Ketogene dietter innebærer et kosthold med høyt innhold av fett, og lavt innhold av karbohydrater. Om man går på en slik diett, vil kroppen produsere ketoner. Fett (ketonlegemer i hjernen) brukes som energikilde istedenfor sukker. Denne dietten virker anfallsdempende for personer med epilepsi, uten at man vet helt hvorfor.
– Dietten har dokumentert effekt hos barn. Vi ser at en del voksne får effekt av dietten, derfor tilbyr vi det som behandling også for voksne, sier Magnhild Kverneland, klinisk ernæringsfysiolog ved Spesialsykehuset for epilepsi, Nevroklinikken, Oslo universitetssykehus.
– Hvorfor fungerer dietten best på barn?
– Dietten ser ut til å ha noe bedre effekt hos barn enn hos voksne, men dette vet vi ikke sikkert. Hvorfor det er slik blir ren spekulasjon. Man kan tenke seg at det er fordi det er ganske stor forskjell på hjernen til voksne og barn. Barns hjerne er mer plastisk og mottakelig for påvirkning, antakelig. Det kan også skyldes at det er forskjell på årsaken til epilepsi hos voksne og barn, sier Kverneland.
Kan få betydelig bedre livskvalitet
Barn som får epilepsi tidlig i livet, kan ha medfødte sykdommer eller syndromer som kan gi alvorlige tilstander. Da kan diett være et godt behandlingsalternativ, ifølge Kverneland.
– Det betyr ikke at de nødvendigvis blir funksjonsfriske, men færre anfall kan gi bedre livskvalitet.
Diettbehandling kan også være til hjelp for voksne som har prøvd flere medisiner, og ikke kommet i mål med behandlingen. Pasienter som har prøvd minst to anti-anfallsmedisiner, for sin type epilepsi, kan få tilbud om diettbehandling, med medisinsk kontroll og oppfølging ved spesialsykehus.
Spesialsykehuset for epilepsi i Sandvika har landsfunksjon for diettbehandling i Norge.
– Cirka halvparten av alle barn som går på ketogen diett får anfallsreduksjon på cirka 50 prosent. En liten andel, under 10 prosent, blir helt anfallsfrie. Dette er ikke godt nok studert hos voksne, men vi antar at cirka én av tre får effekt. Vi vet ikke hvorfor enkelte får så god effekt, og andre ikke, sier Kverneland.
Vanlige bivirkninger
Epilepsi - slik er det å ha fokale anfall
Vanlige bivirkninger ved ketogen diett er forstoppelse eller andre fordøyelsesplager. Om man har refluks, kan den bli forsterket. Slike plager kan ofte reduseres ved å spise mer fiberrik kost, eller ved hjelp av medisiner.
– Ved oppstart av dietten kan man få lavt blodsukker og litt ubehag i form av slapphet og lignende, men disse plagene er forbigående. Under dietten er kroppen i en lav grad av metabolsk acidose. Om man går på dietten over tid kan dette øke risikoen for nyresten og benskjørhet, sier Kverneland, og legger til:
– Det ser ut til at barn kan få litt redusert vekst når de står på ketogen diett. Når behandlingen avsluttes tar de igjen veksthemmingen.
Kverneland forklarer at effekten av dietten må vurderes opp mot mulige bivirkninger.
– Ved alvorlig epilepsi kan dietten bedre livskvaliteten betraktelig. Men det er klart at det kan være vanskelig å gå på diett, spesielt for yngre barn og ungdommer.
Det kan være utfordrende og arbeidskrevende for foreldrene også, men de aller fleste er veldig flinke til å finne gode alternativer, ifølge Kverneland.
Dette undersøker man med EEG
– Dette er ikke en diett vi anbefaler til friske mennesker som ønsker å gå ned i vekt. Det er stor forskjell på denne behandlingen og det som kalles lavkarbodiett. Noen av våre pasienter får økt kolesterol når de begynner på dietten, og da er det viktig å følge opp med kostråd og eventuelt ta i bruk medisiner for å senke kolesterolet. Det krever tett oppfølging.
LES OGSÅ: Vær kritisk til disse fem diettene
Grunner til å slutte med dietten
Det er utfordrende å følge en ketogen diett. Jørn Sibeko, generalsekretær i Norsk Epilepsiforbund, mener at det ofte er fire hovedgrunner til at folk slutter med dietten:
- Utilfredsstillende effekt
- Bivirkninger
- Praktiske vanskeligheter
- Mattretthet
Sibeko understreker at ikke alle opplever at ketogen diett har den virkningen man ønsker. Da er det naturlig at man ikke fortsetter med en slik behandling.
- Bivirkninger kan også bidra til at dietten «koster mer enn den smaker», for å si det slik. Alvorlige bivirkninger skal være sjeldne, men ting som fordøyelsesproblemer, kvalme, vekttap eller vond kroppslukt kan være plagsomt nok. Særlig hvis det vedvarer over tid.
Praktiske vanskelighetene varierer ut ifra hvilken type diett man er på. Noen har strengere «regler» enn andre.
- Man må ha en helt annen oppmerksomhet om næringssammensetningen i maten enn ellers. Noen trenger en del spesialkost og fordyrende elementer i maten, og matlaging kan ofte blir mer tidkrevende, sier Sibeko.
Sibeko understreker at det går an å lage god mat på ketogen diett, men at mange føler at de spiller på et mye smalere register enn de er vant til.
- Når man i tillegg ofte ikke kan spise det samme som folk rundt en, kan jo det også føles forringende for det sosiale elementet i måltidet.
