Menneskets hjerne og ryggmarg er kledd av tre hjernehinner, som er beskyttende bindevevsmembraner. Disse tre hinnene, fra ytterst til innerst, heter dura mater, arachnoidea og pia mater. Mellom arachnoidea og pia mater finnes det et rom, kjent som det subaraknoidale rommet. Dette rommet er fylt med cerebrospinalvæske, som er en klar, fargeløs væske.
En blødning mellom hjernehinnene inni det subaraknoidale rommet er en form for hjernehinneblødning og kalles en subaraknoidalblødning på det medisinske fagspråket. Den vanligste årsaken til en subaraknoidalblødning er traumer mot hodet. Ved spontane, ikke-traumatiske subaraknoidalblødninger er den aller vanligste årsaken at en utposning (aneurisme) på en av blodårene i hjernen sprekker.
Noen andre årsaker inkluderer andre karmisdannelser, svulster og blodfortynnende medikamenter. Tilstanden er svært alvorlig, og dødeligheten ved subaraknoidalblødninger er høy – omtrent 20-40% dør allerede før ankomst til sykehuset.
Utposninger på blodårer i hjernen
Encefalitt, hjernebetennelse
Symptomer og tegn
De raskt progredierende og uttalte symptomene gjenspeiler den akutte blødningen som raskt vil ta opp plass i det subaraknoidale rommet, og som kan trykke på nærliggende strukturer og øke trykket rundt hjernen betydelig. I tillegg vil deler av hjernen kunne få oksygenmangel som følge av manglende blodforsyning, noe som kan gi hjerneslagsymptomer. Vanlige symptomer på subaraknoidalblødning er en abrupt, heftig hodepine, som starter plutselig ("med et smell"). Smertene begynner gjerne på den ene siden av hodet eller i bakhodet. Kvalme og oppkast er vanlig. Etter en stund blir nakken stiv, og man kan bli sløv, miste bevisstheten, og eventuelt få kramper.
LES OGSÅ: Hjerneslag: Årsaker, risikofaktorer og akuttbehandling
Kan det være noe annet?
Kun en liten andel av pasienter som tas til sykehuset med en kraftig, plutselig oppstått hodepine har en subaraknoidalblødning – slike symptomer skal likevel alltid tas høyst alvorlig. Videre følger noen andre tilstander som symptommessig kan ligne på subaraknoidalblødning. Andre tilstander som gir kraftig hodepine, spesielt migrene Andre former for hjerne- eller hjernehinneblødninger (som blødning i selve hjernen, eller epidural eller subdural blødning) Hjerneinfarkt Meningitt (hjernehinnebetennelse)
Diagnostikk
En CT-undersøkelse av hodet er den viktigste diagnostiske undersøkelsen ved spørsmål om subaraknoidalblødning, og har en svært god sensitivitet for å fange opp subaraknoidalblødninger tidlig i forløpet. I de få tilfellene der CT-undersøkelsen ikke viser en aktuell subaraknoidalblødning, kan man ta prøver av cerebrospinalvæsken ved å stikke en nål inn i ryggmargskanalen (lumbalpunksjon), og forsøke påvise røde blodceller i denne væsken som tegn på blødning. Etter at man har påvist en subaraknoidalblødning vil det bli aktuelt med en bildeundersøkelse der man gir kontrast i blodet (en angiografisk undersøkelse), slik at man kan framstille eventuelle utposninger på blodårene i hjernen, eller andre misdannelser, slik at disse kan behandles.
Hjernehinnebetennelse: Symptomer, smitte, vaksine og behandling
Behandling
En person med en mistenkt subaraknoidalblødning skal øyeblikkelig innlegges på sykehus for videre utredning og behandling på nevrokirurgisk avdeling.
Til den akutte og videre behandlingen på sykehus hører:
- Sikring og stabilisering av vitale funksjoner (respirasjon og oksygentilførsel, god blodtrykkskontroll, puls, temperatur).
- Væsketilførsel
- Eventuelt smertestillende, kvalmestillende eller krampestillende medikamenter.
- Videre tiltak for å begrense skadene fra blødningen som har skjedd, med strengt sengeleie, medikamentell behandling for å forsterke koagulasjonssystemet, samt forhindre spasmer i hjernens blodkar.
- Eventuelle tilleggsbehandlinger som kirurgisk trykkavlasting og evakuering av store blodansamlinger.
Dersom pasienten har en sprukket utposning på en blodåre i hjernen, som er den viktigste årsaken til ikke-traumatiske subaraknoidalblødninger, må man også forhindre en ny blødning fra den samme utposningen, da majoriteten får dette innen kort tid dersom den ikke behandles – en slik utposning bør derfor kirurgisk behandles innen 48 timer.
Prognose
En subaraknoidalblødning er en svært alvorlig hendelse, og dødeligheten kan være så høy som opptil 50 %. Hvor alvorlig blødningen er vil være avhengig av hvor stor den er, hvor en eventuell utposning sitter, og andre faktorer som alder, hvorav en høy alder gir en dårligere prognose. Tidlig oppstart av trening og rehabilitering er viktig etter en hjernehinneblødning som ved andre former for slag. Av dem som overlever blir noen helt bra igjen, men en betydelig andel får sekveler fra nervesystemet. Disse kan inkludere tretthet, hodepine, nedsatt hukommelse og konsentrasjon, syns- eller språkforstyrrelser, epilepsi, med flere.
Kilder
Denne artikkelen ble skrevet av Rune Erlandsen, lege 15.11.2018 Kilder: lvh.no
Denne artikkelen er basert på et kortere notat av Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen 01.01.2000, men er betydelig utvidet og revidert.
