Ufrivillig skjelving (essensiell tremor)

Skjelver du på hendene? Den vanligste årsaken til skjelving er stress, sosiale situasjoner, høyt stoffskifte og bruk av enkelte medisiner. Skjelving kan også være et symptom på noen nevrologiske sykdommer, mens andre ganger finner man ingen forklaring.

VANLIG Å SKJELVE: Skjelvinger blir sett på som et problem når det går ut over arbeid eller sosiale relasjoner.  Foto: Shutterstock
VANLIG Å SKJELVE: Skjelvinger blir sett på som et problem når det går ut over arbeid eller sosiale relasjoner. Foto: Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Essensiell tremor er en ufrivillig, rytmisk skjelving av hender, og noen ganger hodet. Skjelving betegnes tremor i medisinsk terminologi, og er et symptom fra nervesystemet.

Det finnes normalt en fysiologisk tremor hos alle mennesker, som ikke har noen særlig innvirkning på kroppens bevelgelser. Denne kan forverres ved stress, ifølge Store medisinske leksikon.

Det skilles mellom tre typer tremor:

  • Hviletremor - skjelving når kroppen er i ro
  • Posisjonstremor - skjelving i en kroppsdel som holdes aktivt i en bestemt stilling, som strake armer
  • Intensjonstremor - skjelving ved målrettede bevegelser, som finger-nese-prøve eller drikke av et glass

– Cirka tre prosent av befolkningen kan ha lett tendens til skjelving. Essensiell tremor er den vanligste årsaken til skjelvingen, som er vanligvis en godartet tilstand, opplyser Ole-Bjørn Tysnes, avdelingssjef, professor dr. med, nevrologisk avdeling på Haukeland universitetssykehus.

LEGEN SVARER: – Hvorfor skjelver jeg på hånden?

ALDRING: Essensiell tremor forverres normalt ved økende alder. Foto: Shutterstock
ALDRING: Essensiell tremor forverres normalt ved økende alder. Foto: Shutterstock Vis mer

Ufrivillig skjelving - et symptom

Skjelvinger kan også være et symptom på sykdommer som:

  • Essensiell tremor
  • Dyston tremor (dystoni er en bevegelsesforstyrrelse som ofte følger et typisk mønster i en kroppsregion. Det kan være snakk om hodetremor, stemmetremor, skrivetremor, ifølge Nevro legehandboka.no)
  • Parkinsons sykdom (Skjelving i hender eller fingre, noen ganger i et ben. Pille-rulling skjelving, hvor pekefingeren og tommelen gnir mot hverandre, eller skjelving mens hånden hviler er to vanlige tidlige symptomer.)
  • Sykdommer i lillehjernen og i hjernestammen (Hjerneslag eller multippel sklerose kan gi grov skjelving, ukontrollerte og usikre bevegelser.)
  • Høyt stoffskifte (kan gi skjelving, hjertebank, rastløshet, nervøsitet, vekttap, tretthet og slapphet)

LES OGSÅ: Kalde hender og føtter - hva er årsaken?

– De fleste typer nevrologiske sykdommer med skjelving starter svært diskre, ifølge Mirza Jusufovic, Lommelegens nevrolog.

Skjelver mer ved økende alder

De fleste med essensiell tremor har beskjedne plager.

Essensiell tremor forverres normalt ved økende alder, men tilstanden kan vise seg i barneårene. Tilstanden er vedvarende og blir ofte gradvis mer plagsom med årene.

– Det er ikke alltid nødvendig å oppsøke lege. Mange kan ha hatt dette i en årrekke og har et normalt funksjonsnivå, forteller Tysnes.

Skjelvinger blir sett på som et problem når det går ut over arbeid eller sosiale relasjoner. Ved plagsom skjelving bør du oppsøke lege.

Det er lite man selv kan gjøre for å ikke skjelve, ifølge Tysnes.

LEGEN SVARER: – Jeg skjelver

Derfor skjelver unge

ALLMENNLEGE: Brynjulf Barexstein Foto: Privat
ALLMENNLEGE: Brynjulf Barexstein Foto: Privat Vis mer

Det kan være flere årsaker til skjelvinger.

Hva er de vanligste årsakene til skjelving hos unge mennesker?

– Hos unge mennesker er Parkinsons sykdom svært sjelden, så den kommer ikke på listen over vanlige årsaker hos unge. Vi har det som heter fysiologisk tremor, som er noe alle mennesker har i varierende grad, opplyser Brynjuf Barexstein, allmennlege og Lommelegens sjefsvarlege.

Benign essensiell tremor er ikke uvanlig.

– Benign betyr godartet, essensiell betyr «uten bakenforliggende årsak». Denne typen forverres ofte ved stress og sosiale situasjoner. Denne typen skjelving kan dempes om ønskelig, for eksempel med betablokkere. Av andre årsaker en kan se hos unge mennesker, er høyt stoffskifte en mulig forklaring, og ved alkoholisme, forklarer Barexstein.

Bivirkninger av følgende medikamenter kan også være en årsak:

Diagnostikk av skjelvinger

En grundig sykehistorie er vesentlig for kartleggingen.

– En lege vil spørre: Når begynte det, blir det verre i sosiale situasjoner eller under stress? Medikamentforbruk? Alkoholkonsum? Legen vil også undersøke typen skjelving: Er den tilstede i hvile? Det ser en for eksempel ved Parkinsons sykdom, sier Barexstein.

Andre spørsmål legen vil stille er:

  • Er det en posisjonstremor, det vil si skjelving når en kroppsdel holdes i en bestemt stilling?
  • Er det intensjonstremor, som vil si skjelving ved målrettede bevegelser? (Eksempel: føre pekefingeren mot nesen, eller drikke av en kopp)

– Kartlegging av typen skjelving, sammen med en grundig samtale for å få mest mulig informasjon om sykehistorien. Pasientens helse forøvrig og medikamentbruk er det vesentligste, forteller Barexstein.

Hvis det er mistanke om høyt stoffskifte, kan en blodprøve bekrefte eller avkrefte dette.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer