Pasienthistorie:

Hver gang mannen pusset tennene fikk han kramper

De fleste pusser tenner to ganger daglig. Den 31-årige mannen stoppet i flere år på grunn av ubehaget.

TANNPUSSING: En annerledes pasienthistorie. Bilde: Sergei Tremasov / Shutterstock / NTB
TANNPUSSING: En annerledes pasienthistorie. Bilde: Sergei Tremasov / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

For de fleste av oss er det å pusse tenner ren rutine. Man sørger for å rengjøre munnen morgen og kveld i et par minutter, og tenker som regel ikke mer over dette.

En 31-årig mann hatet imidlertid å pusse tenner, forteller en medisinsk caserapport hos Sciencedirect. Gjennom de siste 5 årene hadde han faktisk unngått tannpussing helt, da det medførte svært ubehagelige symptomer.

15 sekunders tannpussing

Problemene oppsto etter at han hadde pusset tenner i omkring 15 sekunder. Da fikk han nemlig en prikkende følelse i høyre arm og den høyre siden av ansiktet. Heretter begynte musklene i armen og ansiktet å trekke seg sammen i korte kramper, før han mistet bevisstheten og utviklet såkalte generaliserte kramper, hvor hele kroppen først stivner, og armer og bein deretter trekker seg sammen i rykkvise kramper.

Etter omkring et minutt stoppet krampene av seg selv.

Mannen hadde selv forsøkt å løse problemet ved å pusse tennene med den andre hånden, skifte til elektrisk tannbørste og la en annen pusse tennene for han, men ingenting hjalp. Forståelig nok stoppet han med tannpussing, noe som dessverre gikk hardt utover tennene hans.

MR-skanning ga forklaringen

Legene utførte flere undersøkelser, herunder nevrologisk undersøkelse, CT-skanning og blodprøver, som alle var normale. Det eneste de kunne finne var en svært dårlig tannhygiene.

Som ledd i utredning av epilepsi får man foretatt en MR-skanning. Denne viste en unormal struktur i frontallappen. Ut fra bildene mistenkte legene at det enten dreide seg om en spesifikk type hjernekreft eller en cyste. EEG, som er en undersøkelse av den elektriske aktiviteten i hjernen, kunne bekrefte unormal aktivitet i det samme hjerneområdet.

Strukturen lå i det området av hjernen som styrer muskulaturen omkring munnen. Legene hadde imidlertid forventet at strukturen også ville involvere det hjerneområdet som styrer følesansen omkring munnen, da tannpussing i høy grad stimulerer følesansen.

Medisinsk behandling

Til å begynne med forsøkte legene å behandle mannen med antiepileptisk medisin. Etter oppstart av medisinen stoppet de generaliserte krampeanfallene, men den prikkende følelse i ansiktet og armen var der fremdeles.

I tillegg fikk han voldsomme bivirkninger i form av uttalt søvnighet, som førte til at han måtte slutte i jobben sin. Legene forsøkte derfor å bytte pillene med andre typer medisin, men symptomene var der fremdeles.

Hjernekirurgi

Da den medisinske behandlingen ikke hjalp på alle symptomene, ble det besluttet at legene skulle forsøke å fjerne strukturen med kirurgi.

Operasjonen skulle foregå ved hjelp av elektrokortikografi, en type elektrofysiologisk overvåkning hvor det plasseres elektroder direkte på hjernens overflate, etter man har fjernet deler av kraniet. På denne måten kunne legene følge med i de elektriske signalene fra hjernen mens mannen var våken, og sørge for å fjerne alt hjernevevet med unormale signaler.

Ved operasjonen fant kirurgene en fast svulst som de fjernet.

Nettopp fordi de målte de elektriske signalene fra hjernen under operasjonen, kunne de imidlertid se at de unormale elektriske signalene ikke forsvant selv om svulsten var vekk. Kirurgene måtte derfor fjerne noe av hjernevevet som lå ved siden av svulsten, i det området som styrer følesansen omkring munnen. Legenes forventning om at det sensoriske hjerneområdet også var involvert viste seg derfor å stemme.

Hjernesvulsten som kirurgene hadde fjernet viste seg å være en godartet tumor kalt gangliocytom.

Etter operasjon

I dagene etter operasjonen opplevde mannen nedsatt kraft i tunga, som varte noen dager. Utover dette hadde han ikke lengre noen nevrologiske problemer.

For første gang på 5 år kunne han børste tennene sine uten å miste bevisstheten. Faktisk opplevde han overhodet ingen symptomer ved tannpussing lenger. Mannen var blitt helt frisk.

Ved oppfølging 2,5 år etter operasjon hadde mannen fremdeles ingen nevrologiske symptomer. Tannpussing var nå blitt en helt normal hverdagsrutine.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer