Svært mange opplever å ha vondt i hodet og øvre del av nakken i løpet av livet. Listen over hva hodepine kan skyldes er lang og noen engster seg for at det er en alvorlig årsak til hodepinen. Særlig frykt for hjernesvulst er utbredt, men hjernesvulst som årsak til hodepine er veldig sjelden.

Hodepinen er som oftest ufarlig og man finner ingen underliggende sykdom. Er man mye plaget med hodepine, kan det være lurt å bli vurdert av lege, for å kunne få satt i gang lindrende behandling og utelukke underliggende sykdom.

Generelt kan man si at ved hodepine som man ikke har en forklaring på og hodepine som blir verre, samt ved akutt innsettende hodepiner, bør man få en vurdering av en lege.

Plasseringen av smerte kan si noe om hvilken hodepine du har

Spenningshodepine

Den hyppigste formen for hodepine er spenningshodepine

Spenningshodepine kalles også for tensjonshodepine, stresshodepine og «vanlig» hodepine. Som regel er dette en hodepine som er på begge sider av hodet, og kan ofte beskrives som et trangt bånd rundt hodet. Smerten beskrives ofte som diffust pressende og trykkende, og øker ofte utover dagen.

Noen kan i tillegg ha smerter når man trykker på muskulatur i hodebunn og nakke- og skuldermuskulatur. Smerten øker ikke ved fysisk aktivitet. Ofte kan spenningshodepine være forårsaket av stress, uro, angst eller dårlig søvn. En arbeidssituasjon med mye muskelspenninger kan også gi spenningshodepine.

Hvordan bli kvitt muskelspenninger?

Hva kan man gjøre? Hvis det er mulig, bør mulige årsaker elimineres, slik som yrkesrelaterte belastninger og stress. Kanskje kan man justere på arbeidsstillinger? En ergoterapeut kan kanskje vurdere situasjonen og foreslå hjelpemidler. Utfordringer og oppgaver på arbeidsplassen og i livet utenom arbeid kan kanskje håndteres slik at man ikke opplever det som stress.

Langvarig sykemelding er gjerne uheldig og jevnlig bruk av smertestillende kan gi legemiddelutløst hodepine. Ved kun enkelte episoder, kan begrenset bruk av paracetamol og ibuprofen forsøkes, hvis man ikke bruker medisiner eller har sykdommer som gjør at man ikke skal ta disse medisinene. Dersom man har mye plager fra en spenningshodepine, kan en lege vurdere om det er indikasjon for å skrive ut andre medikamenter. I noen tilfeller ved hyppig hodepine, kan det også foreligge migrene. Fysisk aktivitet, særlig kondisjonstrening, og tilstrekkelig søvn kan ha en god effekt.

Primære og sekundære hodepiner

• Ved de primær hodepine kan man ikke påvise underliggende sykdom. Spenningshodepine (omtalt ovenfor) og migrene er primære hodepineformer og begge er relativt vanlige.
• Ved en sekundær hodepine kan påvise underliggende sykdom. Bihulebetennelse, lav blodprosent og hjernesvulst er eksempler på sekundære hodepineformer.

Hvem kan få migrene?

Kronisk hodepine – mulige årsaker

Nedenfor er en liste over mulige årsaker til kronisk hodepine:

Migrene

Migrene kommer i anfall og har perioder mellom uten smerter. Er ofte ledsaget av lyd- og lysskyhet, kan være pulserende, oftest på en side, og noen har nevrologiske symptomer før smertene kommer, som siden forsvinner. Usikker på om det kan være hodepine eller migrene? Dette er forskjellene på hodepine og migrene.

Klasehodepine

Klasehodepine er en nokså sjelden hodepine, rammer hyppigst menn. Klasehodepinen kommer nesten alltid på samme side og vil ofte vekke pasienten på natten. Kan også ha tåreflod, rennende nese og svetting i pannen på den siden smerten er.

- Jeg har ekstreme anfall, som er vanskelig for andre å forstå

Legemiddelutløst hodepine

Legemiddelutløst hodepine kan komme etter hyppig bruk av smertestillende medikamenter, ofte tatt mot migrene eller spenningshodepine. Gir ofte daglige smerter.

Trigeminusneuralgi

Trigeminusneuralgi er en type hodepine som gir smerter fra nerver i ansikt og hodebunn langs fremre del av hodet. Kommer i korte stikkende eller brennende anfall fra noen sekunder til et par minutter, kan utløses av berøring, kulde og bevegelser.

Cervikogen hodepine

Smerter som stråler fra strukturer i nakken og frem mot ansikt. Alltid ensidig og fra samme side. Kan utløses av nakkebevegelser eller trykk på nakkestrukturer. LES MER: Cervikogen hodepine

Hodepine etter hodeskade

Kan komme innen få dager etter hodeskade, kan gå over innen cirka 8 uker, eller bli kronisk.

Slik er migrene

Subakutte hodepiner

Årsaker til hodepine som er mer subakutte er bihulebetennelse, influensa, tinningårebetennelse (hos eldre), høyt blodtrykk, medikamentbivirkninger, lav blodprosent, sykdommer i kroppen generelt og depresjon (særlig hos barn og eldre). Hjernesvulst kan også være årsak, selv om dette er en sjelden årsak til hodepine. Ved hjernesvulst kan man også ha nevrologiske symptomer, og hodepinen er ofte verst om morgenen, i liggende stilling og kan være ledsaget av kvalme, oppkast og svimmelhet.

Aklutt innsettende hodepiner

Akutt innsettende og intens hodepine kan ha flere, farlige årsaker. Det kan også skyldes migrene og andre godartede hodepineformer, men må undersøkes av lege for å utelukke farlige tilstander.

Disse tilstandene omfatter blant annet hjernehinnebetennelse, hjernebetennelse, hjerneslag, carotisdisseksjon (rift i halspulsåren som gjør at blodet trenger inn i veggen på blodkaret og gjør at veggen revner på langs), sinusvenetrombose (venøs blodpropp i hjernen), temporalisarteritt (årebetennelse i tinningåren, oftest hos eldre), hjernetumor (kan gi akutte smerter), forhøyet trykk inne i hjernen, kraftig forhøyet blodtrykk (malign hypertensjon) og akutt glaukom (akutt grønn stær).

Ved akutt hodepine, en uvanlig intens hodepine som når maksimal intensitet i løpet av minutter, bør man undersøkes av lege raskt, eventuelt ringe 113.

Dersom man har hodepine og en eller flere av følgende, skal man vurderes av lege relativt raskt:

• Gradvis økende, relativt nyoppstått hodepine
• Hodepine som forverres i liggende stilling og morgenhodepine
• Hodepine som utløses av press ved avføring, nysing eller hosting
• Hodepine som starter etter 50 års alder
• Nevrologiske symptomer som nummenhet, krafttap, talevansker, synstap, ustøhet med mer.
• Personlighetsforandringer
• Epileptiske anfall
• Vekttap

Det samme gjelder ved hodepine sammen med en eller flere av følgende: redusert allmenntilstand, sløret bevissthet, hudblødninger og nakkestivhet.

Dersom man er plaget av vedvarende eller stadig tilbakevendende hodepine, bør man også tilses av lege, som både kan utelukke alvorlig årsak, og sette i gang behandling som lindrer smerten. Legen kan noen ganger be pasienten om å føre en hodepinekalender.

Hva kan man gjøre for å unngå å få hodepine?

Noen opplever at det er enkelte aktiviteter og vaner som gjør at de får hodepine. Slike utløsende faktorer kan også lettere sees ved føring av en hodepinekalender.

Noen vanlige triggere for hodepine er:

• Stress
• Uregelmessige måltider eller sult
• For lite koffein for dem som regelmessig inntar koffein, eller for mye koffein.
• For mye, eller for lite søvn
• Alkohol
• Enkelte typer mat og drikke, som rødvin, lagret ost og pølser.