Hovedsymptomet på epilepsi, er epileptiske anfall. Et epileptisk anfall er et uttrykk for en forbigående forstyrrelse av hjernens normale funksjon – de normale elektriske signalene mellom hjernecellene blir forstyrret av unormale elektriske utladninger. Det finnes ulike former for anfall, som deles inn i to hovedgrupper.
– Epileptiske anfall er forbigående forstyrrelser i hjernens signaler. Dersom forstyrrelsen foregår i hele hjernen, kalles det generaliserte anfall. Dersom forstyrrelsene foregår i et begrenset område i hjernen, kalles det fokale anfall, sier Henrik Peersen, generalsekretær i norsk epilepsiforbund.
LES MER: Dette er epilepsi: Symptomer og behandling
Generaliserte anfall
Generaliserte tonisk-kloniske anfall (GTK-anfall) gir de mest dramatiske anfallene, som de fleste forbinder med epilepsi. Anfallet starter med at kroppen blir stiv, og man mister bevisstheten. Det er vanlig med pustestopp, og personen kan bli blek eller blå i ansiktet. Noen kan fråde rundt munnen.
Etter 10-20 sekunder vil anfallet gå over i den kloniske fasen, hvor man ser rykkvise bevegelser som assosieres med epilepsi. Det kan oppfattes som kramper. Musklene spennes og slapper av i takt, og ansiktsfargen kan bli rødlig. Etter et slikt anfall vil personen vanligvis være helt utslitt, og derfor ha behov for ro og hvile.
Fokale anfall
Fokale anfall er anfall som starter i et cellenettverk som er begrenset til den ene hjernehalvdelen. Symptomer avhenger av hvilket cellenettverk som er involvert, og vil dermed utarte seg svært forskjellig fra person til person.
Fokale anfall kan starte med en rykning i en hånd, en rar følelse i benet, en underlig smak, lukt eller sug i magen. Noen har også psykiske symptomer slik som angst, latter eller hallusinasjoner. Man kan få fokale anfall med bevart bevissthet eller med nedsatt bevissthet. Ofte kan det være vanskelig for personer som ser et slikt anfall å forstå at dette er epilepsi.
Epilepsi-identifikasjon
Personer som har epilepsi kan velge å merke seg med epilepsi-identifikasjon. Det finnes både armbånd, pussemerker til mobil/nettbrett, deksler, identitetskort, refleksbrikker, pins og kapsler.
– Det er viktig å vise at man har epilepsi, spesielt dersom man er på nye steder og skulle få et anfall. Da skjønner folk raskt hva det handler om, og kan opptre riktig og eventuelt tilkalle hjelp. Mange benytter seg av slik merking, og det er noe vi anbefaler, sier Ellen Molteberg.
Molteberg er overlege ved seksjon for voksenepilepsi og rehabilitering, ved Spesialsykehuset for epilepsi-SSE, Oslo Universitetssykehus.
Spørsmål til legen: Har jeg epilepsi?
Førstehjelp ved anfall
Dersom en person du kjenner får et anfall, og du vet at vedkommende har epilepsi, skal du bare passe på at han eller hun ikke skader seg.
– Sørg for frie luftveier dersom vedkommende har mat i munnen, men ALDRI putt noe inni munnen. Dersom man er utrygg, skal man ringe etter hjelp, sier Molteberg.
Når skal man ringe 113?
Dersom en person man ikke kjenner får et epileptisk anfall, bør man alltid ringe 113.
– Bli værende, og sørg for at personen kommer til bevissthet igjen, sier Peersen.
Norsk epilepsiforbund har satt en sikkerhetsgrense på fem minutter: Dersom anfallet varer i mer enn fem minutter, skal man ringe 113.
– Førstehjelp ved epilepsianfall er ganske enkelt å forholde seg til, det er som regel ikke nødvendig å gjøre noe annet enn å beskytte personen fra skader og se til at personen kommer til bevissthet igjen.
Kilde: www.epilepsi.no
Har du et spørsmål? Send inn spørsmålet ditt til en av våre leger.