Hvert sekund teller for en person med hjerneslag. Har du mistanke om at noen er rammet, må du handle raskt og ringe 113!
Hvorfor er tiden så viktig ved hjerneslag?
Hjerneslag oppstår ved akutt svikt i blod- og oksygentilførselen til et område av hjernen. Som oftest skyldes det en blodpropp i en blodåre i hjernen, et såkalt hjerneinfarkt.
Jo fortere denne proppen blir fjernet, jo mindre tar hjernen skade.
Jo fortere denne proppen blir fjernet, jo mindre tar hjernen skade. I sjeldnere tilfeller skyldes hjerneslaget en blødning.
Hvis personen med hjerneinfarkt kommer inn på sykehuset innen 4 timer kan legene nå å behandle med trombolysebehandling. Trombolysebehandling er en medikamentell behandling som løsner blodproppen, og er en effektiv behandling for mange av pasientene som får blodpropp. Effekten av behandlingen er størst jo tidligere behandlingen blir startet.
Det er derfor viktig å få pasienten inn på sykehuset så fort som overhodet mulig. Ikke vent og se om symptomene går vekk av seg selv!
Hjerneslag
Anne nølte med å ringe 113...
Førstehjelp ved hjerneslag
- Ring 113 øyeblikkelig!
- Sørg for at pasienten har frie luftveier, det vil si at pasienten puster normalt. Hvis personen puster selv, men er bevisstløs, er det viktig å plassere personen i stabilt sideleie.
- Vær sammen med pasienten inntil ambulansen kommer. Gi støtte, omsorg og hjelp personen til å finne en behagelig sittestilling.
- Sørg for at pasienten ikke blir nedkjølt.
- Følg med på symptomene. Spesielt er det viktig å overvåke pusten, og om tilstanden blir forverret.
- Det er en stor hjelp hvis du kan videreformidle viktige opplysninger om pasienten til ambulansepersonellet. Les mer om dette nedenfor.
Du kan gi viktige opplysninger videre til ambulansen!
Hvis du kan si noe om tidspunktet pasienten fikk symptomer, er dette en stor hjelp for ambulansepersonell og sykehuslegene, da det har betydning for hvilken behandling pasienten får.
Kanskje oppholdt du deg sammen med pasienten da symptomene kom, og vet at de startet for 15 minutter siden. Eller kanskje du kan se tegn på at symptomene oppsto for noe tid siden, som for eksempel at gårsdagens middag står urørt og pasienten ikke har sovet i senga.
Hvis du vet hvilke medisiner pasienten får til daglig, er dette på samme måte en stor hjelp for ambulansepersonell og legene på sykehuset. Sørg for at pasienten får med en medisinliste eller en pose med de faste medisinene sine til sykehuset.
Har pasienten tatt de faste medisinene sine som normalt? Dette er en viktig opplysning for sykehuslegene. Spesielt gjelder dette hvis pasienten normalt får blodfortynnende medisiner. Noen ganger vil pasienten selv kunne opplyse om dette, men de fleste er svært forvirret når de har et hjerneslag, og det er derfor en stor hjelp hvis de pårørende kan si noe om dette. Hvis pasienten har medisinen sin dosert i en doseringsboks med ukas dager, kan man se om den er tatt som normalt de siste dagene.
«Røde flagg» ved hodepine
Hjerneslag i lillehjernen gir symptomer mange ikke er klar over
Hvordan vet du om det er et hjerneslag?
Hjerneslag kan ramme i alle aldrer. Som regel oppstår symptomene på hjerneslag brått, som lyn fra en klar himmel.
Det er derfor viktig å reagere ved plutselige oppståtte symptomer! Hvis du er i tvil, er det bedre å ringe en gang for mye enn for lite.
Mange pasienter vil ha problemer med å «prate, smile eller løfte», men omkring en tredjedel har andre symptomer som nummenhet, synsforstyrrelser, problemer med koordinasjonen eller ustøhet.
Symptomer på hjerneslag er:
- Problemer med talen: Pasienten klarer ikke å formulere forståelige ord, finner ikke de riktige ordene, eller forstår ikke andres tale.
- Skjevt smil: Et hjerneslag fører ofte til lammelser i halve siden av ansiktet. Derfor vil den ene munnvika henge når pasienten forsøker å smile.
- Problemer med å løfte arm eller ben: Et hjerneslag fører ofte til nedsatt kraft i en ene siden av kroppen. Det kan være armen, benet, eller både arm og ben.
- Nummenhet: tap av hudfølelse eller endret følesans på den ene siden.
- Ustøhet og nedsatt balanse: Pasienten kan ikke stå på beina som normalt.
- Nedsatt koordinasjon: Pasienten kan ikke bevege arm eller bein som normalt.
- Plutselige synsforstyrrelser: Det kan være tap av sidesyn, dobbeltsyn eller blindhet på det ene øyet.
- Plutselig uttalt svimmelhet
- Plutselig innsettende voldsom hodepine: Ved blodpropp i hjernen er det ofte ingen hodepine, med mindre det er et veldig stort hjerneinfarkt. Ved hjerneblødning er hodepine et alminnelig symptom.
- Tap av bevisstheten: som regel er personer med hjerneinfarkt våkne. Hvis det dreier seg om et stort hjerneinfarkt, eller hjerneblødning, kan bevisstheten være påvirket. I alvorlige tilfeller forekommer koma og død.
