Hjerneblødning og hjerneinfarkt

Ved hjerneslag blir en del av hjernen rammet av hjerneinfarkt, hjerneblødning eller hjernehinneblødning.

Hjerneslag: Hjerneslag kommer akutt, med symptomer som svimmelhet, språkvansker og hodepine. Foto: NTB Scanpix
Hjerneslag: Hjerneslag kommer akutt, med symptomer som svimmelhet, språkvansker og hodepine. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Hjerneslag deles inn i hjerneinfarkt (80-90 prosent) og hjerneblødning (10-20 prosent). De medisinske betegnelsene er apopleksi; apoplexia cerebri.

SE MEDISINSK ILLUSTRASJON LENGRE NED I SAKEN.

Det er ikke mulig å skille mellom hjerneinfarkt og hjerneblødning, da begge tilstandene gir de samme symptomene.

Symptomene på hjerneslag kommer brått

Typiske symptomer på hjerneslag er nedsatt kraft eller følelse i ansikt, armer eller bein, problemer med å finne ord, snøvlete tale, nedsatt bevissthet, ustøhet og synsforstyrrelser.

Spesialist i nevrologi og overlege: Kashif Waqar Faiz Foto: Privat
Spesialist i nevrologi og overlege: Kashif Waqar Faiz Foto: Privat Vis mer

Risikofaktorer for å få hjerneslag

70 prosent av pasientene som får hjerneslag er over 70 år. Pasienter med en eller flere risikofaktorer for hjerte- og karsykdom er mest utsatt, slik som røykere, diabetikere, personer med høyt blodtrykk, høyt kolesterol, forkammerflimmer eller overvektige personer.

– For pasienter med hjerneblødning er spesielt høyt blodtrykk den viktigste faktoren, sier Faiz.

Dette er normalt og unormalt blodtrykk

Akuttbehandling

Dersom en person får hjerneslag vil vedkommende få behandling i slagenhet med dedikert, tverrfaglig helsepersonell. Vedkommende vil få blodfortynnende behandling.

– Ved behandling innen 4,5 timer etter at hjerneslaget inntraff, vil pasienten få intravenøs trombolyse, et blodproppoppløsende medikament.

Innen seks timer vil pasienten få trombektomi (mekanisk fjerning av blodproppen, samt stent).

– Videre rehabilitering og opptrening blir vurdert av fysioterapeut, ergoterapeut og logoped, avhengig av symptomer.

Mange flere overlever hjerneslag

Omtrent halvparten av pasientene får en eller annen form for funksjonshemning.

– Hjerneslag er den tredje vanligste årsaken til død (etter hjerteinfarkt og alle kreftformer samlet), og den vanligste årsaken til alvorlig funksjonshemning.

HJERNEINFARKT ELLER HJERNEBLØDNING: Hva som er årsaken til hjerneslag er vanskelig å avdekke. Symptomene er like. Foto: NTB Scanpix
HJERNEINFARKT ELLER HJERNEBLØDNING: Hva som er årsaken til hjerneslag er vanskelig å avdekke. Symptomene er like. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Dødeligheten som følge av hjerneslag har gått betraktelig ned etter 1950, på grunn av bedre forebygging og nyere/bedre behandlingsmuligheter.

Slagsykepleier i LHL Hjerneslag: Torgeir Solberg Mathisen Foto: Anders Bergersen
Slagsykepleier i LHL Hjerneslag: Torgeir Solberg Mathisen Foto: Anders Bergersen Vis mer

– Hvert år rammes 15-16000 personer av slag – 3000 av dem dør som følge av slaget. Det er veldig viktig å ringe 113 så raskt som mulig når symptomene oppstår, sier Torgeir Solberg Mathisen, slagsykepleier i LHL Hjerneslag.

Forebyggende råd

Etter gjennomgått og overlevd hjerneslag er gjennomsnittlig overlevelse fem år. Omkring en tredel sendes rett hjem, en tredel må bli på sykehuset i kortere eller lengre tid, mens den siste tredelen har behov for spesialisert rehabilitering.

Normalt blodtrykk er viktig for å redusere sannsynligheten for å få hjerneslag. Livsstilstiltak kan bidra til å redusere blodtrykket, samtidig som at det er gunstig for andre risikofaktorer. Disse tiltakene omfatter fysisk aktivitet, sunt kosthold, røykevaner og alkohol- og rusmiddelbruk.

Pasientorganisasjoner:

Landsforeningen for slagrammede i Norge - Afasiforbundet i Norge

Kilder:

fhi.no og intervjuobjekter. Denne saken ble i sin helhet oppdatert 27.05.2016

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer