Krampeanfall

Med krampeanfall mener vi kraftige rykninger i musklene i hele kroppen og samtidig bevisstløshet. Rykningene og bevisstløsheten skyldes en elektrisk forstyrrelse i hjernen.

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Medisinske betegnelser:

  • Grand mal-anfall (anfall med bevisstløshet og rykninger i hele kroppen)
  • konvulsjoner (kramper), tonisk-klonisk anfall (kroppen først blir stiv og så begynner å rykke)
  • GTK-anfall (generalisert tonisk-klonisk anfall)

Årsaker

  • Epilepsi.
  • Abstinenskramper. Alkoholabstinens, rusmidler.
  • Hjernesvulst.
  • Hjerneslag.
  • Forgiftning, særlig med medisiner som brukes ved psykisk sykdom.
  • Hjernehinnebetennelse eller hjernebetennelse.
  • Hodeskade.
  • Feberkramper hos barn.
  • Altfor lavt blodsukker (hypoglykemi), som regel på grunn av for stor medisindose hos person som behandles for sukkersyke.
  • Oksygenmangel i hjernen.
  • Psykiske årsaker. Kramper som ikke skyldes en elektrisk forstyrrelse i hjernen.
  • Skriking og sinne hos barn (affektkramper). Kraftig skriking utløst av sinne, redsel eller smerte kan føre til oksygenmangel i hjernen. Barnet mister bevisstheten og blir stiv i kroppen. Noen får også kramper. Slike kramper er vanligst hos barn mellom ½ og 4 år. Kalles også "å skrike seg ut".

SykdomstegnEn person som får krampeanfall, faller bevisstløs om. Pustingen stopper i noen sekunder, og kroppen blir helt stiv. Hodet vris bakover eller til en av sidene, og øynene kan også vris i en unaturlig retning. Fasen med stivhet varer opptil ett minutt.

Deretter begynner hele kroppen å rykke. Rykningene er tydeligst i armene, beina og hodet. Under anfallet kan det komme urin eller avføring. Det er vanlig å bite seg i tungen.

Når anfallet er over og personen våkner, kan han eller hun være desorientert og søvnig.

EpilepsiEn person som har epilepsi, får lettere anfall dagen etter å ha drukket alkohol (eller når alkoholen går ut av kroppen), etter lite søvn og ved å se på blinkende lys. Hvis dosen av epilepsimedisinene nettopp er redusert, kan også anfall oppstå lettere enn vanlig. Enkelte medisiner kan øke risikoen for å få kramper (for eksempel neuroleptika og medisiner mot kvalme).

Behandling

  • Beskyttelse. Hvis du er i nærheten når en person får krampeanfall, bør du passe på at personen ikke skader seg i fallet eller mens krampeanfallet pågår. Legg en jakke eller noe annet mykt under hodet, og fjern harde eller skarpe gjenstander som personen kan komme til å slå seg på. Det nytter ikke å dempe krampene. Mange biter seg i tungen. Det er sjelden farlig, og du skal ikke forsøke å hindre det.
  • Ring etter hjelp. Du kan ringe 113. Hvis du kjenner vedkommede og vet at den som har kramper, har epilepsi, kan du vente litt hvis du vil. Varer anfallet mer enn 5 minutter, eller det kommer flere anfall etter hverandre, skal du ringe straks. Krampeanfall som ikke stopper, er en medisinsk nødsituasjon!
  • Etter anfallet: Personen kan være søvnig og bør da ligge i stabilt sideleie. En person som nettopp har hatt et krampeanfall, skal ikke etterlates alene de første timene.
  • Legeundersøkelse og eventuelt sykhusinnleggelse. Hvis årsaken til krampeanfallet ikke er kjent, blir personen innlagt på sykehus eller henvist til undersøkelser. Hvis det kommer flere anfall etter hverandre eller anfallet har vart lenge, blir vedkommende lagt inn på sykehus straks.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer