Pasienthistorie

Overlevde snøskred, så fikk 25-åringen et helt spesielt symptom

Symptomet ble utløst hver gang han løste sudoku. En svært spesiell pasienthistorie.

SUDOKU: Hver gang mannen løste sudoku oppstod det et spesielt symptom. Bilde: Duntrune Studios / Shutterstock / NTB
SUDOKU: Hver gang mannen løste sudoku oppstod det et spesielt symptom. Bilde: Duntrune Studios / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert

Det hele startet med et snøskred i alpene. En 25-årig mann som var på skiferie ble begravd under snøskredet, noe som resulterte i omkring 15 minutter hvor hjernen fikk tilført mindre oksygen enn normalt. Oksygen er helt essensielt for hjernen, og bare få minutter med oksygenmangel kan føre til uopprettelig hjerneskade.

Mannen ble heldigvis reddet og fraktet til sykehuset. Under rehabiliteringen opplevde han små rykninger i munnen og beina da han forsøkte å henholdsvis snakke og gå. Utover dette kom han gradvis i bedre og bedre form.

Unikt symptom

Den mest oppsiktsvekkende komplikasjonen oppsto flere uker senere mens han var i gang med å løse sudoku. Samtidig med at han brukte høyre hånd på å skrive tallene begynte hans venstre arm å bevege seg ukontrollert i store rykninger, såkalte kloniske kramper. Krampene stoppet så snart han holdt opp med å løse sudoku, og startet igjen med det samme han gjenopptok hjernetrimmen.

Legene var forundret. De hadde aldri før hørt om sudoku som en trigger til kramper. De forsøkte å gi han andre lese -og regneoppgaver, men her lå mannens venstre arm helt rolig på bordet.

Bildediagnostikk forklarte fenomenet

Legene utførte en funksjonell MR-undersøkelse av mannens hjerne. Dette er en type undersøkelse hvor man kan se hvilke deler av hjernen som aktiveres når man løser forskjellige oppgaver. I dette tilfellet skulle mannen løse sudoku mens hjernen ble undersøkt.

På denne måten kunne man se hyperaktivitet i hjernens høyre isselapp når mannen løste sudoku. Isselappen er et område av hjernen som blant annet har ansvar for å prosessere romlig informasjon. Dette passet godt med at mannens sudoku-strategi var å se for seg det kvadratiske rutenettet i tre dimensjoner.

Legene kunne også konstatere at noen spesielle hjernefibre som regulerer andre nerveceller ved å begrense nervesignalene fra dem, såkalte subkortikale U-fibre, var blitt ødelagt av oksygenmangelen som hadde oppstått ved snøskredet.

Legene kunne derfor forklare mannens kramper på følgende måte:

Når mannen løste sudoku ble noen helt spesifikke hjerneceller i isselappen aktivert. Normalt ville disse hjernecellene hemmes av U-fibrene så de ikke skulle bli alt for aktive, men da U-fibrene hos mannen var ødelagte ble hjernecellene i isselappen i stedet hyperaktive. Hyperaktiviteten i høyre hjernehalvdel medførte de ukontrollerte sammentrekningene i venstre arm fordi høyre hjernehalvdel styrer venstre del av kroppen.

Fokale anfall

Krampene hos mannen oppsto fordi cellenettverket i isselappen var ødelagt. Dette førte til at de elektriske signalene i hjernen spredte seg på en ukontrollert måte innenfor dette området av hjernen.

Resten av hjernen fungerte imidlertid som den pleide, og mannen var derfor ved full bevissthet hele tiden. Dette kalles for fokale anfall, og er den mest alminnelige form for epilepsi hos voksne mennesker.

Refleksepilepsi

Det unike tilfellet med den 25-årige skiløperen er et eksempel på refleksepilepsi. Refleksepilepsi er en betegnelse for epileptiske anfall som utløses av ytre impulser, for eksempel berøring, luft, smak, lyd eller lys. Den mest kjente refleksepilepsi er fotosensitiv epilepsi, hvor krampene utløses av blinkende lys.

Hos den 25-årige tyske mannens ble krampene utløst av sudoku, noe som aldri tidligere er rapportert i den vitenskapelige litteraturen. Siden snøskredet har mannen lagt sudoku på hyllen for godt, og han har ikke opplevd kramper siden.

Kilder

1) JAMA Neurology: Seizures from solving sudoku puzzles

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer