8 årsaker til nedsatt hukommelse

Det finnes andre årsaker til dårlig hukommelse enn demens, og flere kan behandles effektivt.

HUKOMMELSESPROBLEMER: Kan føre til mistrivsel og isolasjon. Bilde: fizkes / Shutterstock / NTB
HUKOMMELSESPROBLEMER: Kan føre til mistrivsel og isolasjon. Bilde: fizkes / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert

Mange opplever perioder i livet hvor man er litt mer distré og glemmer ting oftere enn normalt. Stress kan være en av årsakene til dette. Langvarig stress påvirker hjernen på en måte som medfører både konsentrasjonsvansker og hukommelsesproblemer.

Har man derimot problemer med hukommelsen over tid bør man overveie om det kan være en sykelig årsak.

Hvorfor er hukommelse viktig?

Intakt hukommelse er en forutsetning for at vi kan forstå verden omkring oss og er viktig for vår følelse av trygghet. Når hukommelsen svikter faller evnen til å fungere i samfunnet og med medmennesker, noe som kan medføre økende grad av isolasjon og mistrivsel.

De fleste forbinder hukommelsesproblemer med demenssykdom, men det finnes mange årsaker til nedsatt hukommelse, og flere kan behandles effektivt.

1. Demens

Det finnes flere typer demens, hvor av Alzheimers sykdom er den vanligste. Forekomsten av demens stiger med alderen. Typiske symptomer er gradvis svikt av hukommelsen, fall av reaksjonstid og innlæringsevne, mangel på initiativ og manglende lyst og evne til å delta i arbeidsoppgaver eller sosiale sammenhenger. Ofte har man vanskelig for å finne de riktige ordene når man snakker med andre. Med tiden mister man evnen til å kontrollere følelsene og man blir fort forvirret.

2. Depresjon

Depresjon kan gi hukommelsesproblemer og mistolkes i noen tilfeller som begynnende demens. Ved depresjon føler man seg trist og nedtrykt, man har mindre energi og tendens til å isolere seg. Man kan også være hemmet i å tenke, snakke eller bevege seg. Ofte kan man ikke konsentrere seg om arbeidsoppgaver og man kan føle at hukommelsen er påvirket. Når man tester for hukommelsen hos legen vil den ofte ikke være så påvirket som man selv føler den er.

3. Søvnproblemer

Langvarig dårlig søvn og søvnproblemer som søvnapné kan føre til nedsatt hukommelse og konsentrasjonsevne, dårlig humør, manglende energi og hodepine. Søvn er essensielt når hjernen skal bearbeide ny informasjon, og kronisk dårlig søvn kan derfor påvirke hjernens evne til å huske.

4. Bivirkning til medisin

Enkelte medisiner kan gi bivirkninger som påvirker hjernen og medfører hukommelsespåvirkning og forvirring. Det gjelder hovedsakelig beroligende medisiner som benzodiazepiner eller medisiner med antikolinerg virkning. Antikolinerg virkning vil si at medisinen motvirker effekten av det parasympatiske nervesystem, som blant annet regulerer en rekke kognitive funksjoner som oppmerksomhet, innlæring og hukommelse. Hvis man får mange forskjellige medisiner kan legemidlene også interagere med hverandre og gi uønskede virkninger.

5. Blodansamling mellom kraniet og hjernen

En kronisk blodansamling mellom kraniet og hjernen kalles på fagspråk et kronisk subduralt hematom, og forekommer oftest hos eldre mennesker etter et mindre traume. Man er spesielt utsatt hvis man får blodfortynnende medisin eller er alkoholiker.

Ofte vil symptomene oppstå flere uker etter at man har slått hode, og bli gradvis verre ettersom tiden går.

De hyppigste symptomene er hodepine, trøtthet, økt behov for søvn, forvirring, dårlig hukommelse og tendens til å falle. Jo større blodansamlingen blir, jo flere symptomer oppstår, og ved framskreden sykdom kan man se både lammelser av armer og bein, samt språkproblemer. Behandlingen er kirurgisk operasjon.

6. Hjernesvulst

Det finnes mange forskjellige typer hjernesvulst, og flere kan heldigvis behandles. De klassiske symptomer er hodepine om natten eller morgenen, uforklarlig kvalme og oppkast, synsforstyrrelser, balanseproblemer, endringer i følesansen eller gradvis tap av muskelkraft i beina eller armene. Det kan forekomme kramper og endring i personlighet. Symptomene varierer fra type svulst og beliggenhet av svulsten.

7. Normaltrykkshydrocefalus (vannhode)

Dette er en tilstand man ofte ser hos mennesker over 60 år hvor man har hydrocephalus (vannhode) med normalt hjernetrykk. Hydrocephalus defineres som unormal opphopning av hjernevæske i hjernen.

De klassiske symptomene er tiltakende hukommelsespåvirkning, gangvansker, samt problemer med å holde på urinen (urininkontinens). Typisk ser man en gradvis utvikling av symptomene, og tilstanden forveksles lett med demens.

Behandlingen er en operasjon hvor det innlegges en shunt, eller en ventil, mellom hjerneventriklene og bukhulen, slik at overskuddet av hjernevæsken løper ut i bukhulen.

8. Nedsatt stoffskifte

Lavt stoffskifte utvikles ofte gradvis og kan vise seg med en rekke forskjellige symptomer. Ofte vil man være trøtt og uopplagt, fryse lettere og gå litt opp i vekt. Problemer med hukommelsen er ikke uvanlig, og man kan føle seg trist og nedtrykt.

Lavt stoffskifte kan undersøkes hos fastlegen med en blodprøve, og behandles med medisiner som normaliserer stoffskiftet.

Når bør man oppsøke lege?

Hvis man selv opplever at man har nedsatt hukommelse og det påvirker evnen til å fungere i dagliglivet bør man oppsøke lege. Noen ganger kan det være ens familiemedlemmer som er mest bekymret da de har lagt merke til at man husker dårligere enn før, og da er det også en god idé å bli undersøkt.

Legen vil kartlegge hvor stort problemet er ved hjelp av utdypende spørsmål, nevrologisk undersøkelse og kognitive test. Er det mistanke om mangelsykdom eller nedsatt stoffskifte vil det bli foretatt blodprøver. I siste ende kan man foreta en skanning av hjernen.

Kilder

1) Sundhed.dk: lægehåndbogen – hukommelsessvikt 2) Store medisinske leksikon: Normaltrykkshydrocephalus 3) Sundhed.dk: lægehåndbogen – hypothyroidisme 4) Store medisinske leksikon: Søvnapné 4) Sundhed.dk: lægehåndbogen – søvnapnø 5) Sundhed.dk: patienthåndbogen: hjernesvulst 6) Store medisinske leksikon: subduralt hematom

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer