ULIKE TYPER DEMENS: Symptomene på demens fanges ofte først opp av pasientens nærmeste pårørende. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
ULIKE TYPER DEMENS: Symptomene på demens fanges ofte først opp av pasientens nærmeste pårørende. Foto: NTB Scanpix/ShutterstockVis mer

Demens: Ulike typer og symptomer

Demens er ikke en sykdom, men det beskriver en gruppe symptomer som påvirker minne, kognitive ferdigheter og sosiale ferdigheter på en negativ måte og gjør det vanskelig for pasienten å leve selvstendig eller fungere i dagliglivet på en trygg og selvstendig måte.

Demens inkluderer ofte tap av minner, men minnetap kan komme av andre grunner enn demens. Så å ikke huske er ikke ensbetydende med demens.

Alzheimers sykdom er den mest vanlige grunnen til progressiv demens hos eldre, men det er flere grunner til demens.

Avhenging av den underliggende årsaken kan demens av og til kureres.

I Norge har rundt 70 000 mennesker demens, men det beregnes at det kan være nærmere 200 000 pasienter med demens i Norge i 2040 grunnet høyere folketall og øket gjennomsnittsalder.

LES OGSÅ: Hukommelse: Normal glemsomhet eller tegn på sykdom?

Symptomer på demens

Kognitive forandringer er de vi ofte tenker mest på, men demens har mange symptomer. Her er noen av de vanligste:

  • Minnetap, ofte merket av en ektefelle eller andre som er rundt pasienten
  • Vanskelig for å kommunisere, finne ord
  • Vanskelig for å resonere eller løse problemer
  • Vanskelig for å utføre kompliserte oppgaver i hjemmet eller på jobb
  • Vanskelig for å planlegge og organisere
  • Vanskeligheter med motorikk og koordinasjon
  • Forvirring og desorientering er vanlig

Psykologiske forandringer som personlighetsforandring, depresjon, angst, utagerende og upassende oppførsel, paranoide ideer, agitasjon og hallusinasjoner er også vanlige.

Årsaker til demens

Demens involverer skader på nerveceller i hjernen, og dette kan skje i hele hjernen eller i deler av hjernen. Demens kan derfor virke forskjellig på forskjellige folk alt ettersom hvor i hjernen man finner skadene. Demens blir ofte gruppert basert på det de har til felles, som for eksempel om de er progressive (blir verre over tid), er gentiske eller om de er reversible på grunn av vitaminmangel eller reaksjoner på medisiner.

NINA BRYHN: Indremedisiner Foto: privat
NINA BRYHN: Indremedisiner Foto: privat Vis mer

Progressiv demens inkluderer:

Alzheimers:

Hos personer over 65 år er dette den vanligste formen for demens. Vi vet ikke hva Alzheimers skyldes, men vi finner proteinklumper i hjernen til de som lider av demens. Disse klumpene er laget av et protein som heter beta-amyloid. Det er også funnet floker av et annet protein som heter tau protein. Forskning fokuserer på hvorfor og hvordan disse dannes. Visse genetiske faktorer kan også øke risiko for Alzheimers demens.

LES MER: Alzheimers sykdom: Årsak, symptomer og behandling

Frontotemporal demens:

Dette er en gruppe sykdommer som har til felles at det er ødeleggelse av nerveceller i den frontale og/eller den temporale delen av hjernen. Ved denne type demens ser man ofte personlighetforstyrring, adferdsforandring og vanskeligheter med språk hos pasienten. Grunnen til frontotemporal demens er ikke kjent.

Vaskulær demens:

Dette er den mest vanlige formen for demens etter Alzheimers, og er grunnet skader på blodkar i hjernen. Dette kan forårsakes av hjerneslag eller andre sykdommer som angriper blodkar.

Lewy-legeme demens:

Lewy-legemer er unormale proteinansamlinger i hjernen. Vi finner disse hos folk med Lewy-legeme demens, Parkinsons og Alzheimers. Dette er en vanlig type progressiv demens, og vi vet ikke årsaken.

Blandet demens:

Autopsi studier av hjernen til mennesker over 80 med demens viser at de ofte hadde en blanding av Alzheimers, Lewy-legeme og vaskulær demens. Det er nå mye forskning for å prøver å finne ut hvordan blandet demens påvirker symptomer og behandling.

LES OGSÅ: Osteoporose rammer flest kvinner over 50

Sykdommer som ligner på demens

Huntingtons sykdom: Denne sykdommen er forårsaket av en genetisk mutasjon og fører til at visse celler i hjernen og ryggmargen forsvinner. Man kan se symptomer allerede i 30-års alderen, og dette inkluderer en dramatisk nedgang i kognitive ferdigheter.

Traumatiske hjerneskader: Dette er forårsaket av gjentatt hodetraumer for eksempel via boksing, fotball, eller fra krig. Avhenging av hvilken den av hjernen som er skadet kan dette føre til demensaktige symptomer som depresjon, eksplosivt temperament, minnetap, motorikk og språkvansker, sakte bevegelser, og skjelvinger og stivhet som i Parkinsons. Disse symptomene kommer ofte ikke frem før mange år etter de opprinnelige skadene.

Creutzfeldt-Jacob sykdom: Dette er en sjelden sykdom som ofte forekommer i folk uten kjente risikofaktorer, og kan være forårsaket av et protein som ikke fungerer korrekt. Creutzfeldt-Jacob kan være arvelig eller man kan få det via smittet hjerne eller nervesystem vev. Denne sykdommen begynner ofte i 60-årene.

Parkinsons: Mange med Parkinsons sykdom utvikler demens symptomer.

Reversible årsaker til demens

  • Infeksjoner og immunsykdommer kan gi demensaktige symptomer fra feber eller andre bivirkninger av at kroppen prøver å bekjempe infeksjoner eller immunangrep. Multipel sklerose, en sykdom hvor kroppens immunforsvar angriper nerveceller, kan føre til demensaktige symptomer.
  • Metabolske og endokrine (hormonelle) sykdommer eller avvik som for eksempel hypotyreose, lavt blodsukker, for lite eller for mye salt eller kalsium, eller problemer med B-12 vitamin absorbering, kan alle føre til demensaktige symptomer og andre personlighetsforandringer.
  • Ernæringsfeil som for lavt væskeinntak, for lite vitamin B-1 hos alkoholikere, eller for lite vitamin B-6 eller B-12 kan alle gi demenslignende symptomer.
  • Reaksjon på visse medisiner.
  • Subdural hematom, en blodansamling mellom hjernen og hjernehinnen, kan skje spesielt hos eldre etter fall. Dette kan også gi demensaktige symptomer.
  • Forgiftning fra tungmetall, alkohol, insektmidler, eller narkotika kan se ut som demens og kan i visse tilfeller reverseres.
  • Hjernesvulst.
  • Oksygenmangel etter astmaanfall, hjerteinfarkt, karbonmonoksidforgiftning og andre grunner.
  • Normaltrykkshydrocefalus (vannhode), er en sykdom hvor hjerneventriklene er utvidet, spinalvæske hoper seg opp i disse hulrommene, og trykker på hjernen slik at man får symptomer som kan minne om demens. Pasienten får problemer med gange, vannlating og minnetap. Dette er en reversibel og vanlig grunn til demensaktige symptomer hos eldre.

Risikofaktorer for å utvikle demens:

Diagnosering av demens

Det finnes ikke en spesifikk prøve som bekrefter demens diagnose, og det kan være vanskelig og tidskrevende å sette den korrekte diagnosen.

Når leger begynner å arbeide med pasienten ser de på hukommelse, språkferdigheter, evne til å fokusere og konsentrere seg, evnen til logisk tenking og problemløsning, og visuell sansing. Minst to av disse må ha nedsatt nok funksjon til at de hemmer pasienten i dagliglivet for at man kan kalle det demens. De bruker tester for å kartlegge demens eller Alzheimers.

Legen går også gjennom familiehistorie, sykehistorie, og en fysisk undersøkelse.

Prøver som kan tas inkluderer kognitive prøver, nevrologiske prøver, røntgen bilder av hjernen som for eksempel en MR, CT eller PET skanning, og blodprøver. I tillegg er det vanlig at man ber en psykiater vurdere om depresjon eller andre psykiatriske problemer bidrar til demens.

LURER DU PÅ NOE?

Spør en av våre leger.
Friederike Rieger

Friederike Rieger

PSYKISK HELSE

Send inn spørsmål

Medikamentell behandling av demens

Det er flere medisiner som nå kan hjelpe mot demens. Det er tre områder man prøver å angripe demens på, enten via å forhindre amyloiddanning, eller ved å redusere skadevirkningene fra amyloiddanning eller å bearbeide de nevrokjemiske forholdene i hjernen ved å gi medisiner som lindrer symptomer.

Acetylkolinesterasehemmere (Ach-E hemmer) forhindrer nedbryting av acetylkolin i hjernen og kan bedre symptomer som hallusinasjoner, konsentrasjon og hukommelse. Denne gruppen inkludere donepezil, rivastigmine og galantamine.

Memantine regulerer glutamataktivitet i hjernen, og denne medisinen gis alene eller med en Ach-E hemmer.

I tillegg kan man få medisiner for depresjon, hallusinasjoner, agitasjon og annen symptomatisk behandling.

Annen behandling

Ikke-medikamentell behandling inkludere fysioterapi, ergoterapi, hjelp i hjemmet inkludert overvåkingssystem for å passe på at pasienten ikke vandrer, fjerning av bilnøkler, kniver og andre ting som kan utsette pasienten for fare og en generell gjennomgang av hjemmemiljøet slik at det er rolig og ryddig for pasienten med færre ting å forholde seg til.

Alternativ terapi har ikke vist noen stor effekt, men det er mulig at omega-3 fettsyrer kan hjelpe mot å utvikle demens. Når man først har demens har man ikke sett noen effekt eller forbedring ved et høyere inntak av omega-3.
Vitamin E har heller ikke vist seg å være effektiv, hverken som behandling for demens eller som forebyggende medisin. Det kan øke risiko for hjerte-kar sykdommer å ta høye doser med Vitamin E.

Annen behandling kan inkludere musikkterapi, massasje, og kunstterapi for å hjelpe på angst, agitasjon og depresjon hos pasienten.

Kilder: forskning.no, tidskriftet.no, PubMed, NIH

Har du et spørsmål om demens, spør indremedisiner Nina eller en av våre andre leger